Why get married?

Jeg har aldri vært en av de jentene som har sett for seg og planlagt bryllupet sitt allerede som åtteåringer. Jeg har aldri hatt en stor drøm om et svært bryllup med hvit kjole, rosa blomster og hest og vogn og alt annet som blir sett på som veldig romantisk. Jeg har ingen planer om å gifte meg nå heller, og da mener jeg i det lange løp. Jeg kan selvfølgelig ikke si med sikkerhet at jeg aldri kommer til å gifte meg, men jeg kan si at jeg i nåværende øyeblikk ikke ser for meg at jeg noen gang kommer til å bli gift. Hvorfor skulle jeg? Jeg har det perfekt som jeg har det nå, jeg.

Selv mener jeg at det er ganske latterlig å forlove seg når man er seksten-sytten år også, og syns egentlig det er latterlig å forlove seg om man ikke har bryllup i tankene overhodet. Jeg føler mange ser på forlovelse som en pen ring og ekstra status i vennegjengen, og ikke mer enn det. I slike tilfeller blir det for dumt. (Det er selvfølgelig ikke slik hos alle unge som forlover seg, og jeg mener absolutt ikke å tråkke noen på tærne.) Snart forstår jeg heller ikke vitsen med å gifte seg. Før var det mer betydning i det, og dessuten var det litt greit å gifte seg med tanke på rettigheter og sånt. Nå får man rettighetene uansett. Som for eksempel den nye regelen som blir tatt i bruk fra neste år. Da arver samboere med felles barn hverandre automatisk. De slipper altså å være gift for å arve hverandre, og det er jo i grunn veldig greit. Enda en grunn til å la være å gifte seg. Den der skilsmissestatistikken taler heller ikke for bryllup. I går slo tanken meg at min generasjon antagelig er den siste generasjonen hvor det er "vanlig" at besteforeldre har vært gift i mer enn femti år. Min generasjon er antagelig den siste generasjonen som vokser opp med besteforeldre som har levd sammen så lenge de kan huske, og det er egentlig litt trist. Det kommer selvfølgelig til å finnes unntak her også, men at fler og fler par skilles er et faktum. Og statistikken er dessverre økende. 

 Hva syns du om at unge forlover seg, og bryllup generelt?

76 kommentarer

Guro

21.12.2008 kl.12:30

Jeg skal nok gifte meg en gang. Jeg er veldig for tradisjoner og sånne ting, og selv om det kanskje ikke er "noen vits" er det en ting jeg håper jeg får gjøre i livet.Unge som forlover seg er bare latterlig. Hva er vitsen? Ei som gikk iklassa mi på ungdomsskolen forlovet seg i 10. klasse. Det er...ja...latterlig.

Clementine

21.12.2008 kl.12:31

Det at unge forlover seg er sjeldent kult, for det blir ca aldri noe giftemål, og da synes jeg det bare blir fjortisteit og ukult. Useriøst, når det egentlig er seriøst.Giftemål generelt er OK. Kjipt at så mange skiller seg, men jeg kommer helt sikkert til å gifte meg om jeg finner den rette jeg også.

Christina

21.12.2008 kl.12:33

Jeg vil gjerne gifte meg, men en eventuell forlovelse kommer ikke til å skje før om lenge til. Når jeg gifter meg, er det fordi jeg vil leve med den personen resten av livet. Jeg vil være som besteforeldrene våre, som har holdt sammen i 50 år. Jeg skal hvertfall ikke fjortis-forlove meg hver gang jeg har et nytt forhold.

anne marte

21.12.2008 kl.12:39

jeg synes ikke alltid det er mega smart å gifte seg som seksten åring, eller femten for den saks skyld. jeg er femten, å kjenner noen som er forvlova. funker fett for dem. men ikke meg.jag har kjmpe lyst til å gifte meg, men det er jo leeeeeeeeeeenge til.btw, vil ha stor hvit kjole å grønne blomster, ikke rosa xD

mari

21.12.2008 kl.12:40

Jeg skal gifte meg. Forlovet meg i fjor på julaften. Da var jeg 20. Mange ser kanskje på det som ungt, men jeg vet at jeg og kjæresten min skal være sammen for alltid. Vi bor sammen, og vet derfor hvordan det fungerer, og vi har såklart et bryllup i tankene, dato er ikke satt, men det tar vi som det kommer. At man skal dømme alle unge som forlover seg syns jeg blir litt feil. Såklart, tiendeklasse er kanskje litt tidlig, men når man selv føler at det er riktig å forlove seg, og man faktisk har vært sammen med vedkomne en stund, så synes jeg at det er helt okei at man forlover seg, så lenge man ikke gjør det kun for ringens skyld.

Drea

21.12.2008 kl.12:44

mari: det er ABSOLUTT ikke meningen å dømme alle unge som forlover seg. Det ville vært dumt av meg, jeg som er 19 og velger å få barn i så ung alder! :bJeg dømmer ingen som forlover seg overhodet. Alle har selvfølgelig forskjellig syn på det, og jeg bare forteller at jeg ser på forlovelse som ganske unødvendig i mange tilfeller. Det er selvfølgelig kjempehyggelig når to unge mennesker forlover seg, gifter seg og lever sammen resten av livet. Likevel er jeg av typen som sier "man vet aldri hva som kan skje", og føler derfor man aldri kan si med sikkerhet at man kommer til å leve resten av livene sine med en og samme person. Selv om man selvfølgelig vil det i øyeblikket, og virkelig TROR det. (Om man ikke hadde trodd det, hva hadde vært vitsen med å være sammen da?)

Chalten

21.12.2008 kl.12:46

En ting er sikkert, det er uansett uaktuelt å gifte seg før det er like rettigheter for homofile og heterofile. Foreldrene mine er heller ikke gift, så jeg ser ikke helt behovet for å gifte meg jeg heller.

Camilla

21.12.2008 kl.12:46

Helt enig med deg , Andrea :-D

mari

21.12.2008 kl.12:49

Det var godt å høre. Kanskje innlegget mitt virket litt negativt? Var ikke det altså. Jeg elsker å høre andres meninger angående forlovelse. Og det siste du skrev der er kanskje det mest essensielle med det hele. FOlk er kjærester, så sier de at de ikke trordet kommer til å vare. HVORFOR være sammen da? Jeg syns det er utrolig kult at du har valgt å få barn så ungt, og jeg tror du kommertil å bli en kjempebra mamma. Ikke at jeg kjenner deg, men leser bloggen i ny og ne da, vettu ;) Ønsker å få barn ganske ung jeg også.

Drea

21.12.2008 kl.12:53

Mari: tok ikke innlegget ditt negativt i det hele tatt! :) Ville bare passe på at jeg ikke tråkket noen på tærne, for det har jeg ingen rett til å gjøre! :b

Jeg tror det er mange fordeler med å få barn i ung alder, men den diskusjonen kan jeg vel la ligge akkurat i dag! Hihi! :)

mari

21.12.2008 kl.13:02

hehe :) Du er et veldig rettferdig menneske. Det liker jeg. Vi kan ta barnediskusjonen en annen dag. Selvom jeg tror jeg er ganske på din side. :) Ha en flott søndag.

9cko

21.12.2008 kl.13:09

Foreldrene mine er ikke gift, men de har vært samboere og forlovet siden de var 20. De har ingen planer om å bli gift heller. Og det gjelder meg også, jeg skjønner ikke at den ringen på fingeren skal ha noe å si om man elsker hverandre, det er på en måte bare et ekstra hinder om det nå skulle bli slutt en gang.

skypus

21.12.2008 kl.13:15

jeg gidder ikke å bry meg om folk forlover/gifter seg når de er unge, eller ikke. folk får gjøre absolutt som de vil, syns nå jeg :) moren min har for eksempel aldri vært gift, og det syns jeg er helt greit. personlig vil jeg gifte meg en eller annen gang i fremtiden, rett og slett fordi jeg syns bryllup er koselige, også vil jeg ha stor og fin kjole, også vil jeg samle hele familien min på samme sted, også vil jeg at én dag skal handle ekstra mye om meg og min kjære. jeg skal derimot ikke gifte meg i kirken, fordi jeg tror ikke på noe av det kirken står for. jeg vil ha strandbryllup!

MADELEINE

21.12.2008 kl.13:26

Det sies jo at ekteskap ødelegger et forhold. Jeg ville aldri giftet meg eller forlovet meg før jeg følte at det var det eneste rett jeg kunne gjøre og at partneren min var helt enig. Hvis man har det bra som kjærestepar, hvorfor gifte seg hvis man ikke føler en veldig trang til det? Mange har kanskje fått litt angst for det etter å ha sett sex and teh city filmen.Så lenge man har det bra sammen gjør det jo ingenting om man ikke skriver under på at man er sammen. Når den nye arveloven kommer blir det kanskje enda færre som kommer til å gifte seg. Jeg drømmer selvsagt om et bryllup selv, men er det verdt alt for å få det svart på hvit at man er sammen. Det tar mange måneders arbeid å planlegge, sette av penger til det og alt. Man bør virkelig være sikre på at man vil gifte seg når man gjør det. Jeg gleder meg til den dagen jeg virkelig blir sikker på det:) Mamma og stefaren min har vært forlovet siden jeg var 6 år, men enda ikke giftet seg. De har ingen planer om noe stort bryllup, men heller bare gjøre det på en kontrakt, uten masse dilldall og fester.Ha en fin helg, Drea :)

Everydaylove

21.12.2008 kl.13:39

Jeg har som deg DREA aldri sett for meg stort bryllup,marengskjole og rosa roser...Aldri hatt noe behov for å gifte meg.I min familie er de fleste skilt minst en gang! Så hvorfor gifte seg??Vel...Nå er jeg gift. Vært frue i et halvår. Og ejg elsker det!Da jeg møtte mannen min var jeg fremdeles av den oppfatning av å ikke ville gifte meg. Jeg var ikke ANTI,men ikke lysten..men ettersom følelsene utviklet seg og vi fikk Prinsen så forandret også tankene om giftemål seg. Jeg hadde lyst å gifte meg for å gi det ultimate uttrykk for at jeg lovet min mann evig troskap. Et bevis på at det er vi to som hører sammen.Mange sier at så fort man får barn sammen er man koblet til hverandre likevel. Jo det er sant,og det for livet også. MEN man er koblet over barnet,ikke kjærligheten.Når kjærligheten er så sterk synes jeg det er fint å gi et løfte i andre vitners nærvær. Mannen minfridde da jeg gikk gravid med prinsessa og vi giftet oss da hun var ett år. Et ikke så stort bryllup,ENKELT og RIMELIG, en normal kjole,LILLA roser hehe og tapas til middag. Ikke et stort fancy bryllup,mer en fest for kjærligheten;o)Unge som forlover seg er søtt. Hehe...Jeg tror ikke jeg ville lagt så mye i det annet enn at de tror de ønsker å dele livet sammen. Ingenting er mer voldsomt enn tenårings-følelser...*tenker tilbake*

Hannemor

21.12.2008 kl.13:43

Duuu, slipper vi å skrive sånn samboerkontrakt og greier? :)

MADELEINE

21.12.2008 kl.13:45

En venninne av meg (kattepus.blogg.no) og jeg snakket faktisk litt om deg i går, for å spore litt av. Mest om hvor hyggelig det er når du kommenterer tilbake, etter som veldig mange store blogger ikke akkurat gjør det. Måtte bare si det:) Det er ikke alltid man får vite når noen snakker positivt om en!

Drea

21.12.2008 kl.13:46

Everydaylove: hehe, der ser du. Man skal aldri si aldri! :) Jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å gifte meg nå, men som sagt; man vet aldri! :) Folk forandrer meninger hver dag. Godt å høre at du trives som frue! ;) Gratulerer på etterskudd!Hannemor: tja, nå vet jeg ikke helt hva en slik samboerkontrakt går ut på i grunn, så jeg vet ikke. :b Det er vel greit med tanke på deling av ting og tang om det skulle bli slutt og sånt regner jeg med. :)

Drea

21.12.2008 kl.13:53

Madeleine: naw, så koselig av dere! :D Godt å høre også! :) Du har helt rett i det; det er ikke alltid man får vite når noen snakker positivt om en. Det er lettere å få høre de negative tingene. :b

Utvei

21.12.2008 kl.13:53

Jeg synes bryllup er koselig jeg. Men det er en ting som er spesiel, og jeg synes ikke man skal forlove seg uten å tenke på at da skal man faktisk gifte seg. Jeg kjenner noen som forlova seg etter å ha vært sammen 2 dager liksom.. Og hvis man har giftet seg, så burde man være 100% sikker på at du kan være sammen med den personen til du dør.

@Helen

21.12.2008 kl.13:55

Jeg synes det blir feil å forlove seg hvis man ikke har giftemål i tankene som du sier.Jeg forlovet meg når jeg var 18, og giftet meg når jeg var 20. Nå er jeg 23 og vi er fortsatt gift, har ei jente på 12mnd og termin med nr 2 i februar :)Jeg kan ikke garantere at vi holder sammen for evig og alltid og alt det der, men for oss så var det riktig å gifte oss for vår egen skyld. Vi ville erklære vår kjærlighet for hverandre, eller hva jeg skal si :)

Drea

21.12.2008 kl.13:57

utvei: det er det som er problemet. 100 % sikker kan man ALDRI være. Man vet ikke hva som kan skje i fremtiden. ALT kan skje! :)@Helen: så godt å høre! :) Skjønner hva du mener, og gratulerer så mye med både barn, graviditet og giftemål! Jeg har også termin i februar forresten, men det blir nummer 1. :)

Skaprebell

21.12.2008 kl.14:00

Hvorfor gifte seg? For å bevise kjærligheten kanskje? :p Jeg synes ikke det spiller så stor rolle om man er gammel eller ung når man gifter seg. Det viktigste er at man er sikker på at det er det man vil. Foreldrene til bestevennen min giftet seg da de var sytten og nå er de rundt 40, og fortsatt lykkelig gift. Mine foreldre var 30 når de giftet seg, og de er også gift fortsatt. Så det kommer helt an på- om det er smart eller dumt å gifte seg som ung. (:

Utvei

21.12.2008 kl.14:02

Har ingen problemer med å skjønne at det kan være et problem ;)

Silje Helene

21.12.2008 kl.14:07

Jeg og kjæresten min har vært sammen i tre år, men har ingen planer om verken forlove oss eller gifte oss. Om man forlover seg når man er 19 år, føler jeg at ting ikke blir tatt på alvor, for omtrent alle gjør jo det nå til dags. Det er liksom ingen betydning i det å forlove seg lenger. Det er veldig dumt.

kristin

21.12.2008 kl.14:08

jeg synes det er fint at unge gifter seg, men det blir dumt hvis man bare gifter seg for å gifte seg på en måte. Jeg føler at man må være sikre på at man vil leve sammen for alltid hvis man skal gifte seg, mens når man "bare" er i et forhold, kan man finne ut om det er det man vil, og hvis man vet at man vil være sammen for alltid, så er det jo fint å forlove seg, bare for en ekstra bekreftelse eller noe. men jeg synes det egentlig er litt rart at man gifter seg. Det beviser jo ikke noe mer, egentlig. Men å feire kjærligheten er jo fint da.

Anonym.

21.12.2008 kl.14:09

Jeg og kjæresten har forlovet oss, men det er det bare familien som vet. Grunnen er at han skal flytte til høsten for å gå lærling, og blir mye borte. Jeg kommer til å se han veldig sjelden. Derfor gjorde vi det for å vise at selv om vi er langt ifra hverandre, så venter vi på den dagen vi kan flytte sammen og fortsette livet som ett. <3 Det var mer for vår egen skyld. Vi har ikke ringer heller, ettersom en forlovelse for oss er et løfte til hverandre og ikke kan måles i det materialistiske. Jeg fyller straks 18. Grunnen til at jeg holder meg anonym er akkurat fordi det er en hemmelighet. :)

Drea

21.12.2008 kl.14:13

Skaprebell: Hvorfor skal man bevise kjærligheten for alle anre hele tiden da?:b

Hvorfor har vi et så stort behov for å hele tiden bevise noe for oss selv og andre?Utvei: hihi! ;)Siri Helene: helt enig. :)Kristin: jeg tror ikke man kan være hundre prosent sikre på at man vil leve resten av livene sine sammen, jeg. Det er SVÆRE greier, altså! :b Å feire kjærligheten er fint det, men hvorfor gjøre det så komplisert?Anonym: gratulerer så mye til dere! :) Syns det er stilig at det bare er familien deres som vet det, og at dere ikke har ringer. Da blir det noe for DERE, og ikke noe dere vil bevise for alle andre. :) Lykke til! :)

Ida Kristin

21.12.2008 kl.14:15

Jeg er enig med deg. Jeg har heller ikke et stort ønske om å gifte meg, og har aldri hatt det. Skulle det likevel skje at jeg vil det en gang i fremtiden, må jeg være sikker på at det er "den rette". Jeg kan da tenke meg et lite, men stilfullt bryllup..;)

Anonym.

21.12.2008 kl.14:15

Tusen takk! :)

Skaprebell

21.12.2008 kl.14:22

Jeg tror tanken er å bevise kjærligheten til hverandre, ikke andre (:

Marit

21.12.2008 kl.14:24

Jeg er enig med deg og synes forlovelse der begge parter er under 20 år (selv om alder egentlig ikke har betydning, men en 30-åring har mer livserfaring enn en på 17) og kun har vært sammen i et halv år, er teit. Man bør kjenne personen godt, vite både gode og dårlige sider og tåle dem alle. En forlovelse mener jeg er et skritt videre i forholdet. Man har noe som viser at man hører sammen og at dette er riktig. Jeg synes det er greit at personer forlover seg, uten å tenke på bryllup.

Drea

21.12.2008 kl.14:24

skaprebell: hvorfor ikke gjøre det på andre måter da?:) Jeg mener...et svært bryllup er ikke akkurat noe man bare gjør for seg selv. :b

Det er supert å bevise kjærligheten for hverandre, men kan det ikke gjøres på andre måter enn forlovelse og bryllup?:)

Iselin

21.12.2008 kl.14:31

Jeg er forholdsvis enig med deg. Er ikke noe fan av 16-17 åringer som forlover seg, og er enda mindra fan av folk som forlover seg, men som ikke har bryllup i tankene. Hva er da poenget med forlovelsen?! Men likevel mener jeg at man ikke kan uttale seg så generelt som du gjør. Selv er jeg bare 20, og er forlovet. Vi har bryllup i sikte, er godt i gang med planleggingen, selv om det ikke blir før om ett og et halvt år. Men min situasjon er veldig annerledes enn mange andre som forlover seg når de er 20 år. Vi har vært sammen i snart 5 år, bodd sammen i 2 og ett halvt år og har hund, lån og bil sammen. Ja, vi er unge, men jeg vil faktisk påstå vi er eldre enn mange andre på vår alder. Dessuten vil ikke jeg ha samme rettigheter med tanke på at vi ikke har barn sammen. Ikke det at det er derfor vi gifter oss, men bare for å poengtere det, siden du nevnte at samboere med felles barn arver hverandre. Personlig synes jeg bryllup er en fin måte å vise hverandre at man elsker hverandre og vil leve sammen for resten av sitt liv. Hvis man påstår at man aldri vil være med noen andre, hvorfor ikke gifte seg? Det er en formalitet, og trenger strengt tatt ikke koste en eneste krone og så godt som ingen energi. :)

Skaprebell

21.12.2008 kl.14:32

Nei, nå tenkte jeg på et lite bryllup da. Når jeg hører "bryllup" tenker jeg automatisk lite og intimt. Store bryllup er vel bare for å feire at man er gift skulle jeg tro. Det er vel bare den vanligste og enkleste måten å bevise det på. Og det enkleste er ofte det beste.(?) Eller man har kanskje dårlig fantasi og finner ikke på noen annen måte å gjøre det på? Ikke vet jeg, har aldri giftet meg :p

Nina

21.12.2008 kl.14:39

Det er liksom en selvfølge at besteforeldre er gift og det er rart å tenke på at det ikke er sånn for neste generasjon. Det er litt trist egentlig..

Sigrid

21.12.2008 kl.14:45

Jeg tror jeg har lyst til å gifte meg, men mest fordi det er tradisjon.. Men da skal jeg være sikker på at den er en person jeg tror jeg kan holde resten av livet med. Er en person som "planlegger" den perfekte fremtiden, men jeg gjør egentlig bare som det passer meg akkuratt der og da, så det er kanskje litt tidlig å si noe enda :p

Nisse in spe

21.12.2008 kl.14:47

Mente noe av det samme som deg...Men det var innmari koselig da kjæresten fridde og kom med ring etter mange år likevel.Og det viste seg at det følelsesmessig ble litt roligere og tryggere. Gifting...kanskje det også likevel...en gang.Mange tenker at det kanskje er bortkastet å gifte seg, man vet aldri/ kan bli skilt/ " alle skiller seg før eller siden...." Sånn sett er det ikke vits i å måke snø( den smelter før eller siden) , spise( det skal bare passere og ut), ta utdannelse( ikke sikkert jeg får jobb som det)...Det fører uansett til en fin opplevelse, erfaring et slags bånd. Fint med den nye loven, men det er ikke mye romantikk over den, he-he.Burde kanskje vært nye regler ang. adopsjon og ekteskap også. Man kan fint ta vare på et barn og ha et stabilt livsvarig forhold uten å være gift...

meg

21.12.2008 kl.15:03

Mine foreldre er skilt, og jeg har derfor to etternavn (noe jeg aldri har blitt komfortabel med). Nå som jeg har funnet min store kjærlighet og endelig skal gifte oss etter 7 år som kjærester og ett barn, gjør vi det ikke bare for å sette en ramme rundt familien vår, men også for å få samme etternavn, bli familien Hansen liksom. Jeg ønsker ikke at mitt barn skal vokse opp med tre etternavn, da vi begge gjerne vil hete det samme som barnet vårt. Jeg tilhørte også en av de som ikke ville gifte meg i 20 årene, og jeg synes det er veldig riktig! Man forandrer seg enormt mellom 20 og 25, også videre fremover. Hjernen er jo som kjent ikke fullstendig utviklet heller før man er 24 ;) vent nå i allefall til det :D. Selv om vi nok ikke gifter oss like mye i fremtiden, så synes jeg det er en fin tradisjon. Og jeg tror ikke det å gifte seg er noe negativt, men heller at vi velger partnere feil. Jeg tror forsatt på kjernefamilien ;D

Berit

21.12.2008 kl.15:04

Jeg syns ekteskap er fint, men man må væe sikker før man bestemmer seg å bindes for evig.

Mia

21.12.2008 kl.15:25

Synes du har veldig mange gode poeng på bloggen din, du er flink til å formulere deg og det er veldig fint å se at du understreker at du ikke vil tråkke noen på tærne. Selv er jeg 19, fyller 20 i starten på neste år, og er forlovet. Vi forlovet oss 04.12.08, og det var planlagt. For min del var forlovelse det neste skrittet i forholdet. Vi bor sammen, tenker på både bryllup og barn, så for oss føltes det naturlig å forlove oss. Det var en kjempe fin og sterk opplevelse. Han skal mest sannsynligvis i militæret snart, så bryllup blir det ikke neste år i alle fall, men vi har tenkt på det, og driver å planlegger og slikt. Jeg har vært den typiske jenta som har "planlagt" bryllupet mitt siden jeg var 10, og gleder meg masse. Men som du sier, statistikken er skremmende og man kan aldri være sikker på at man skal være sammen for alltid. Men man må ha tro på forholdet, og har man ikke det er det jo ingen vits i å være sammen.

Line

21.12.2008 kl.15:37

Mange føler sikkert at man kommer nærmere hverandre, og får et sterkere bånd vist de forlover seg, og gifter seg. Man føler seg litt tryggere. Men sånn trenger det jo absolutt ikke å være for alle.Men som du sier, mange gifter eller forlover seg i ung alder, uten å helt vite hva det er de gir seg ut på.Selv har jeg lyst til å gifte meg. For meg er det som et bevis på kjærligheten til den jeg eventuelt vill gifte meg med.

mewkid

21.12.2008 kl.15:38

Jeg har aldri hatt lyst til å gifte meg.

Maren

21.12.2008 kl.15:40

Jeg er enig med innlegget ditt Drea; om forlovelse uten tanke på giftemål. Jeg tenker de ringene som blir delt ut av tenåringer ofte er ment mer som løfteringer ("Promise rings"; slike vi ser på amerikanske serier og filmer), enn faktisk en forlovelsering, som i: "vi skal faktisk alltid alltid være sammen". Personlig har jeg lyst til å gifte meg, selv jeg er en av de som sitter med 4 foreldrefigurer og søsken i alle varianter. Selv har kjæresten og jeg en "avtale" om at når vi har vært sammen i 7år, så kan vi tenke på om vi vil gifte oss.. Mest fordi det er da vi begge ferdige med utdanningen og forhåpentligvis er klare for å etablere bo o.l. (Vi har vært sammen i litt over 3år nå og har enda 3-4år igjen med høgskoleutdanning/pliktår i militæret), og litt fordi jeg er såpass overtroisk at jeg tror at 7år vil være det magiske tallet for å vite om en person er 100% riktig for en annen=P Og forhåpentligvis vil jeg føle meg moden nok (da i en alder av 25) til å kunne ta et slikt valg...

Lorraine

21.12.2008 kl.16:09

Jeg har en venninne som forlovet seg da hun gikk i niende klassen på ungdomskolen, da gikk jeg i åttende klasse og syntes dette var dødstøft, og jeg så hvordan vennene løftet henne opp ettersom hun gikk med en ring på fingen og var sammen med en som hadde billappen. Forholdet deres holdt ikke ut så svært mye lenger og nå er hun mor til en nydelig, liten gutt på 16 måneder med en annen mann. Hun sier at hun ser ingen grunn til å forlove seg når hun ikke har planer om å gifte seg i nærmeste fremtid, hun ser tilbake på da hun var forlovet på ungdomskolen og tenker på å dumt det egentlig var.Selv har jeg INGEN planer om å forlove eller gifte meg i den nærmeste tiden. Jeg er bare 17 år gammel og jeg er ikke i noe forhold på toppen av det hele :-P he he. Jeg er litt redd for å binde meg til et menneske som jeg vet at jeg skal være sammen med resten av livet, jeg er for ung til å ta en slik avgjørelse nå, men det er sikkert slik at når du møter den rette vet du det bare ... Jeg skal heller ta det med ro og leve livet, så kanskje det dukker opp en nydelig prins en dag :o :-)

Prinsessen

21.12.2008 kl.16:11

vel. giftemål er jo en ekstra sikkehet. det er ikke bare å flytte fra hverandre, slik som med samboere. om det er barn inni bildet må man være separart i et år, og gå til mekling om man er gift, før man får det opphevet. så jeg absolutt for giftemål om man har barn sammen, og mener seriøst å være sammen hele livet.

Lorraine Engen.

21.12.2008 kl.16:12

Jeg har en venninne som forlovet seg da hun gikk i niende klassen på ungdomskolen, da gikk jeg i åttende klasse og syntes dette var dødstøft, og jeg så hvordan vennene løftet henne opp ettersom hun gikk med en ring på fingen og var sammen med en som hadde billappen. Forholdet deres holdt ikke ut så svært mye lenger og nå er hun mor til en nydelig, liten gutt på 16 måneder med en annen mann. Hun sier at hun ser ingen grunn til å forlove seg når hun ikke har planer om å gifte seg i nærmeste fremtid, hun ser tilbake på da hun var forlovet på ungdomskolen og tenker på å dumt det egentlig var.Selv har jeg INGEN planer om å forlove eller gifte meg i den nærmeste tiden. Jeg er bare 17 år gammel og jeg er ikke i noe forhold på toppen av det hele :-P he he. Jeg er litt redd for å binde meg til et menneske som jeg vet at jeg skal være sammen med resten av livet, jeg er for ung til å ta en slik avgjørelse nå, men det er sikkert slik at når du møter den rette vet du det bare ... Jeg skal heller ta det med ro og leve livet, så kanskje det dukker opp en nydelig prins en dag :o ;-)

Elin

21.12.2008 kl.16:51

Jeg mener det kommer ann på personen. Jeg kjenner ei jente som er forloved (hun er 15 år) og hun vet jeg at hvis hun gifter seg så kommer det til å vare livet ut.Hun er kristen og har enda ikke hatt sex uansett om hun har hvert sammen med den samme i flere år så jeg mener det er forskjell på folk, nå kjenner jeg også ei jente (eks-venninne) som har hvert forlova tre ganger og hun er bare 18. Hun tror jeg ikke tenker over det, hun tror jeg er en av dem som tenker at det er kult å være forlova, hun tenker ikke noe på at det betyr at man kan gifte seg etterhvert! Selv ønsker jeg å gifte meg en dag.Skal jeg gifte meg vil jeg det skal vare livet ut;) Jeg er vel kristen når det gjelder sånt:)

elin rebecca

21.12.2008 kl.18:33

Jeg mener det er litt trist at så mange forlover seg, høres veldig teit ut. Men det at mange useriøse ungdommer gjør det, tar på en måte bort seriøsiteten ved det. Jeg er 19 år og har maange venninner som er forlovet. Kjempe hyggelig er det jo, men hva haster? Jeg vil gjerne forlove meg og gifte meg en dag, men da skal jeg være sikker. Å forlove seg er ikke noe man gjør bare på gøy, det er for å vise at man er glad i hverandre. Og til Elin over her: det er sannelig bra hun ikke har hatt sex, hun er da til og med under den seksuelle lavalder! Og et spørsmål; hvorfor skal man forlove seg når man er 15? Jeg ser absolutt ingen mening med det

May Lene

21.12.2008 kl.18:47

Helt enig med deg, at unge forlover seg er bare latterlig. Jeg har heller ikke noe særlig tro på ekteskap, de fleste skiller seg uansett, inkludert foreldrene mine. Pappa har giftet seg på nytt, og mamma skal gjøre det samme til neste år. Jeg ser rett og slett ikke vitsen i det, jeg. Hvis jeg noengang skal gifte meg skal det være fordi jeg er absolutt sikker på at jeg vil være med den personen resten av livet, og selv da blir det nok mest en symbolsk handling.

Anna. (:

21.12.2008 kl.19:59

Mamma og pappa giftet seg når mamma var 20 og pappa 21. Og i år i Juni hadde de sølv bryllup (Gift i 25 år.)De har også vært sammen siden de var 13 og 14 år.Jeg er glad jeg har foreldre som holder og har holdt sammen i så mange år.Foreldrene mine er fine forbilder for meg når det gjelder kjærlighet.Altså om jeg finner meg noen nå betyr det ikke at vi ikke kommer til å vare livet ut. For de har mamma og pappa bevist at det går så fint ant så.

Gøril

21.12.2008 kl.20:07

Enig i det du skriv æ. Sjøl om æ engang vil gift mæ.å det med at så mange unge forlove sæ.. det e bare teit. virkelig teit. æ går sjøl i 10. klasse, og det e allerede 3 i min klasse som e forlova.. æ trur itj nå på at man kainfinnj den man vil del resten av live sett med i en så ung alder, for det e væl det forlovelse betyr, elr iallfall så e det en ting man gjør før man gifte sæ? eh, det e kanskje nånn tilfella der man finn ein mann vil del resten av livet med i så ung alder, men da bruke man lenger tid enn tia på ungdomskolen t å finn ut det.

Line

21.12.2008 kl.20:14

Jeg har aldri drømt om det store bryllupet med alt mulig til, jeg syns brudekjoler er fint og holder meg der. Jeg er kjempeusikker på om jeg faktisk vil gifte meg, for jeg ser ingen grunn til å gjøre det. Samme om jeg er gift med personen eller er kjæreste og bor sammen, jeg er fortsatt med han... Men jeg vet jo aldri hvordan det blir om noen år, eneste jeg håper på er at jeg fortsatt er sammen med han jeg er sammen med nå og det tror jeg (:Ellers på dette med giftemål og forlovelse, jeg er så LEI, faktisk, av disse som er kanskje like gammel som meg (18) eller yngre driver å forlover seg etter to uker og drar gjerne alle under en kam. MEN samtidig vet jeg VELDIG godt at ikke alle er like, noen er kanskje mer modne og mer klare for det enn andre og noen har kanskje bryllup i tankene.

Line

21.12.2008 kl.20:15

(FORRESTEN! Du med to etternavn, eller noe. Foreldra mine er gift, siden leenge før jeg ble født og jeg har begge etternavna. Jeg liker det jeg..)

Drea

21.12.2008 kl.20:37

Line: hehe, samme her! :) Jeg har også to navn, og mamma og pappa var gift. Men, mamma tok aldri pappas navn, og det liker jeg. Hvorfor skal alltid mannens navn bestemme? :b

Everydaylove

21.12.2008 kl.20:41

Hei igjen...Har tenkt litt på dette jeg og må tilføye litt til;o)Mange sier at de ikke tror på ekteskapet. Hvorfor er det slik? Om et par finner ut at de ikke er ment for hverandre livet ut likevel,vil de ikke finne ut av dette uavhengig av om de er gift eller ikke? Det er like vondt å gå fra hverandre om man er gift eller ikke. Jeg TROR det går litt på det å tørre å hengi seg til kjærligheten. Å TØRRE å tro på dybden i kjærligheten.Og skilsmisser...de kommer alltid,og har alltid eksistert. Nå er det mindre tabu å skille seg, og folk orker ikke jobbe for forholdene sine. Det er synd...Jeg synes det å gifte meg fikk kabalen til å gå opp enda jeg ikke var klar over at en kabal var lagt hehe...Men ejg prøve rikke påstå at ekteskap er noe alle må gjennom altså. Men at man kanskje ikke skal tylle seg inn i en tåke om at NEI,jeg har aldri hatt lyst å gifte meg så derfor skal jeg ikke heller..Da tror jeg at jeg er ferdig hehegod jul da Drea med det flotte mageslottet!

Gunn

21.12.2008 kl.21:31

jeg er så enig! men det er faktisk mange voksne som forlover seg også etter bare 2-6 mnd ,bare for statusen og bare for ringen sin del.syns det er greit når de har vært sammen i noen år og aldri noensinne vil gifte seg,da er det greit å sette en ring på fingeren for å vise omverdenen at "jeg er så godt som gift".

Sabrina

21.12.2008 kl.22:22

Det er faktisk ikke sant, senest for noen dager siden ble det sagt at skilsmissestatestikken har gått nedover igjen. Kanskje folk gruer seg for 2012.

Malene

21.12.2008 kl.23:57

Veldig enig med deg der, Drea. Jeg kan ikke si sikkert om jeg skal gifte meg eller ikke, men skal jeg det så er det langt frem i tid og av en god grunn. Men bryllup og hvit kjole skal jeg ikke ha. Gifteringer derimot synest jeg er et fint symbol :)

Hanne

22.12.2008 kl.00:07

Vet ikke helt hva du mener med unge som forlover seg, men jeg synes man allefall bør være over 18 før man gjør det. De fleste som "forlover seg" før bryter den etter en ukes tid uansett. Ved forlovelse synes jeg at man virkelig bør ha bryllup i tankene - det må jo ikke skje med en gang, men i nærmeste fremtid, eller når økonomien rår. Men jeg har ingenting imot unge som gifter seg, så lenge de er helt sikre. For jeg liker virkelig ikke skilsmisser. Jeg skal gifte meg - den dagen jeg er helt sikker på at jeg har funnet en mann jeg klarer å tilbringe hver dag i resten av mitt liv sammen med.

Silje Rydland

22.12.2008 kl.00:12

Jeg er veldig enig med deg. Får helt sjokk når jeg hører om folk som er forlovet som 17-18åringer. Hva tenker de på? De har jo hele livet foran seg. De er ikke modne nok til å ta slike valg når de er så unge. Man vet aldri hva morgendagen bringer. Har hørt om mange nyforelskede par som forlover seg som unge og bare noen uker senere går hver for seg. Men det jeg også synes er at folk skiller seg for lett. Det er liksom blitt så vanlig at det ikke er noe stort lenger. Virker som voksne skiller seg bare de blir litt lei av hverandre. Hva trodde de? Selvfølgelig blir man lei av hverandre til tider, men det er ingen grunn til å skille seg for det.

Fioljenta

22.12.2008 kl.00:36

Da får jeg komme med et litt annerledes bidrag til denne debatten...Jeg har alltid drømt om bryllup, mann og barn, og jeg har full tro på at det finnes ekteskap som kan vare livet ut. Min teori er at folk har blitt lei av å jobbe med forhold, at de søker spenning og forventer at kjærligheten og forelskelsen skal vare for evig. Klart en vil være forelsket i noen år, og klart det vil føles som en fantastisk tid der en tror en skal holde sammen for evig og alltid. Men så kommer hverdagen, skuffelser, stress, mas og jag, og der får en ikke alltid plass til kjærligheten man engang hadde. Så skilsmisse er eneste utvei.Mine foreldre har nå vært gift i 20 år, og de har sine oppturer og nedturer, men det er aldri snakk om skilsmisse fordi de vet at de er villige til å jobbe med ekteskapet og kjærligheten. De er glad i hverandre, og dersom jeg engang blir så glad i en mann at jeg vil gi meg helt og fullt til ham er det bare ekteskap som gjelder. Jeg er nemlig kristen og har ikke tenkt å ha sex før jeg er gift basert på min religion. Derfor ser jeg heller ikke poenget med at folk gifter seg om de ikke er kristne. For meg er ekteskap en pakt jeg inngår og som jeg ikke vil gå tilbake på ved å skille meg.

Christina

22.12.2008 kl.00:59

Jeg synes at forlovelse skal komme etter at man har vært sammen en stund kanskje prøvd å bo hos hverandre. For min del så ser jeg på forlovelse som en periode hvor man skal se om man greier å jonbbe sammen som partnere for å komme fram til en stor fest hvor man skal gi sitt hjerte til hverandre. Dermed synes jeg heller ikke at man skal vente alt alt for lenge før man gifter seg etter forlovelse. 1 år, kanskje mindre. Spørs hva man trenger. Forlovelse er et symbol på at nå er vi klare til å jobbe tett på hverandre og takle situasjoner slik at vi kan takle dem når vi først gifter oss. Og jeg mener da at før man går inn i den perioden så må man ha vært sammen en stund for ellers takler man ikke det allerede da. Derfor blir det for tidlig å forlove seg i 17-18 års alderen. Da har man jo bare vært sammen i kanskje 1-2 år. Når man er så ung så har man som regle ikke vært sammen siden man har vært 14 år. Man har heller ikke da fått prøvd ordentlig ut å bo sammen, ha tid for seg selv. Man har ikke fått tid til å ha kjæreste i en mer utvokst mental alder. Og det har man ikke som en 17-18 åring. Når man blir 20 så begynner man plutselig å få andre syn over livet. Man er liksom ikke plutselig barn lenger. Derfor mener jeg at man burde minst ha vært sammen i 3 år før man begynner å utforske forlovelse. Forlovelse er ikke noe som skal hastes, ettersom at uansett så skal man jo bo sammen kanskje resten av dems liv. Så det gjør ikke noe om det går 5 år før man tenker at; ja, nå kan vi gå ut på den store prøvelsen om vi klare å gjøre noe stort sammen.Klarer man det så er man jo klar til å gifte seg. Og bryllup elsker jeg. Jeg mener at det er en fest hvor man har mulighet til å vise verden hverandres kjærlighet for hverandre og kunne dele hjerter. Det virker kanskje veldig offentlig men samtidig så er det så personlig. Det er da man skal feire kjærligheten sammen med de andre man elsker og har i hjertet. Og det er ikke før da man slipper virkelig inn den utkårede. De første måneden etter bryllupe virker antageligvis veldig bra, men så må man takle at det kan bli tøffere. De 2-3 første åra er oftest de tøfeste. Det er da man må takle motgang og kunne jobbe sammen. Kommer man over den største kneika uten å gi opp, da kan man komme over alt. Når man først gifter seg, det er da man skal lære å kjenne hverandres sider. Sider man ikke vet helt om fordi de ikke kommer fram før man er gift og man vet at denne personen skal man leve resten av sitt liv med. Og så må man selvfølgelig tenke over sidene personen har fra før av. Vet man at den man gifter seg med har en fortid med å være utro så man man på en måte ta et oppgjør med personen og spørre om han/hun er klar for å gifte seg. For er man en gang utro så er man alltid det. Og kanskje må man beregne at det kan sklis ut. Jeg mener ikke at man skal godta det, men at man skal ta det med en klype salt og be partneren være oppriktig og be han/hun si i fra når behovet er såpass stort. Slik at de kan finne ut av det sammen. Det er en av de tingene man må jobbe med.Noe jeg ikke er helt fan av er å få barn før man gifter seg hvertfall ikke hvis det ikke er helt planlagt. Da blir det ofte at man gifter seg pga barnet og ikke pga av at man elsker hverandre. Det blir på en måte ikke riktig, og man har lettere å skille seg. For man skal plutselig forholde seg til så mange parter. Og det er ikke lett å ha barn oppi den tøffeste perioden av et forhold.Så for min egen del vil jeg vente med å få barn til etter jeg er gift. Og jeg vil gifte meg på de riktige grunnlagene, slik at det vil bli lettere å komme seg over fjell sammen uten at man sklir til hver sin side.Jeg trur at det kan være mulig at man lever sammen lenge om har trua og vil jobbe mot noe bedre. Og så mener jeg at man skal tørre og ta steget videre. Ikke bare tørre å stå på et sted hvor man har det godt. For en dag vil det ikke være så godt lenger.

Ellisif

22.12.2008 kl.02:35

Jeg tror det er aaalt for mange som forlover seg for å kunne gå rundt med ring på fingeren. Jobber på en gullsmedforretning selv, og vet akkurat hvem det er som kommer for å kjøpe ringer. Fjortiss-forlovelser er bare dumt, jeg kjenner selv noen som har opptil 4 forlovelsesringer fra brutte forlovelser! Hva er vitsen med forlovelse da? Fikk en gang høre et argument om at forlovelsen var til for at man skulle bevise sin kjærlighet for hverandre. Kan man ikke gjøre det uten å være forlova? Synes hele forlovelsesbegrepet har mista sin mening... Forlovelsen den tida du trenger på å forberede et bryllup. Hvis jeg forlover meg noen gang, så skal jeg helst gifte meg innen 2 år fra den datoen. Jeg er absolutt for ekteskap, for de det måtte passe. Jeg vil selv ha en borgerlig vielse utendørs, med en heidundranes fest etterpå ;P Og for å kommentere fioljenta til slutt; poenget med ekteskap har ingenting med kristendommen å gjøre! Det er en institusjon som ble innført av samfunnet lenge før kr.dommens tid, av ordensmessige hensyn, og er like mye en pakt mellom to mennesker selv om de ikke er kristne.

Jeanett

22.12.2008 kl.10:01

Orker ikke skrive langt svar, men har nevnt svaret i bloggen min ;) - Jeg er enig i det du sier, ferdig med det :PElsker disse innleggene dine.

The Teller

22.12.2008 kl.11:21

Jeg trives veldig som forlovet faktisk. Jeg trodde aldri jeg skulle gifte meg, for jeg ser egentlig ikke grunnen. Nå har det forandret seg litt, og bryllup blir det med en gang det passer med en ferie for begge. vi skal gifte oss i utlandet, bare vi to. Noe stort bryllup hadde fått meg til å frike. Det er jo kjekt å komme over i en annen skatteklasse da, hehe.Blir også romantisk å si; her er mannen min, jeg er kona hans.

Malin

22.12.2008 kl.14:33

Jeg har vært sammen med samme person i snart 4 år, og vi har vært forlova i 2! Så hos oss har det funka fint :)

Tonje

22.12.2008 kl.21:35

Det er for tidlig å skulle forlove seg og gifte seg i en alder av seksten, sytten. I den alderen vet en ikke hva ekteskap går ut på en gang. Ja, det høres spennende ut, men det er tross alt ment for at det skal vare livet ut. Jeg har selv lyst til å gifte meg, men ikke med det første ^^

Tinayvonne

23.12.2008 kl.00:30

Jeg og kjærsten min vurderer og forlove oss snart. Og jeg er bare 16 år. Han er 20 år da. Så lenge man kjenner at det er riktig så ser jeg ikke at det er noe problem og forlove seg tidlig, men bryllup er en litt annen sak. Og forlove seg er en stor sak det asså, men vis du vet at det er personen du vil ha så ser jeg ikke problemet. Da har dere et tegn på at du er hans og han er bare din :)

Anneerkul

23.12.2008 kl.15:22

Unge mennesker har jo hele livet foran seg, så hvorfor stresse med akkurat dette? Jeg har faktisk drømt om bryllupet mitt siden jeg var fire..

Marthe

23.12.2008 kl.21:32

En forlovelse er for meg noe stort, og ikke noe du bare gjør helt uten videre. Det er jo det som skjer videre som er det viktige, om det er et par måneder frem i tid, eller flere år. I disse dager er det dessverre mange som tar for lett på denne fine tradisjonen. Til slutt tar man ikke forlovelser seriøst lenger.Selv forlovet jeg meg for litt over fem måneder siden, og jeg blir 19 i år. Tidlig, ja - kanskje. Men det var det riktige. Akkurat som du Drea følte det var riktig å få barn nå. Vi har vært ute en vinternatt før, bor sammen, så vi vet hva vi har i vente fremover. Jeg hadde aldri sagt ja dersom det ikke var for at jeg trodde at dette var noe virkelig.

Helle cecilie

23.12.2008 kl.23:57

Hei, selv er jeg 18 år, samboer og forlovet, vi har vært sammen i snart 3 år og forlovet i 2. For oss virket dette en naturlig ting for oss å gjøre, vi hadde selvfølgelig ikke gjort dette om vi ikke hadde følt det. Vi skal gifte oss desember 2012. Og ser frem til denne dagen! Dette med samboer loven, at med felles barn, arver man automatisk den andres verdier ved evnt død, har ikke gått helt igjenom har jeg forstått. Selv har jeg juss, så det blir spennendes å se hva som skjer, men tror ikke denne loven vill gå igjennom. Man skal ikke arve av samboer uansett om man ikke er gift mener jeg!

l0vebug

26.12.2008 kl.02:42

Har vennepar som forlovet seg da di va 18 vert forlovet i 1 år og sammen i 2år nå..for ungt syntes jeg, men det var deres valg og di har hus ilag og har det supert:)herlig å se du svarer folk! virker som en ekte jente du! ikke uten grunn du er øverst på lista:)liker deg!

sjokolade

27.12.2008 kl.21:40

Det jeg synes er patetisk er at folk får barn uten å ha noen planer om å gifte seg senere. Bare få unger med hverandre,så gå hver sin vei etter et par år.

TUvaLUva

28.12.2008 kl.21:06

Jeg har nettopp blitt 15 år. og jeg har lyst til å gifte meg når jeg blir 18 år. trenger ikke å ha stort bryllup, rosa blomster, hest og vogn!Bare skrive under på papirene med noen vitner

Kristine

30.12.2008 kl.16:12

skilsmissestatestikken er horribel, ja. Samboerstatestikken er enda høyere... Ekteskap handler of comittement. Tror du at mennesker skiller seg bare fordi de ble gift? Mennesker går fra hverandre enten de er gift eller samboere fordi de går inn i et forhold uten rett innstilling i de fleste tilfeller. Jeg skal elske min mann i gode og onde dager. Kjærlighet er et valg, ikke basert på følelser, for de følelsene vil forsvinne på veien enten man er gift eller samboere, akkurat som sommeren forsvinner, - og fram kommer vinter. Elsker man likevel, da vil våren komme og disse følelsene vil blomstre igjen. Det er noe vist og vakkert i et ekteskap. Jeg tror på kjærligheten. Kjærligheten faller aldri bort... så da er det bare til å gifte seg!

Skriv en ny kommentar

Drea

Drea

26, Frøya

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits