Bamser som går er levende bamser.
Det var ikke før mange år etterpå at mamma, til min store forskrekkelse, innrømte at det var hun som hadde flyttet bamsen min. Jeg forstod plutselig hvorfor så mange av de litt eldre barna hadde himlet med øynene og ledd hver gang jeg oppspilt fortalte om den spesielle bamsen. Tenk å gjøre noe så ondskapsfullt. Lure barn på den måten. Få meg til å overbevise både meg selv og alle andre rundt meg om at bamsen min kunne gå. Det er litt ondskapsfullt, men hvorfor ikke lyve om en gående bamse når det "finnes" både påskehare, tannfe og julenisse?
Har du noen gode bamsehistorier?
UPDATE: Hahahahahahaha. Mammaen til Kaj ringte og fortalte oss at Kaj var svært kreativ som liten. Vet du hva bamsen heter? Den fikk det orginalet navnet "Gulbamsn." HAHAHA. Huff. Orginalt.
Savner bamsen min jeg... hadde den samme bamsen i 15 år. St.Bernardshund ved navn Lassie som var god å ha som trøstekompis.... Men den kunne ikke gå da.. vel, kanskje den kunne... hvem vet hva bamser gjør når en sover ^^
Fikk en hund fra mammaen min som hadde vært på jobbtur i Canada. Den kunne gå og hoppe baklengs :D Fantastis. Pga min spenstige fantasi, fant æ ut at han va blitt drastisk syk. (Les: Og når man blir syk, må man ta en stor dose med C vitaminer!) Derfor ga æ han så mange C vitaminer igjennom munnen at han stoppet å gå O.o
Her om dagen fant jeg en liten sånn lekekoffert oppe i skapet. Der inne lå tiger-ris-bamsen min Katarina. Hun har sovepose, cd-spiller,sysaker, strikkepinner, vesker, mattebøker, dagbok, sko, smykker i gull og mobiltefon av papir. Gud, hvor jeg elsket den bamsen. Jeg laget et lite liv til henne. En gang skal jeg blogge om alt innholdet i den kofferten, for den bamsen har hele barnerommet mitt, bare i miniatyr.
Søt historie :)
Når jeg var liten hadde jeg en blå bamse som jeg kalte Basse, fordi jeg ikke klarte å si 'bamse'. Hadde den absolutt alltid med meg, og hvis jeg faktisk glemte den var det katastrofe. Husker faktisk at jeg glemte den en gang jeg og mamma skulle i butikken. Var vel 5 år eller noe, en av få ting jeg husker fra den tiden. Plutselig merket jeg at Basse ikke var med meg, og jeg fikk et lite anfall midt i butikken. Hylte og skrek, helt til mamma sa at vi kunne gå hjem og hente han.
Tror historien sier to ting. Jeg var glad i bamsen min, og jeg var en bestemt unge :p
hehe søtt. unger trur på det meste ja. men eg har aldri trudd på noke sånt.. mine foreldre e religiøse, og dermed syns dei ikkje noke om nisser, så eg har aldri trudd på noke sånt rart eg.. alltid vært super realistisk og var ei lita veslevoksen jente då eg var liten.
søt bamse på bilde ;O
Sol hos deg i dag då? her e det heilt fantastisk vær!
Jeg fikk en bamse når jeg var to år, og den hadde jeg med med overalt etter det. Nå er den utrolig slitt :) Besta sydde tilogmed regnjakke til han slik at han ikke skulle bli våt når vi var ute på tur i regnet.
Husker en gang jeg hadde han med på skolen rev en kamerat hodet av han, og da måtte besta sy det på igjen. Jeg drog han til og med etter meg,fordi jeg skulle gå på tur med han i bånd :)
Jeg fikk en nesten lik bamse som du har bilde av, bare at den er hvit. Den fikk navnet Bamsis ;D Fikk den vel på 1.årsdagen min tror jeg :) Den har hengt med meg stort sett i tykt og tynt fra da, til jeg flyttet for meg selv i en alder av 21 ;) Jeg har den fortsatt, men vi er ikke lenger så "close" da:p Bamsis kunne liksom støtte meg gjennom alt, og jeg var heelt overbeviist om at han kunne snakke til meg :p Hehe, glad jeg hadde den bamsen der da jeg var lita :)
Jeg fikk en nesten lik bamse som du har bilde av, bare at den er hvit. Den fikk navnet Bamsis ;D Fikk den vel på 1.årsdagen min tror jeg :) Den har hengt med meg stort sett i tykt og tynt fra da, til jeg flyttet for meg selv i en alder av 21 ;) Jeg har den fortsatt, men vi er ikke lenger så "close" da:p Bamsis kunne liksom støtte meg gjennom alt, og jeg var heelt overbeviist om at han kunne snakke til meg :p Hehe, glad jeg hadde den bamsen der da jeg var lita :)
Jeg satte en gang bamsen min oppå nattlampen min. Det resulterte i en bamse som var brent i baken. Jeg var kjempelei meg i evigheter, og var overbevist om at han var i store smerter. Jeg dyppet den i Sjokade fordi jeg hadde sett på tv at damer som var lei seg alltid spiste noe med sjokolade. Nå er den svart både foran og bak.
Da jeg var liten hadde jeg en Julius-bamse som jeg alltid hadde med meg i senga. Og en dag (eller natt) så snakket plutselig Julius! Helt sant, han lagde sånne apelyder, og jeg ble så redd at jeg kastet han ut av senga og over på andre siden av rommet.
Ingen har vist spesiell forståelse for min skremmende opplevelse med Julius, men jeg lover, han snakka.
altså, påskeharen finnes!! :) søøt bamse:)
Må bare si at til tross for at bamsen min har veldig liten modellerfaring, så klarte han seg veldig bra på photoshooten:D
Han er veldig søt da, kule bilder:)
Tror jeg har hatt bamsen siden jeg var veldig veldig liten (noe som er sykt lenge siden)..hihi..
Tom: jeg har hatt den samme bamsen i 16 år, så nå skal jeg hjem til mor og leite den fram igjen. Jeg savner den. Og, du har helt rett. Hvem vet hva bamsene gjør når vi sover? Det skal jeg forresten lage film av, tror jeg.
Ildri: så for meg en ordentlig hund først jeg, så at den plutselig ikke gikk lenger hørtes veldig groteskt ut. :b
STINEBS: så koselig! Alltid morsotm å finne gamle leker.
Jannekake: Haha, så søtt! Kjenner meg virkelig igjen! Jeg er også en sånn en.
Regine: Seriøst aldri trudd på julenissen? :O Jullenissen har hatt stor betydning i livet mitt. STOR betydning.
I wish: jeg vet hvordan det er, bamsen min har jeg også hatt siden jeg var to! :)
Tonje: Det er så koselig med en yndlingsbamse som på en måte alltid har vært der. :)
Helenus: Hahahha. Stakkars bamse! :b
mariko: jeg tror deg. Jeg tror innerst inne at bamsen min gikk også. helt sant.
Maria: ja, påskeharen finnes! Julenissen også. Jeg mener det. Ja, bamsen er søøt! :)
søtt, du må prøve å finne den igjen ja. Og, bamser kan jo gå. Det er noe alle vet. Tenke, gå, danse og synge.
Jeg er 17 år gammel og har fremmdeles filledukka og bamsen i senga ^^
For en søt bamse! Storesøsteren min hadde en som lignet veldig på din brors bamse..
Jeg nektet å dra i barnehagen når mamma måtte vaske min bamse etter vi hadde vært på sykehuset. Jeg SKULLE sitte hjemme "å holde vakt" mens Kalle var i vaskemaskinen. Jeg skulle også sitte å holde han med selvskap når han hang til tørk etter ørene på klesnoren. Jeg var så sint på mamma som kunne finne på å hive bamsen min i vaskemaskinen som om den var ett annet verdiløst vaskeplagg. Jeg gråt store tårer og nektet å dra i barnehagen. Jeg gråt hver gang jeg hørte snuten (som var av hard plast) slå i veggene i vaskemaskinen, og når senterifuga startet var det som om noen dro hjertet ut av brystet mitt.
Det var en virkelig traumatisk opplevelse, er nok derfor jeg husker den enda.
I ettertid vasket mamma Kalle kun når jeg var bortreist og tilfeldigvis hadde glemt bamsen min hjemme.
Kaj: hahaha. Godt jeg kom inn i bamsens liv, så han får litt modellerfaring! :)
Rindal: så kult! Det liker jeg.
Amanda Josefine: hei, hei, hei. kaj er ikke min bror. Kaj er kjæresten min. :b
Bamsen er da vitterlig meg gul, er den ikke?!:D
Kreativ som få :p
Nååw, søte gulbamsn^^
Hihi x)
Jeg har en bamse jeg har hatt i 16 år nå, og når eks'en min skulle sove oss meg for første gang kastet han den ut av senga, så ble jeg sint og sa '' bobbo blir ellers går du'' tror han ble litt skremt, men hei, hvordan skal man klare seg uten bamse når man har hatt den ved sin side i 16 år? jeg brukte til og med og øve meg på og kysse på bamsen når jeg var liten.
og når bamsen hadde gått seg en tur nektet jeg og sove før han var kommet tilbake, jeg var rett og slett avhengig, og jeg hadde han med på ferier og overnattingsbesøk. Utrolig nok så ligger han fortsatt ved min side! ^^
Unnskyld Drea, jeg er sikker på at jeg leste at det var din brors bamse. Jeg må virkelig beklage, men jeg sitter her å halvsover.. Tror bare jeg skal lukke øynene å komme meg inn i drømmeverden så fort som mulig..
Amanda Josefine: det går helt fint, du! :) Hehehe. Sov godt! :)
så utrolig skjønt at Kaj har bamse :D
jeg mistet bamsen min i barnehagen en gang (les: han var som en ekstra kroppsdel, jeg hadde ham alltid med meg), og jeg var helt fortvilet, og vi satte opp sånne 'mistet'-plakater og alt, og hele barnehagen lette. han var borte i TO grusomme måneder, men så en dag kom det en dame fra rød avdeling og ba meg åpne en skuff med juletre på. og der lå han.
siden har han blitt både brent og mistet nesen sin, haha. oh well.
Min aller første bamse fikk jeg av pappa dagen jeg ble født. Han heter Gulbamse, og har fulgt meg i alle år. Jeg er veldig knyttet til den bamsen, Gulbamse var vennen min (jeg hadde menneske-venner også, helt sant). Jeg pleide å feire bursdagen min sammen med han også, Gulbamse og jeg. Han har alltid ligget i senga mi, til og med den dag i dag. Stian ler litt av meg når jeg setter den inntil puta mi i senga, men jeg tror han synes det er litt søtt også. Er det søtt, eller er jeg merkelig?
Jeg tror ikke jeg har noen spesielle bamsehistorier.
men det er en bamse jeg har hatt siden broren min ikke ville ha den lenger. Tror det var når jeg var baby. Den har i hvertfall vært med meg uansett hvor jeg har vært. Legen satte samme diagnose på bamsen som å meg, når jeg var innlagt på sykehuset. Det var koselig. Jeg likte også å tro at bamsen levde, og den holdt meg i hånden hver gang jeg skulle ta blodprøve eller sprøyte. Da ble jeg modigere (:
Jeg fikk en hundebamse med søstra mi da jeg ble født. Den ble med meg overalt! Jeg måtte ha den for å få sove. En gang vi var i syden fant jeg ikke hunden når vi kom tilbake fra stranden, full krise! På vei ut den kvelden så jeg at den satt i en palme ved hotellresepsjonen.. Vaskedamen hadde tydeligvis dratt den med seg da hun rengjorde rommet. Flaks at vaskedamen var snill å satte hunden i en palme:)
Jeg hadde masse bamser, men likte best koseputa mi jeg;D Jeg pleide å legge den i kjøleskapet før jeg la meg, for jeg likte så godt når den var kald! Men hadde en tendens til å glemme å hente den før jeg hadde sovna, så mamma skjønte aldri hvorfor det alltid lå en pute i kjøleskapet, hihi!
Jeg hadde ganske mangen bamser.. men husker ikke jeg lekte noe særlig med dem. Men jeg samlet alltid på små søte kosebamser =) JEg husker jeg sov med en gul bamse en gang, og bråvåkna mitt på natten da den var batteridreven og laget sånne barnelyder. hehe ;)
åå, så søøt!
Ondskapsfull?? Jeg????
Ondskapsfull?? Jeg????
Jeg har en slik bamse jeg å =)
jeg ble så glad når jeg så bamse bildene på bloggen, fordi det var utrolig fine bilder av bamsen. hihi
jeg hadde en slik poppels bamse som liten, og den kunne man dytte sammen slik at den ble som en liten ball. vanskelig å forklare. men jeg var i allefall skikkelig avhengig av den som liten. Har den sittende i hylla mi.
Har en slik stjernebarna bamse også, jeg har en blå og min søster har en som er hvit.
bamser er utrolig gøy.
Han var da volsomt kreativ i forhold til meg, mine dukke og bamse het og heter i dag Lilledokka og bamsen.
Hehe
