Å skape andres livshistorier på bussen.
Det er da jeg begynner å tenke på hva jeg nettopp har gjort. Jeg har skapt historier jeg ikke vet om er sanne. Jeg har skapt et helt liv for et ukjent menneske, just like that. Det er sånt jeg gjør. Ser på mennesker, og tror jeg kan lese hele livshistorien deres ut av ingenting. Jeg skaper usannheter og løgner om mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Heldigvis vet de ikke hva jeg tenker. Heldigvis vet jeg ikke hva andre tenker når de ser meg. For ja, den tanken har slått meg. Det kan da umulig bare være jeg som gjør sånt. Noen på den bussen tenkte garantert tanker om meg også. Ut av førsteinntrykk. Ut av utseendet. Ut av ingenting. Hjelp. Kanskje jeg bare skal slutte med det? Eller kanskje jeg skal kalle meg ei spåkone, skape fremtidshistorier i stedet for fortidshistorier, og heller ta penger for det?
Det er vel nokså naturlig å gjøre dette. selv om det egentlig er litt tåpelig. Gjør det selvfølgelig selv også. Tenkte faktisk på dette tidligere idag.
Hehe!
Jeg gjør sånt jeg også noen ganger..
Det er litt gøy da! :)
Kan du se dypere meninger i folk enn pent utseende og fine klær så kan du lære om de fremmede. De fleste bare ser og dømmer, det ligger som en refleks. Problemet er at det bare blir diktning slik som du så fint skriver om her :)
Morsomme er å se dypere på dem og lære :)
Jeg gjør også det, jeg syns det er morsomt jeg.
Jeg gjør også det, jeg syns det er morsomt jeg.
Bra innlegg, Drea :-) Er helt lik som deg!
Hehe, kjenner meg igjen. Det er lett å forhåndsdømme folk og jeg gjør det hele tiden. Man får et inntrykk av folk enten man vil eller ei. Men jeg har tatt feil av folk mangemange ganger før, så derfor gidder jeg ikke å totalt forhåndsdømme folk. I allefall ikke før jeg har sett mer av personligheten deres. Æsj, dette ble rotete. JAJA.
Jeg gjør alltid det og. Klarer ikke helt slutte med det heller :P
Jeg gjør sånn der hele tiden. Og jeg klarer ikke å slutte. Jeg skaper livet til en helt total fremmed oppe i hodet mitt og er bombesikker på at det slik han/hun lever, selv om jeg vet at jeg som oftest tar helt feil. Det var det der med forhåndsdømming og fordommer da,gitt... Jeg laget faktisk en film på skolen om fordommer. Jeg burde vite bedre!
Haha, alltid det jeg driver med på vei til skolen om morran.. Når jeg ser de samme folka hver dag danner jeg meg et bilde av dem, og tror jeg på et vis kjenner dem xD
Tror det er helt normalt å tenke, verre med de som roper ut til folk det frste de tenker om de. Satt på bussen med sånne igår, de så på folk som kom inn på bussen og kommenterte dem høyt. Drittunger. haha
Tror det er helt normalt å tenke, verre med de som roper ut til folk det frste de tenker om de. Satt på bussen med sånne igår, de så på folk som kom inn på bussen og kommenterte dem høyt. Drittunger. haha
Hjelp, det der er liksom min "hobby". Jeg tenker at ingen andre uansett kan vite hva jeg tenker, også er det gøy...Men litt skummelt ja, for vi har sikkert som oftest feil om personen.
Jeg bruker også å lage mine egne historier om folk ut fra førsteinntrykket å utseende. Uten at jeg sier det til dem eller dømmer dem. Det er bare mine tanker.. mitt gale hode som leker seg ;)
shit, nå tør jeg aldri å spørre hvor bussen går, mer!
Det er helt vanvittig hvordan tankene løper løpsk :)
Det er jo helt naturlig å komme opp med noen tanker når vi ser nye personer. Men det er utrolig rart at vi dømmer personer sånn ut i fra førsteinntrykket.
Tenk deg at du ser en velkledd pen dame i 40 årene som går på busse, med to store bæreposer i hendene. Hun har en mørk elegant drakt og høye støveletter. Så faller hun.
hva tenker du da?
''Stakkar henne''?
Hva om det kommer inn en dame i 40 årene kledd i en hullete joggebukse og slitt hettegenser. I fjeset har hun dype rynker og store poser under øynene som viser at hun er sliten. Hun bærer også to store bæreposer, og faller i det hun skal gå bak i bussen.
Hva tenker du da?
Kanskje ikke helt det samme som hadde falt deg inn om hun hadde vert damen i første eksempel.
Å dømme noen etter hvordan de ser ut og oppfører seg
er nokk noe vi alle gjør. Kanskje til og med litt ubevist.
Virrvarr har spådd meg i hendene: http://www.virrvarr.net/blog/2008/04/22/skeptikerskolen-del-1-spadomskunst-og-sjarlataner/
Kjenner meg mye igjen av det du skriver her.. Vi liker å skape "livshistorier" av folk vi ser.. Man klarer ikke helt å kontrollere tankene sine av og til :)
Vi er nok alle slik,funderer og dømmer.Sikkert mye ubevisst. Hanne har et godt poeng. Det skumle er jo hva andre sitter å tenker om oss, som du selv sier. Og dessuten gleder jeg meg masse(!) til å se magen din:) God tur til Kreta:))
Du er utrolig flink å skrive :-)
Alle trekker konklusjoner av hverandre. Jeg har ikke noe mot at folk dømmer meg bare ved å se på meg. Verre er det om de dømmer meg etter at de faktisk har snakket med meg eller blitt kjent med meg.
Hvilke førsteintrykk tror du at du selv gir andre når de ser deg?
Tove: det avhenger av så mye. Det avhenger av min dagsform, mitt antrekk, mitt humør, og ikke minst av HVEM som sitter og dømmer. :b
Du har talent til å ordlegge deg :)
Altså, denne jenta. Hun var pen og sånt, så spurte hun om bussen det sto Sentrum på var til sentrum. Jeg hadde sikkert jort det samme for og være 100%sikker:)
wohoy, er du med i denja-reklamen? Frisk smak?
Sofie: ja, jeg har vel egentlig satt dette litt på spissen for å vise hvordan vi alle er og gjør. :)
Maria Nystad: huh, Denja-reklamen? Nei, jeg er ikke med i noen Denja-reklame. :b
Ei der som ligna da, hehe. Måtte bare høre:)
Jeg tror egentlig alle gjør det, fra tid til annen. Jeg vet jeg gjør det, men tenker ikke særlig over det.
Men jeg er både deg og den jenta på samme tid.
Så..godt poeng.
Jeg vil tro alle som sier de ikke forhåndsdømmer juger, for det tror jeg vi alle gjør. Både besvisst og ubesvisst.
Jeg gjør det hele tiden, og i løpet av omtrent 30 sekunder har jeg laget et eget liv til personen.
Jeg gjør det hele tiden, men tror det er helt naturlig. Du er flink til å skrive :)
Kan ikke si jeg ser hele logikken med at hun er veldig usikker og unnskylder sin eksistens ved å spørre bussjåføren om den faktisk skal til sentrum :p
Fin blogg. Endelig en blogg som ikke faller under kategorien "just another blog".
Du er ikke alene om å lage sånne historier, kjenner meg alt for godt igjen. :)
Fin blogg.
Endelig en blogg som ikke faller under kategorien "just another blog".
Du er ikke alene om å lage sånne historier, kjenner meg alt for godt igjen. :)
Therese: men det er det jo heller ikke. :b
Her er det bare snakk om hvor langt vi kan gå å tenke om andre mennesker, uten at vi kjenner dem, av små ting! :) Det er overdrevet og satt på spissen, men et er sånn vi fleste er.
Chrstine: å, takk skal du ha!:) Hyggelig å høre! :)
Åh, noko av det kjekkaste som finst er å sitja heilt i ro på kafe eller andre plassar og studera folk. Det er klart ein gjer seg opp eit slags inntrykk, ofta heilt utan å tenkja over det. :)
Gratulerar med 22 veker, forresten! :)
http://jeanettsoreide.blogg.no/1222781217_30sep2008.html
Eg gjer det der heile tida, og eg angrar likevel med ein gong etterpå. Les det innlegget eg linka til deg. Det har kanskje ikkje AKKURAT med det same å gjer, men det handlar om fyrsteinntrykk :)
Smart innlegg, flinka. I USA var jeg sykt god på å "dømme" familier på tur, fniz. Slemt, men det skjer jo automatisk."Hun er alkoholiker". "Mammaen i familien er død". Slikt. Gøy, men litt lumpent gjort kanskje!
Så artig at du også gjør det!
Jeg fikk i oppgave på et skuespillerkurs å oppservre et tilfeldig menneske på bussen og lage en hel livshistore ut fra førsteinntrykket - utrolig mange rare ting man kan forestille seg bare etter noen få glimt at et fremmet menneske :)
Veldig bra innlegg! Jeg tror mange kjenner seg igjen i dette, jeg gjør i alle fall det. Gjør akkurat det samme som du, og tenker ofte over at andre gjør det med meg også.
Jeg gjør det konstant, og liker det. En av mine favorittsyssler er å sitte å fable om mennesker som flyr forbi i hverdagens tjas og mas, I like it! Bra det er fler.
Man trenger ikke å gå på bussen for å danne seg bilder av mennesker...man kan jo bare lese blogg-kommentarer :o)
skjønner hva du er opptatt av da..
sykt.
haha, var vel å ta litt i kansje?
Kjempe fin blogg! Du skriver bra :)
Du skriver dritdårlig Mariell...
Pleier å gjøre det samme!
Merkelig hvordan førsteinntrykk former vår mening om folk...
Ja, det er kjempe artig :D
Overlevelsesmekanisme kaller jeg det, og gjoer spill av aa leke med aa gjette gleder og sorger, aarsaker og lengsler hos personer jeg aldri vil se igjen.
Jeg gjør også sånn, men samtidig er jeg livredd for at det skal være noen på bussen som leser tankene mine. Tenk deg hvor flaut da!!
ler du av ensomme depressive mennesker? :P
Hm, må si meg litt uenig i dette innlegget. Selvfølgelig lager du deg ett visst bilde av andre personer når de ser dem, men og spørre om en buss skal til sentrum betyr jo ikke akkurat at hun er så usikker?
Og, om hun virkelig var det.. Hva gjør det?
Men, for all del. Bra blogg du har!
Eg elskar å dikta opp livshistoriar til folk!
Fint innlegg.
Å spørre om bussen går til sentrum, betyr ikke at en person er usikker og unnskylder sin eksistens. Det betyr at hun kanskje glemte å se på skiltet der det sto senttrum på. Men jeg skjønner godt hva du egentlig mener. I vårt eget hode danner man seg sine egne historier om folk, også ofte på bussen der man ellers sitter og kjeder seg mens man venter på å komme seg fra A til B. Jeg er selv ofte dømmende på fremmede mennesker og forestiller meg at andre ikke er så flotte og vellykkede som de ved første øyekast ser ut, spesielt de dagene jeg ikke er så fornøyd med meg og mitt selv. Jeg tror dette med hvordan vi "dømmer" andre gjenspeiler seg i hvordan vi har det selv. Er vi selv fornøyde så tenker vi auromatisk at andre er like vellykkede og har fine og like perfekte liv som vi lever. På dårlige dager det motsatte.
Anonym: jeg skjønner selvfølgelig det. Jeg bare forteller om hvordan vi gjør, hvordan vi skaper andres livshistorier ut av ingenting. Jeg mener selvfølgelig ikke at denne jenta unnskylder sin eksistens! Det er bare satt på spissen - hele greia. :)
