Out of the blue.
Dette kommer kanskje overraskende - det er ikke så rart, for dette er noe jeg bestemte meg for på mandag. Jeg flytter hele bloggen over til www.drea.se, og jeg slutter dermed å blogge hos blogg.no. Dette har jeg tenkt på ei god stund, og endelig bestemte jeg meg. Grunnen til at jeg velger å forlate blogg.no er enkle. De har endel problemer med servere og oppetid, og dessuten noen andre småfeil som har irritert meg grønn. Blant annet at blogglisten-telleren min forsvinner fra kodene mine helt plutselig. Nå slipper jeg heldigvis slike problemer! Håper dere vil følge meg over dit, for bloggen er akkurat den samme - jeg tar til og med meg alle innleggene jeg har postet her også! See you there. Drea.
Isn't it ironic?
Litt ironisk, hva? Jeg postet nettopp et innlegg hvor jeg klaget høylydt over dårlig sommerblogging, også har jeg dabbet litt av de to siste dagene selv også. Det er bare en travel uke. Jeg har blitt helt opphengt i noe, og når jeg bestemmer meg for å få til noe så klarer jeg nesten ikke slutte. Jeg klarer ikke ta pauser engang, bortsett fra når jeg må. Vel, nok om det for nå, mer om det kommer i morgen. Da skal nok alt være klart. Forhåpentligvis.
Apropos i morgen. I morgen drar vi på dagstur til Trondheim, og jammen skal vi ikke kjøre dit på fredag også. I helga skal jeg og Vilja på forumtreff sammen med ganske mange andre februarbabyer (og mammaer), og det blir nok morsomt. Dessuten skal vi møte June, og forhåpentligvis får jeg shoppa litt også. Jeg trenger nye gensere. Og topper. Og gjerne en fin sommerkjole også. Og sko. Godt jeg har penger på kontoen ser jeg.
På torsdag skal jeg til tannlegen, for nå har jeg endelig ringt og bestilt time. Da blir det antageligvis borring, for jeg mistenker et hull i høyre hjørnetann. Heldigvis har jeg ikke tannlegeskrekk, så jeg gleder meg egentlig bare til jeg har vært der. Da slipper jeg å tenke mer på det. Forresten; har du tannlegeskrekk? Om du har det; hvorfor? Ciao.
Apropos i morgen. I morgen drar vi på dagstur til Trondheim, og jammen skal vi ikke kjøre dit på fredag også. I helga skal jeg og Vilja på forumtreff sammen med ganske mange andre februarbabyer (og mammaer), og det blir nok morsomt. Dessuten skal vi møte June, og forhåpentligvis får jeg shoppa litt også. Jeg trenger nye gensere. Og topper. Og gjerne en fin sommerkjole også. Og sko. Godt jeg har penger på kontoen ser jeg.
På torsdag skal jeg til tannlegen, for nå har jeg endelig ringt og bestilt time. Da blir det antageligvis borring, for jeg mistenker et hull i høyre hjørnetann. Heldigvis har jeg ikke tannlegeskrekk, så jeg gleder meg egentlig bare til jeg har vært der. Da slipper jeg å tenke mer på det. Forresten; har du tannlegeskrekk? Om du har det; hvorfor? Ciao.
Glemte minner bortgjemt i esker.
Dansende ballerina. Smykkeskrinet til Gina.
Skattekommoden min med gamle "brev".
Utrolig hva gjemte og glemte saker får en til å huske. Små saker kan ha stor verdi. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på da vi assosierte klinelåter på ungdomsklubben og kyssing i skolekorridorene med kjærlighet. Ekte kjærlighet som skulle vare for bestandig. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på overraskelsen vi fikk da dette ikke ble tilfellet, og det ble slutt med den store kjærligheten bare etter få dager. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på hvor smertefullt det i øyeblikket var, på tross av at det ikke var kjærlighet, og at smerten var borte raskere enn halvparten av tiden forholdet varte. Med andre ord; det tok ikke akkurat lang tid. Og sist, men ikke minst; det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på at neste dag dukket den store kjærligheten opp - igjen -, og denne gangen var det helt på ordentlig.
It was just a dream.
I natt drømte jeg mange rare ting. Jeg drømte blant annet at Jørgen, tvillingbroren min, spilte Wanderlust av Nightwish på ei handlevogn! Ja, han brukte handlevogna som instrument, og det lød fantastisk. Jeg aner ikke hvordan han fikk det til, men hele butikken klappet da han var ferdig. Det var helt utrolig. Tenk så kult det hadde vært om han hadde klart det der på ordentlig også, og ikke bare i drømmen min.
Jeg drømte også at jeg stod på en busstopp. Etterhvert kom Atle Antonsen gående langs gangfeltet, stilte seg ved siden av meg på busstoppet og spurte om jeg hadde fyr. Han viftet med røyken, og jeg fant frem lighteren jeg mot all formodning hadde i lomma. Jeg tente siggen hans, men før han rakk å ta et drag tok jeg den rolig ut av munnen hans, kastet den på bakken og trampet hardt på den. Ikke hysterisk, bare veldig rolig og behersket. Med et smil kan man vel si. Ikke med et glis, for jeg var ikke selvtilfreds der jeg stod. Jeg var bare rolig og behersket.
"Hvorfor gjorde du det?" fikk Herr Antonsen frem etterhvert.
"Det er ikke sunt å røyke, men det er jo ikke mitt problem. Den egentlige grunnen? Jeg stod her først."
"Du stod her først?"
"Ja."
"Vet du ikke hvem jeg er?"
"Hva har det med saken å gjøre?"
Stillhet.
"Du kan jo ikke bare gjøre sånt! Det er faktisk lov å røyke her."
"Godt poeng, men som sagt; jeg stod her først."
Så våknet jeg. Jeg tror jeg har en liten rebell inni meg, jeg. En kjendisrebell. En rebell som er lei av at kjendiser slipper unna med alt, og i dette tilfellet røyking på busstoppet. Som faktisk er lov, men svært irriterende for en ikke-røyker. Det var heldigvis bare en drøm.
Å hjelpe når man har muligheten.
I dag tok jeg endelig steget, og gjorde noe jeg burde ha gjort for lenge siden. Jeg meldte meg inn som fastgiver hos Unicef, og gir altså tohundre kroner til Unicef i måneden. Nå, etter å ha sett sultne, magre og syke barn på tv i lang tid, fikk jeg somlet meg til å gjøre noe jeg har tenkt å gjøre lenge. Jeg skammer meg egentlig litt for at jeg ikke har gjort det før, jeg har jo hatt råd, men jeg tror det påvirket meg mye å bli mor selv. Å se at barn lider... vel, det kunne ha vært meg. Det kunne ha vært mitt barn.
Det er snakk om tohundre kroner i måneden, og hva utgjør egentlig det for meg? Ei ussel t-skjorte? En foundation? En parfyme? Det har jeg virkelig råd til ofre for å hjelpe barn som ikke får de samme mulighetene som Vilja. Om du har muligheten syns jeg du også bør droppe den ene t-skjorta, og heller hjelpe noen. Tenk om det var deg.
Det er snakk om tohundre kroner i måneden, og hva utgjør egentlig det for meg? Ei ussel t-skjorte? En foundation? En parfyme? Det har jeg virkelig råd til ofre for å hjelpe barn som ikke får de samme mulighetene som Vilja. Om du har muligheten syns jeg du også bør droppe den ene t-skjorta, og heller hjelpe noen. Tenk om det var deg.
En interessant kampanje.
I dag fikk jeg en veldig interessant mail av Thomas Moen hvor han lurte på om jeg ville bli med på en kampanje i samarbeid med Moeller Electrics. Kampanjen går ut på at jeg mottar produkter derfra som jeg kan skrive akkurat hva jeg vil om her på bloggen. Det blir altså en slags testegreie, hvor jeg helt ærlig sier hva jeg mener om denne type lyssystem. Ja, for det er altså lyssystem i huset dette er snakk om. Høres veldig kult ut spør du meg, for nå har vi bare vanlig lysbrytere her hjemme. Ikke noe særlig fancy med andre ord. Skal bli gøy å se hva Moeller Electrics har å by på! Etter et raskt googlesøk så jeg jo litt av hva jeg kan forvente, og jeg må si at jeg gleder meg. Det blir skoj, og jeg skal selvfølgelig oppdatere dere på hvordan alt går når jeg vet mer selv også. Can't wait! Ciao.
Et innlegg om inspirerende bloggere.
Jeg fikk plutselig en trang til å skrive litt om andre bloggere, jeg. Det som er så gøy med blogging er at man kan se hvor mange fantastiske mennesker det er der ute, og hvor mange sterke mennesker som åpent forteller hva de sliter med. Ja, for sterke mennesker kan også slite. Det er vel kanskje slik at de som sliter litt blir sterkest? Det forundrer meg av og til hvor... jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Hvor... fantastiske og utrolige unge mennesker kan være. Hvor inspirerende de kan være. Ta Sofsen som et eksempel. Ei herlig jente som forteller åpent om hvordan det er å leve med diagnosene ADHD og tourettes, og dessuten det å ha to mammaer. (Selv om det er viktig å understreke at hun også har en far, hihi.) Ei sterk jente som forteller og deler, slik at vi kanskje kan komme oss forbi alle fordommer og meninger vi måtte ha i utgangspunktet.
Eller ta Regine Stokke som et nytt eksempel. Ei sterk og inspirerende jente som må ta opp kampen om liv og død altfor tidlig. Syttenåringen som kjemper mot sykdom. Det er sterkt.
Som nevnt over; det finnes så mange fantastiske mennesker som inspirerer, og det forundrer meg litt hvor utrolig mye sjalusien brer seg, også i bloggverden, når noen utmerker seg. At Regine Stokke har blitt kalt "ei jævla PR-kåt krefthore" sier mer enn nok om den saken. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg syns vi er for dårlige til å skryte av de vi beundrer. Vi er for dårlige til å innrømme at noen fortjener mer oppmerksomhet enn oss selv eller er flinkere enn oss selv. Eller føler vi kanskje at vi er best i alt, og ikke får den oppmerksomheten vi fortjener? "Hvorfor fokuserer media så mye på den jævla PR-kåta krefthora, når jeg sliter så mye med hva jeg skal ha på meg i dag?" Satt på spissen, but still. Føler mange av oss oversett? Legger vi ikke merke til hvor små problemene våre er, i den store sammenhengen? Hvorfor skal alt alltid handle om oss selv?
Jeg kunne nevnt flerfoldige bloggere her, men nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer (Vilja krever oppmerksomhet), og dessuten hadde det nok blitt litt i det lengste laget om jeg skulle ha fortsatt nå. Jeg er likevel interessert i å høre om hvilke bloggere som inspirerer deg? Og hvorfor?
Eller ta Regine Stokke som et nytt eksempel. Ei sterk og inspirerende jente som må ta opp kampen om liv og død altfor tidlig. Syttenåringen som kjemper mot sykdom. Det er sterkt.
Som nevnt over; det finnes så mange fantastiske mennesker som inspirerer, og det forundrer meg litt hvor utrolig mye sjalusien brer seg, også i bloggverden, når noen utmerker seg. At Regine Stokke har blitt kalt "ei jævla PR-kåt krefthore" sier mer enn nok om den saken. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg syns vi er for dårlige til å skryte av de vi beundrer. Vi er for dårlige til å innrømme at noen fortjener mer oppmerksomhet enn oss selv eller er flinkere enn oss selv. Eller føler vi kanskje at vi er best i alt, og ikke får den oppmerksomheten vi fortjener? "Hvorfor fokuserer media så mye på den jævla PR-kåta krefthora, når jeg sliter så mye med hva jeg skal ha på meg i dag?" Satt på spissen, but still. Føler mange av oss oversett? Legger vi ikke merke til hvor små problemene våre er, i den store sammenhengen? Hvorfor skal alt alltid handle om oss selv?
Jeg kunne nevnt flerfoldige bloggere her, men nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer (Vilja krever oppmerksomhet), og dessuten hadde det nok blitt litt i det lengste laget om jeg skulle ha fortsatt nå. Jeg er likevel interessert i å høre om hvilke bloggere som inspirerer deg? Og hvorfor?
I kjøleskapet.
Endelig har butikkene her også fått inn jordbær (som faktisk smaker jordbær, og ikke... noe annet), og vi måtte selvfølgelig kjøpe litt. Og siden 24-melka har blitt sporløst forsvunnet, har jeg erstattet den med Q-melk. For melk må man jo ha (litt) av, og jeg velger heller sjokomelk enn vanlig, kjedelig melk. Men hvorfor forsvant 24? Den var absolutt best, og rimelig sunn i tillegg også, om man i det hele tatt kan kalle sjokomelk sunt. Men nå er det tid for Viljakveldsmat, men det blir nok verken jordbær eller sjokolademelk. Hun holder seg til mammamelk enn så lenge. Ciao.
Vil DU være med?
I samarbeid med Wella har jeg fått lov til å gi dere en invitasjon til presselanseringen av de helt nye Sebastianproduktene. Dette er vårens mest inspirerende presselansering! Befinner du deg i Oslo 28. mai klokken 13.30-14.30 har du altså nå sjansen til å få med deg at designer og stylist Kjell Nordstrøm gir innblikk i filosofien om "Fierce Styling" og "Fearless Hair Fashion". Alt du trenger å gjøre er å sende en mail til Nora Aspengren (nas@Geelmuyden-Kiese.no) hvor du skriver navnet ditt og adressen til bloggen din. Deretter møter du bare opp på Grims Grenka, Kongens gate 5, 0153 Oslo klokken 13.30 på torsdag 28.mai. Greit å gjenta seg selv litt, så du ikke drar dit på feil dag. Jeg skulle også gjerne ha vært der, men det får bli en annen gang. Uansett; enjoy!
It's been a bad night.
Da har jeg fått to bilder til portfolien min, men portfolien var for liten så nå har jeg bestilt en ny. En som er litt større, slik at jeg faktisk får plass til bildene i den. Det er jo en fordel. Jeg burde kanskje bestilt en enda større en, og bestille større bilder også, men jeg lar det bare være. Bildene er tjue ganger tredve, og det får holde. Jeg skal jo ikke bruke dem til så altfor mye enda. Det er jo mest for gøy. Mest for min egen del.
I natt har jeg og Vilja nesten ikke sovet. Hun var snørrete og sutrete, og ville verken sove i sin egen seng eller ved siden av meg. Det er jo litt problematisk, for sove må man jo. Så nå skal vi prøve å sove litt på sofaen begge to. Det trengs, jeg er ruin nå. Senere skal jeg se om jeg orker å kle på meg andre klær enn joggebuksen jeg nå har på, og få med Kaj ut for å ta bilder i regnværet. Om vi orker, selvfølgelig. Vi får se. So long!
The new one. The cool one.
Wohoo! Nå har jeg endelig kjøpt meg ny mobil, og jeg er superfornøyd! Nokia 6555 er utrolig stilig altså. Jeg liker den. Og ikke minst; jeg trenger ikke lenger bli irritert over at knappene på mobilen min ikke hører etter meg, men heller skriver ord som ingen vet hva betyr. Nå kan jeg skrive meldinger uten å bruke fem minutter på å skrive "Hei!", og det er da virkelig en fordel. Nytt nummer også, så til dere som kjenner meg, men ikke har fått med dere nummeret; det står på facebook. Alt står jo på facebook.
På fredag fikk vi mangemangemange bilder i posten, så nå (når Vilja sover) skal jeg sette meg ned og begynne med albummet hennes. Jeg har enda ikke begynt, men i dag skal jeg virkelig gjøre det. Denne gangen mener jeg det. Helt på ordentlig. Kan vel kanskje begynne med å velge ut bildene som skal brukes, for jeg kan jo ikke bruke alle. Da er jo albummet fullt, og det før hun er fylt fire måneder. Det blir jo litt...ensformig. Well, better start, for nå ser jeg to armer i full bevegelse i vugga. Vi får se hva jeg rekker. Ciao!
På fredag fikk vi mangemangemange bilder i posten, så nå (når Vilja sover) skal jeg sette meg ned og begynne med albummet hennes. Jeg har enda ikke begynt, men i dag skal jeg virkelig gjøre det. Denne gangen mener jeg det. Helt på ordentlig. Kan vel kanskje begynne med å velge ut bildene som skal brukes, for jeg kan jo ikke bruke alle. Da er jo albummet fullt, og det før hun er fylt fire måneder. Det blir jo litt...ensformig. Well, better start, for nå ser jeg to armer i full bevegelse i vugga. Vi får se hva jeg rekker. Ciao!
I don't know about yours, but my life is a...
Jeg skal ikke preke om hvor farlig røyk er, at hver eneste sigarett forkorter livet med mellom syv og et halvt og ti minutter. Jeg skal heller ikke nevne at tjuefem prosent av dødsfallene av hjerteinfarkt kunne vært unngått hvis røyking ikke forekom, og at det er nær tre millioner mennesker som dør av røykesykdommer for tiden. Det vil si at en milliard mennesker vil dø av røyking i løpet av dette århundret, men det skal jeg jo absolutt ikke si noe om. Jeg skal ikke påpeke at nikotin er et av de farligste stoffene som finnes, og heller ikke at nitti prosent av alle tilfeller av lungekreft skyldes tjæren i tobakksrøyk. Jeg skal absolutt ikke råde deg til å slutte å røyke, for det er jo så sosialt og fint og godt. Den kler deg jo så godt, den er jo på en måte bare så deg. For all del, ikke tenk på at menneskene rundt deg også får i seg giftstoffene du puster inn med glede, og har forhøyet sjanse for å dø tidligere enn hva som er ønsket. Føl deg ikke skyldig. Nei, som sagt så skal jeg ikke preke om hvor farlig røyk er, det er jo ingen vits. You've heard it all before.
Jeg orker ikke å tenke ut en god tittel.
Får du ikke lyst på salat nå, så vet ikke jeg...
Salat er ikke bare godt, men det ser fantastisk ut også. Alle fargene. Jeg blir skikkelig glad av dem. Og fetaosten. Jeg blir sendt rett til Hellas med det samme, det er nesten så jeg kan føle den varme sanda mellom tærne, matlukta i gatene og den altfor varme sola som gjør kroppen min rød på et par sekunder. Jeg har veldig, veldig lyst til å ta en liten svipptur innom Hellas i sommer, men det hadde jeg nok ikke orket. Det får bli med en sommer full av gresk salat her hjemme. Det er jo ikke ille det heller.
Det er plutselig kveld igjen. Klokka er bare halv sju, men jeg er faktisk trøtt allerede. Kaj er ute og triller med Vilja, og jeg nyter at det er helt stille. Helt stille. Det har vært litt mye gråting i det siste, og det er ikke gøy å høre på. Jeg syns så synd på den lille jenta mi, hun er jo så liten. Hun finner fremdeles ikke roen, og gråter bare mer og mer før hun sovner. Nå tar det lang tid før vi får roet henne, og siden hun gråter for hver en lille dupp hun tar så blir det jo litt gråting. Jeg blir sliten av å høre at hun er lei seg. Jeg blir sliten av at ingenting jeg gjør hjelper, og jeg blir sliten av å føle at jeg i blant ikke strekker til. Det hører jo med, så det er ikke meningen å klage altså. Jeg var forberedt på at det kom til å bli noen tunge dager. Jeg var forberedt på å bli sliten. Og nå er jeg altså det. Sliten. Jeg er heldigvis overbevist om at ting snart blir bedre - det blir de jo alltid.
Å være dum for moro skyld.
Det er når man står opp tidlig at man skjønner ting. Det er i alle fall slik med meg. Eller det kan være tilfeldig, for tilfeldig kan jo ting alltid være. Men i dag begynte jeg å tenke på dette med å være dum for moro skyld. Å være dum for å ha et image å støtte seg til, en personlighet som huskes og bare for at det er... søtt. De fleste av oss jenter sitter vel og himler med øynene nå, og tenker: "det er vel ingen som later som de er dumme, i alle fall ikke jeg.", men sannheten er at det er det, og alle vi som himler med øynene vet det. Både jeg, hun, hun og hun og hun (peker på mange jeg vet om eller kjenner) har vel en eller annen gang blitt glad av å spille dum. Ja, for man får faktisk oppmerksomhet som dum. Mer enn om man er smart, kanskje. Det vil jeg tro i alle fall. Jeg vil jo ikke tro det, men jeg gjør det allikevel. Bare for at jeg virkelig tror det er sånn. Og det er jo ganske dumt, og absolutt ikke morsomt.
De fleste av oss blir glade når folk legger merke til oss. Vi vil bli sett uten å måtte stå naken på torget med et flagg som det står "jeg har klamydia" på. For da blir man jo virkelig sett, på alle slags mulige måter. Vi vil jo helst slippe slike stunt, men vi vil jo bli sett! De smarte er bare smarte, de. De dumme derimot - de er herlige. Søte. "Jeg trodde Paris var et land i Australia, jeg". "Naw, så søt hun er! Hun trodde Paris var et land i Australia, hun. Naaw." Så ler man. Ikke av henne, men med henne. Alle smiler, alle er glade. Den smarte jenta sitter på første rad i klasserommet, men blir likevel ikke sett. Hvilket århundre lever vi i igjen?
(Før man (jeg) blir bombadert med sinte kommentarer om at det er fullt mulig å både være smart og populær; jeg vet det. Mange er både smarte og populære. Jeg snakker ikke om alle, jeg snakker ikke så bokstavlig og jeg snakker ikke nødvendigvis om deg. Poenget er vel at vi ofte føler oss litt truet av eksepsjonelt smarte mennesker.)
De fleste av oss blir glade når folk legger merke til oss. Vi vil bli sett uten å måtte stå naken på torget med et flagg som det står "jeg har klamydia" på. For da blir man jo virkelig sett, på alle slags mulige måter. Vi vil jo helst slippe slike stunt, men vi vil jo bli sett! De smarte er bare smarte, de. De dumme derimot - de er herlige. Søte. "Jeg trodde Paris var et land i Australia, jeg". "Naw, så søt hun er! Hun trodde Paris var et land i Australia, hun. Naaw." Så ler man. Ikke av henne, men med henne. Alle smiler, alle er glade. Den smarte jenta sitter på første rad i klasserommet, men blir likevel ikke sett. Hvilket århundre lever vi i igjen?
(Før man (jeg) blir bombadert med sinte kommentarer om at det er fullt mulig å både være smart og populær; jeg vet det. Mange er både smarte og populære. Jeg snakker ikke om alle, jeg snakker ikke så bokstavlig og jeg snakker ikke nødvendigvis om deg. Poenget er vel at vi ofte føler oss litt truet av eksepsjonelt smarte mennesker.)
Siluett og portfolio.
1. Meg. Eller rettere sagt siluetten min. 2. Min nye portfoliomappe.
Vi har også ryddet og vasket litt rundt omkring i huset i dag, og jeg må innrømme at det er like kjedelig som alltid. Jeg har ikke blitt noe flinkere til sånt, selv ikke etter at jeg ble mor. Jeg trodde vel strengt tatt ikke at husmoren som er gjemt dypt, dypt, dyyypt inne i meg skulle finne det for godt å hoppe frem og si "tjoho, her er jeg!" heller, men... Litt forbedring hadde jeg kanskje ventet. Sånn helt av seg selv. Men som Rotmo sier; det e itjnå som kjem tå sæ sjøl. Tydeligvis har han rett. Men nå skal jeg vaske soverommet, deretter redigere bilder av Viljasøta. BIldene kommer selvfølgelig her også - etterhvert. Noen av dem i alle fall. Kan jo nesten ikke la bloggen bli slik jeg lovte at den ikke skulle bli; en blogg bare om baby, gulp og bleieskift. Det er vanskeligere enn jeg trodde. Ciao.
Kommentargodkjenning.
Nå er jeg smålei av kommentarer fra en eller annen "Petter" som skriver at Britney Spears er død, jeg er smålei av kommentarer fra anonym hvor det står "se meg runke!" med en fancy link som bare kåte fjortenåringer orker å trykke på, og jeg er smålei av kommentarer som bare reklamerer for sin egen blogg eller annet tullball jeg ikke vil reklamere for uten å bli spurt. Nå høres jeg kanskje sint og bitter ut, men come on. Hvorfor orker dere? Jeg orker i alle fall ikke trykke inn på linker fra verken Petter eller anonym, og jeg får ikke akkurat superlyst til å besøke bloggen din om alt du skriver er "Besøk bloggen min og kommenter!" heller. Det er ikke et bra triks. Derfor har jeg nå bestemt meg for å godkjenne kommentarer før de publiseres. Utrolig teit, utrolig irriterende og det burde være utrolig unødvendig, men nok er nok. Sådetså. Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg orker denne godkjenninga, men jeg prøver det i alle fall. Syns du jeg er streng nå?
Dagen i dag har vært en god dag, mye bedre enn i går. Jeg er fremdeles litt trøtt og sliten, men har slappet av totalt i dag. Vilja har grått mindre før hun sovner etter at jeg bestemte meg for å sette på rolig musikk til henne, så det skal jeg fortsette med. Jenta har allerede god musikksmak! Fantastisk. Forhåpentligvis fortsetter hun å gråte mindre også. I kveld er det egentlig babysvømming, men vi får se an timingen. Går det, så går det. Går det ikke, så dropper vi det. Jeg orker ikke stresse med en rasende Vilja i garderoben slik som sist. Det var fælt. Nå snart skal vi spise Pitapizza (vår nye middagsfavoritt). Ciao, ciao.
Dagen i dag har vært en god dag, mye bedre enn i går. Jeg er fremdeles litt trøtt og sliten, men har slappet av totalt i dag. Vilja har grått mindre før hun sovner etter at jeg bestemte meg for å sette på rolig musikk til henne, så det skal jeg fortsette med. Jenta har allerede god musikksmak! Fantastisk. Forhåpentligvis fortsetter hun å gråte mindre også. I kveld er det egentlig babysvømming, men vi får se an timingen. Går det, så går det. Går det ikke, så dropper vi det. Jeg orker ikke stresse med en rasende Vilja i garderoben slik som sist. Det var fælt. Nå snart skal vi spise Pitapizza (vår nye middagsfavoritt). Ciao, ciao.
Torsdag 15:33.
I dag er jeg kjempetrøtt, og har nettopp sovet en liten dupp på sofaen. Jeg er temmelig sliten i dag. Det bare er en sånn dag. Heldigvis har jeg ingenting jeg er nødt til å gjøre i dag, så smykkene til shoppen får vente. Hele shoppen får faktisk vente, jeg orker ikke pakke pakker, jeg orker ikke sjekke mail, jeg orker absolutt ingenting. Jeg tar litt fri i dag. Det jeg derimot har gjort er å lage ny header. Ganske så inspirert av den forrige, men med litt mer farger. Syns den ble grei, men den skal uansett byttes ut til sommeren. Da er det tilbake til vannmelon eller jordbær, like in the old days! (Om noen i det hele tatt husker jordbærheaderen eller vannmelonheaderen min, det begynner jo å bli en stund siden...) Nå er det middagstid straks, for å ikke snakke om Home and Away. Latterlig dårlig og forutsigbar serie jeg bare må se. Ciao!
Behind the scenes...
Foto: Stian Vatn. (Han tullingen som holder reflektoren på bildet.)
Et bilde fra i dag. Slik så det altså ut. Ah, så gøy det var! I morgen bestiller jeg studioutstyr til mitt eget studio. Nei, jeg tuller ikke, men det er selvfølgelig ett lite problem. Nei, det er ikke så veldig lite heller, det er et ganske så betydningsfullt problem. Jeg har jo ikke plass til et studio her hjemme. Derfor trenger jeg å finne et annet lokale å ha det i, men det er absolutt ikke lett. Jeg leter fremdeles, så om du vet av noe på Frøya; let me know! Hadde vært veldig... nei, mer enn veldig greit. Nå skal jeg se litt mer på bildene fra i dag, og snart skal jeg sove. Jeg er faktisk helt utslitt. God natt!
Requiem for a dream.
I dag fikk jeg denne filmen i posten. Yndlingsfilmen min. Tror jeg. Den er i alle fall utrolig fæl, skremmende, ekkel, trist, virkelighetsnær og bra på samme tid. Jeg gråter sjeldent av filmer (det er jo bare på film), men da jeg så denne for første gang kunne jeg ikke noe for det. Tårene trillet. Den er så fæl. Jeg grugleder meg til å se den igjen. Da skal Kaj holde rundt meg, tørke tårene mine og forsikre meg om at dette også er, tross alt, bare en film. Selv om det antagelig hender slike ting i virkeligheten også. Fælt å tenke på. Grøss. Om du ikke har sett denne filmen så anbefaler jeg deg å se den. Den er sterk.
Det gikk forresten veldig greit på jobb i går. Jeg savnet Vilja utrolig mye, men da var det jo bare veldig godt å komme hjem igjen også. Det var lite mennesker som tok seg turen til bassenget i går, så jeg satt i grunnen bare å så på de hårete leggene mine. Eller... de er faktisk ikke så veldig hårete, på tross av at det er...jeg tenker... utrolig lenge siden jeg barberte dem sist. Jeg har rett og slett sluttet å barbere leggene på vinterstid, jeg. Hva er poenget? Hadde jeg hatt meterslange og mørke hår hadde jeg nok gjort det, men siden jeg har lyse, korte og tynne hår som verken stikker hull på dynetrekket eller skraper opp leggene til Kaj, så lar jeg det bare være. Kall meg urkvinne om du vil, I don't care. Lenge leve ytringsfrihet... Eller noe.
Det gikk forresten veldig greit på jobb i går. Jeg savnet Vilja utrolig mye, men da var det jo bare veldig godt å komme hjem igjen også. Det var lite mennesker som tok seg turen til bassenget i går, så jeg satt i grunnen bare å så på de hårete leggene mine. Eller... de er faktisk ikke så veldig hårete, på tross av at det er...jeg tenker... utrolig lenge siden jeg barberte dem sist. Jeg har rett og slett sluttet å barbere leggene på vinterstid, jeg. Hva er poenget? Hadde jeg hatt meterslange og mørke hår hadde jeg nok gjort det, men siden jeg har lyse, korte og tynne hår som verken stikker hull på dynetrekket eller skraper opp leggene til Kaj, så lar jeg det bare være. Kall meg urkvinne om du vil, I don't care. Lenge leve ytringsfrihet... Eller noe.
Wednesday 20:47.
Sola er på vei ned, og det er i grunn jeg også. På sofan altså. I dag har vi handlet inn til påske, og vi var ikke de eneste på butikken for å si det sånn. Så mye folk er det sjelden på butikken samtidig. Det blir slik bare i ferier. Feriehysteri kalles det. Hamstring av god mat og drikke, for alle tror jo at tre dager er enormt lang tid, noe det ikke er, og må derfor handle inn nok. Butikkene åpner jo ikke før på lørdag. Nok. Det kan nesten høres ut som om det er liv og død vi snakker om. Vi må ha nok mat, slik at vi klarer oss frem til lørdag. "Har vi husket alt? Trenger vi kaaaanskje en pose med sjokolade til? Eller brus? Husket du øl? Hva med middag, herregud, middag! Holder tre kilo kyllingkjøtt, eller? Å nei, vi må nok ha mer av dette. Og dette. Og litt mer kattemat, man vet jo aldri..."
Jeg sitter her med en vond ankel, uten å helt vite hva jeg har gjort for å få den slik. Jeg tror jeg har forstrekt en muskel eller noe, men fy satan (kan man skrive sånt?) hvor vondt det gjør. Altså, vi snakker ikke fødselvondt, men... vondt. Totalt uinteressant, jeg vet, men jeg bare følte for å nevne det. Nå skal jeg se fotball (i dag også), og jeg håper jeg får se Chelsea knuse Liverpool. Det er ikke ofte jeg heier på Chelsea altså (typ nesten aldri), men i kveld hadde jeg ikke blitt lei meg om det ble borteseier. Ha en fin kveld. Ciao.
Jeg sitter her med en vond ankel, uten å helt vite hva jeg har gjort for å få den slik. Jeg tror jeg har forstrekt en muskel eller noe, men fy satan (kan man skrive sånt?) hvor vondt det gjør. Altså, vi snakker ikke fødselvondt, men... vondt. Totalt uinteressant, jeg vet, men jeg bare følte for å nevne det. Nå skal jeg se fotball (i dag også), og jeg håper jeg får se Chelsea knuse Liverpool. Det er ikke ofte jeg heier på Chelsea altså (typ nesten aldri), men i kveld hadde jeg ikke blitt lei meg om det ble borteseier. Ha en fin kveld. Ciao.
A pink bracelet.
For et par dager siden fikk jeg dette fine armbåndet i posten. Jeg vant det i en konkurranse hos Therese, og jeg liker det kjempegodt! Herlig rosafarge på kulene. Aw.
God dag! Endelig fredag. Kjærestekos, Viljakos, norske talenter og safarikjeks skal prege fredagskvelden min. Små ting som norske talenter og safarikjeks får meg faktisk til å smile. Jeg elsker slike program, det er så...så typisk fredag. Safarikjeks trenger jeg ikke si mer om, for alle vet jo at det smaker namnam. Jeg gleder meg alltid til fredager. Det er så kos. I helgen kommer farmor og tante på besøk. De har ikke sett Vilja enda, så det blir skikkelig koselig. Jeg gleder meg til å vise henne frem. Men nå er det tid for lunsj. Hugs!
Jeg kan jo ikke spøke med sånt.
I dag er det første april, og jeg skal absolutt ikke komme med en spøk om at jeg slutter å blogge eller noe i den duren. Sånt er jo ikke morsomt. Sjansen for at noen kaster seg ut fra ei bro eller finner frem pistolen på grunn av en slik nyhet fra meg er ganske så stor, så jeg tørr rett og slett ikke. Mine hender skal forbli rene for blod. Jeg er ingen morder.
Utrolig nok har ingen prøvd å lure meg enda heller. Bortsett fra Kaj da, som bare lurte meg på liksom. Han sa at han skulle jobbe tolv timer overtid, men akkurat det var så usannsynlig at han ikke prøvde å lure meg på ordentlig engang. Aprilsnarr er oppskrytt. Det skal i alle fall veldig mye til for at jeg syns en aprilspøk er morsom, og det er ikke på grunn av min mangel på humor. For jeg mangler ikke humor, fortenk. Jeg har humor. I blant i alle fall. Kanskje ikke akkurat nå, for nå er jeg så sulten at jeg kunne ha spist en hel elg. MÅ. HA. MAT. Heldigvis står Kaj på kjøkkenet og lager pitapizza i dette øyeblikk, som den flinke og snille kjæresten han er. Jeg sitter på stua med Vilja i armene, og tørr i grunn ikke reise meg i frykt for å besvime. Jeg har ikke spist nok mat i dag. Fy skamme seg. Men nå klarer jeg ikke skrive et ord til før jeg har spist, alt går bare i surr. Hugs.
Utrolig nok har ingen prøvd å lure meg enda heller. Bortsett fra Kaj da, som bare lurte meg på liksom. Han sa at han skulle jobbe tolv timer overtid, men akkurat det var så usannsynlig at han ikke prøvde å lure meg på ordentlig engang. Aprilsnarr er oppskrytt. Det skal i alle fall veldig mye til for at jeg syns en aprilspøk er morsom, og det er ikke på grunn av min mangel på humor. For jeg mangler ikke humor, fortenk. Jeg har humor. I blant i alle fall. Kanskje ikke akkurat nå, for nå er jeg så sulten at jeg kunne ha spist en hel elg. MÅ. HA. MAT. Heldigvis står Kaj på kjøkkenet og lager pitapizza i dette øyeblikk, som den flinke og snille kjæresten han er. Jeg sitter på stua med Vilja i armene, og tørr i grunn ikke reise meg i frykt for å besvime. Jeg har ikke spist nok mat i dag. Fy skamme seg. Men nå klarer jeg ikke skrive et ord til før jeg har spist, alt går bare i surr. Hugs.
Dagforvirring og supertirsdag.
Nå er det jammen blitt tirsdagskveld igjen også, og da er det snart helg. Haha, tenker du kanskje nå, du kan å spøke og le du, Drea! Men jeg mener det. Det er snart helg igjen, for dagene går så fort at jeg alltid tror det er dagen før dagen det virkelig er. Som for eksempel i dag. Jeg var sikker på at det var mandag, men det er jo tirsdag. Så sannelig. (Nå hørtes jeg ut som en gammel dame.)
I dag er det tirsdag, min yndlingsukedag. Det er så mye gøy på tv! (Nå hørtes jeg ut som en feit, slapp tv-slave.) Og siden Vilja uansett blir veldig, veldig sinna om jeg legger henne fra meg kan jeg liksågodt sitte foran tv'n med henne i armene hele kvelden. Jeg elsker å holde henne når hun sover, og jeg vil jo ikke at hun skal bli lei seg heller. (Nå hørtes jeg ut som en typisk mamma.) Det er tirsdag, og jeg har skrevet saker og ting som får meg til å høres ut som en gammel, feit, slapp, og typisk tv-slavemammadame. Ja, jeg tror det oppsummerte dette innlegget ganske så godt.
Sånn helt forresten på slutten her. June Sundet har en ganske så interessant avstemning på bloggen sin i dag. Hun har satt i gang en bloggkåring hvor det store bloggforbildet skal kåres. Jeg er en av de nominerte, så om du mener jeg er et godt bloggforbilde hadde jeg blitt ekstra glad om du hadde orket å stemme på meg her. Jeg er glad fra før også altså, men da hadde jeg blitt ekstra glad. Og creds til June som kommer på en slik morsom kåring! Nå begynner tirsdagens tv-maraton snart, så nå jeg skal ta meg et glass O'boy og kose meg. (Har mest lyst på kakao, men jeg tar ikke sjansen på å drikke kakao med Vilja i armene. Jeg søler alltid.) Ha en fin kveld!
I dag er det tirsdag, min yndlingsukedag. Det er så mye gøy på tv! (Nå hørtes jeg ut som en feit, slapp tv-slave.) Og siden Vilja uansett blir veldig, veldig sinna om jeg legger henne fra meg kan jeg liksågodt sitte foran tv'n med henne i armene hele kvelden. Jeg elsker å holde henne når hun sover, og jeg vil jo ikke at hun skal bli lei seg heller. (Nå hørtes jeg ut som en typisk mamma.) Det er tirsdag, og jeg har skrevet saker og ting som får meg til å høres ut som en gammel, feit, slapp, og typisk tv-slavemammadame. Ja, jeg tror det oppsummerte dette innlegget ganske så godt.
Sånn helt forresten på slutten her. June Sundet har en ganske så interessant avstemning på bloggen sin i dag. Hun har satt i gang en bloggkåring hvor det store bloggforbildet skal kåres. Jeg er en av de nominerte, så om du mener jeg er et godt bloggforbilde hadde jeg blitt ekstra glad om du hadde orket å stemme på meg her. Jeg er glad fra før også altså, men da hadde jeg blitt ekstra glad. Og creds til June som kommer på en slik morsom kåring! Nå begynner tirsdagens tv-maraton snart, så nå jeg skal ta meg et glass O'boy og kose meg. (Har mest lyst på kakao, men jeg tar ikke sjansen på å drikke kakao med Vilja i armene. Jeg søler alltid.) Ha en fin kveld!
Spring, where did you go?
Nå er det plutselig ikke vår ute alikevel. Det finns ikke snev av vårfølelse i meg lenger, for den forsvant i det regn og haggel pøste ned sidelengs. Det blåser. Det er kaldt. Det er skikkelig grått og trist. Været er som en irriterende og ondskapsfull skapning som vifter med en sjokolade rett foran nesen på et godterisykt barn, for så å røske den vekk og kaste den så langt vekk at det er umulig for barnet å få tak i den. Jeg så sjokoladen; akkurat i det jeg trodde våren var på anmarsj ble sjokoladen kastet vekk fra meg, om du skjønner hva jeg så fint prøver å metaforere. (Metaforere er antagelig ikke et ord engang. Jeg fant det på selv. Det er gøy å skape ord.) For å si det enkelt; jeg trodde våren var her, jeg, men jeg tok sannelig feil. Da får vi vente på våren litt til.
I dag har vi vært på seksukerskontroll med Vilja. Alt gikk veldig fint, så jeg har egentlig ikke så mye å fortelle om det. Vilja smiler mer og mer, og nå har vi nettopp smilt og kost oss masse på gulvet hele gjengen. Men nå må jeg leke butikk litt også. Har noen pakker som må pakkes og sendes i dag. Ha en herlig dag, selv om våren er langt unna!
I dag har vi vært på seksukerskontroll med Vilja. Alt gikk veldig fint, så jeg har egentlig ikke så mye å fortelle om det. Vilja smiler mer og mer, og nå har vi nettopp smilt og kost oss masse på gulvet hele gjengen. Men nå må jeg leke butikk litt også. Har noen pakker som må pakkes og sendes i dag. Ha en herlig dag, selv om våren er langt unna!
Sur sitron og oppmerksomhetssyk hund.
Sitronvann. Nam.
Friday.
Dagen i dag har egentlig gått i ett, og det har vært en veldig fin dag. Mesteparten av dagen har gått med til Vilja (selvfølgelig), og innimellom har jeg også prøvd å få gjort litt småting som må gjøres. Blant annet litt shoparbeid. Jeg har vel egentlig ikke fått gjort så mye som jeg helst skulle ha gjort, men sånn er det når man har ei lita jente som helst vil ligge i armene mine hele tiden. Eller vi kan omformulere det; sånn er det vel når man har blitt ei mor som helst vil ha jenta si i armene hele tiden.
Etter at Kaj kom hjem fra jobb hadde jeg photoshoot med Maria, og det var skikkelig morsomt. Det ble endel stilige bilder om jeg får si det selv. (Og det får jeg jo. Det er jo min blogg.) Det er så gøy å ta bilder av andre at jeg kunne ha gjort det hele tiden. Fikk plutselig en god idè til familiebilder også, så på søndag skal jeg samle familien min for å ta litt fine bilder vi kan henge på veggen. Alle skal være med. Meg, Kaj, Vilja, Sala og Rufus. Herlig. Anyways. Tilbake til dagen min. Etter shooten ble det Norske Talenter og middag, og vips så ble det kveld. Nå er jeg så trøtt at jeg skal finne senga. (Jeg vet hvor den står, så jeg slipper å lete lenge. Heldigvis, for det hadde jeg ikke orket nå.) God natt!
Etter at Kaj kom hjem fra jobb hadde jeg photoshoot med Maria, og det var skikkelig morsomt. Det ble endel stilige bilder om jeg får si det selv. (Og det får jeg jo. Det er jo min blogg.) Det er så gøy å ta bilder av andre at jeg kunne ha gjort det hele tiden. Fikk plutselig en god idè til familiebilder også, så på søndag skal jeg samle familien min for å ta litt fine bilder vi kan henge på veggen. Alle skal være med. Meg, Kaj, Vilja, Sala og Rufus. Herlig. Anyways. Tilbake til dagen min. Etter shooten ble det Norske Talenter og middag, og vips så ble det kveld. Nå er jeg så trøtt at jeg skal finne senga. (Jeg vet hvor den står, så jeg slipper å lete lenge. Heldigvis, for det hadde jeg ikke orket nå.) God natt!
A change for the better.
Jeg må rette en stor takk til June Sundet for denne nye, fine headeren! Den har hun fikset til meg skjønner du, og det var jammen på tide med forandring. Selv har jeg ikke hatt mye tid til å lage en, så det var utrolig greit å få en i mailboksen i dag. Sånn helt plutselig. Nok en gang; tusen takk! Hva syns dere? Gå gjerne innom bloggen hennes og si hva dere mener også. Da blir hun sikkert glad. Hun fortjener all skryt hun kan få. Tenk, så snill hun er! Jeg er glad, glad, glad.
Vel, nå er det fotball på tv'n, så da må jeg nesten følge med litt. Jeg liker jo fotball, men for å være helt ærlig har jeg mer lyst til å se Frustrerte Fruer. Det kommer nok ikke på tale, for Kaj er Liverpoolfan. Jeg er Unitedfan, så jeg driter egentlig i hvordan det går med Liverpool. Jeg bryr meg mye mer om hvordan det går i Wisteria Lane. Noen som vil ha besøk av en stakkars tv-slave? Nei, nei. Jeg får vel bare klare meg med fotball i kveld, da. Eller jeg kan se på Vilja. Ha en fin kveld folkens!
Vel, nå er det fotball på tv'n, så da må jeg nesten følge med litt. Jeg liker jo fotball, men for å være helt ærlig har jeg mer lyst til å se Frustrerte Fruer. Det kommer nok ikke på tale, for Kaj er Liverpoolfan. Jeg er Unitedfan, så jeg driter egentlig i hvordan det går med Liverpool. Jeg bryr meg mye mer om hvordan det går i Wisteria Lane. Noen som vil ha besøk av en stakkars tv-slave? Nei, nei. Jeg får vel bare klare meg med fotball i kveld, da. Eller jeg kan se på Vilja. Ha en fin kveld folkens!
In the city.
God morgen! Nå er vi i Trondheim, og her skal vi være til i morgen. I dag skal vi til Ikea og City Syd. Shopping, hurra! Gøy å være på tur med Vilja. Man blir litt lei av å bare sitte hjemme hele tiden også. Blir spennende å se hvordan det går på shoppingrunde. Tror det skal gå greit. Vilja er fornøyd så lenge hun får mat, hun, og det skal hun da få. Vel, nå stikker jeg. Kommer antagelig tilbake senere i dag med litt bilder. Ha en fin dag da, dere!
Forresten. For de som venter på pakke fra shoppen min; jeg har hatt litt problemer med nettbanken lately, så pakkene blir dessverre ikke sendt før mandag. Beklager så mye, men det er sånt som skjer i blant.
Forresten. For de som venter på pakke fra shoppen min; jeg har hatt litt problemer med nettbanken lately, så pakkene blir dessverre ikke sendt før mandag. Beklager så mye, men det er sånt som skjer i blant.
Sukkerklump.
I natt var jeg i en by laget av godteri. Se for deg en så fargerik landsby at du ikke vet hvor du skal se. Se for deg masse glade mennesker som smiler så bredt at du ikke vet om ansiktene deres er brede nok til å dekke smilene deres. Se for deg karuseller laget av polkastenger. Karuseller som er så pene å se på at du ikke vet om du ville ha spist polkastenger noen gang igjen. Se for deg store og fargerike muffins med melis og bringebær på toppen, så store at du kunne ha brukt dem som hoppeslott, så fargerike og pene at du ikke vet om du ville ha hoppet på dem likevel. Se for deg at det regner tyggiskuler i alle regnbuens farger ned på deg, og alt du trenger å gjøre er å gape, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel i frykt for at det ikke smaker så søtt som det ser ut til å gjøre, for kanskje er det sur nedbør i dag.
Se for deg biler laget av hvit sjokolade med seigmenn som sjåfører. Svære, glade seigmenn. Og seigdamer. Du vil gjerne sitte på, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel, for alle er jo nakne. Se for deg grønne halsdrops vokse på trær laget av brun sjokolade. Se for deg skyer av rosa sukkerspinn og fugler av skumgummi. Se for deg denne fantastiske verdenen. Gå litt rundt i den. Smak på den.
Se for deg at du sakte blir dratt ut av denne landsbyen. Du forsvinner baklengs ut av den, og øynene dine åpnes langsomt. Det tar ei lita stund før du skjønner hva som dro deg ut av denne vakre verdenen, men plutselig kan du høre babygråt. Du setter deg opp i senga. Du ser bort på barnesenga som står i enden av din egen seng, og du har forlengst glemt den herlige godteverdenen du nettopp ble dratt ut av. Du forstår at du ikke trenger noen godteby med karuseller laget av polkastenger eller skyer av rosa sukkerspinn. Du har jo verdens beste og søteste sukkerklump i samme rom som deg. Det er deilig å våkne.
Se for deg biler laget av hvit sjokolade med seigmenn som sjåfører. Svære, glade seigmenn. Og seigdamer. Du vil gjerne sitte på, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel, for alle er jo nakne. Se for deg grønne halsdrops vokse på trær laget av brun sjokolade. Se for deg skyer av rosa sukkerspinn og fugler av skumgummi. Se for deg denne fantastiske verdenen. Gå litt rundt i den. Smak på den.
Se for deg at du sakte blir dratt ut av denne landsbyen. Du forsvinner baklengs ut av den, og øynene dine åpnes langsomt. Det tar ei lita stund før du skjønner hva som dro deg ut av denne vakre verdenen, men plutselig kan du høre babygråt. Du setter deg opp i senga. Du ser bort på barnesenga som står i enden av din egen seng, og du har forlengst glemt den herlige godteverdenen du nettopp ble dratt ut av. Du forstår at du ikke trenger noen godteby med karuseller laget av polkastenger eller skyer av rosa sukkerspinn. Du har jo verdens beste og søteste sukkerklump i samme rom som deg. Det er deilig å våkne.
En fin lørdag full av tanker.
Yndlingskjeksen. Safari. Nomnom.
Jeg har hatt en fin dag i dag. Jeg har tenkt ekstra mye på pappa'n min, og det er bare godt. Jeg har tenkt mye på ham i det siste uansett i grunn, med tanke på alt som skjer nå som han går glipp av. Det er vondt at han ikke får sjansen til å treffe Vilja, men samtidig er det ikke sikkert jeg hadde vært hvor jeg er i dag om ting ikke hadde blitt som de ble. Det er vanskelig å vite hvordan livet mitt hadde vært om det ikke hadde skjedd, og på den måten er det veldig greit å bare akseptere at ting ble som de ble. Jeg har det jo perfekt nå, selv om jeg savner pappa og helst skulle ønske han var her fremdeles.
Men nå skal jeg kose meg med viktige mennesker som jeg virkelig bryr meg om. Kaj og Vilja. Mennesker som skal være her lenge, lenge, lenge. Og Safarikjeks (som ikke blir her så veldig lenge). Namnam. Som sagt; jeg har det godt. Veldig godt.
Men nå skal jeg kose meg med viktige mennesker som jeg virkelig bryr meg om. Kaj og Vilja. Mennesker som skal være her lenge, lenge, lenge. Og Safarikjeks (som ikke blir her så veldig lenge). Namnam. Som sagt; jeg har det godt. Veldig godt.
Wednesday Morning.
Frokosten min i dag. Havregryn med sukker og melk og et stort glass O'boy. Jeg har blitt helt avhengig av ett glass O'boy med masse pulver i bunnen til frokost. Det er så godt å spise opp pulveret som ligger i bunnen med en skje etter at man har snurpet i seg O'boyen gjennom sugerøret. Namnamnam. O'boy er for godt.
I dag var Vilja veldig fornøyd der hun lå på stellebordet. Jeg tok av bæsjebleien, og skulle akkurat til å tørke rumpa da hun begynte å tisse. Samtidig begynte hun også å gulpe. Jeg måtte le litt der jeg stod. Hun så litt skyldbetinget ut, selv om dette selvfølgelig er bare noe jeg innbilte meg. Hun så i alle fall veldig lur ut der hun lå. Jeg tok på ny bleie, og akkurat i det jeg skulle til å ta på buksa hennes kom det jaggu meg masse prompelyder også. Ny bæsj, ny bleie. Igjen. Jeg har hatt en herlig morgen i dag også. Det er ikike noe problem å stå opp klokka åtte når man har et så fantastisk, lite menneske å ta vare på. Hvordan har din morgen vært?
I dag var Vilja veldig fornøyd der hun lå på stellebordet. Jeg tok av bæsjebleien, og skulle akkurat til å tørke rumpa da hun begynte å tisse. Samtidig begynte hun også å gulpe. Jeg måtte le litt der jeg stod. Hun så litt skyldbetinget ut, selv om dette selvfølgelig er bare noe jeg innbilte meg. Hun så i alle fall veldig lur ut der hun lå. Jeg tok på ny bleie, og akkurat i det jeg skulle til å ta på buksa hennes kom det jaggu meg masse prompelyder også. Ny bæsj, ny bleie. Igjen. Jeg har hatt en herlig morgen i dag også. Det er ikike noe problem å stå opp klokka åtte når man har et så fantastisk, lite menneske å ta vare på. Hvordan har din morgen vært?
Puppeprat.
Bilde tatt dagen før dagen.
Nå har vi stått opp. Vilja har vært litt sutrete i natt, og har dessuten bestemt seg for at hun hater den ene puppen min. Det virker i alle fall sånn. Hver gang hun ser den blir hun skikkelig sint, men hun blir rolig med en gang jeg snur den andre puppen til. Yndlingspupp, anyone? Apropos pupper. Jeg har aldri hatt særlig store pupper, men for et par dager siden våknet jeg med de jurene. Jeg mener...wow. Jeg hadde forventet å få større pupper, det er jo rimelig naturlig, men at jeg skulle få tvillingpuppene til Pamela Anderson hadde jeg absolutt ikke trodd. Jeg er sikker på at jeg kommer til å drukne Vilja i dem en dag. Det er faktisk så ille. "Ille" er det vel kanskje ikke, det er litt gøy med store pupper. Hadde de bare vært litt mindre harde og vonde, så. Nå gruer jeg meg bare til å se hvor de ender hen når de blir tomme for melk. Jeg ser for meg pupper hengende helt ned til knærne. Neida. Joda. Neida. Det går nok bra skal jeg se.
Kjærleik er å vilja vel.
Da har jeg tatt meg litt tid til å gjøre annet enn å glane på den to døgn gamle, vakre skapningen jeg har skapt. Det er ikke lett å løsrive seg fra noe så nydelig, men et lite femminutt skal jeg nok klare. Bare for å fortelle litt hvordan det går. Men, først og fremst; tusen, tusen, tusen takk for alle koselige kommentarer! Jeg er målløs. Det betyr mye.
Kan vel kanskje begynne med å fortelle at lille Vilja (det er det hun heter, derfor tittelen) ble født 03.10 den første februar. Hun veide 3600 gram og var 50 cm lang. Akkurat passe stor med andre ord, og hun var selvfølgelig nydeligst i hele verden. Dere skal få se at jeg har rett. Bare vent. Det blir bilder når vi kommer oss hjem igjen. Jeg skal selvfølgelig også fortelle litt mer om hvordan hele fødselen gikk, og hvordan den opplevdes. Men ikke nå. Nå har jeg mest lyst til å løpe opp på rommet igjen, bare for å se at Vilja fremdeles ligger der med armene sine godt rundt seg og sover. Så nå løper jeg egentlig bare. Jeg savner klumpen allerede, så this is it for now. Reiser forhåpentligvis hjem i morgen, så da blir det bilder og hele pakka. Jeg gleder meg ufattelig mye til å vise skrytebilder av jenta mi. Åh, som jeg elsker å kunne si det. Jenta mi. Tenk det. MammaDrea. Det er utrolig.
Kan vel kanskje begynne med å fortelle at lille Vilja (det er det hun heter, derfor tittelen) ble født 03.10 den første februar. Hun veide 3600 gram og var 50 cm lang. Akkurat passe stor med andre ord, og hun var selvfølgelig nydeligst i hele verden. Dere skal få se at jeg har rett. Bare vent. Det blir bilder når vi kommer oss hjem igjen. Jeg skal selvfølgelig også fortelle litt mer om hvordan hele fødselen gikk, og hvordan den opplevdes. Men ikke nå. Nå har jeg mest lyst til å løpe opp på rommet igjen, bare for å se at Vilja fremdeles ligger der med armene sine godt rundt seg og sover. Så nå løper jeg egentlig bare. Jeg savner klumpen allerede, så this is it for now. Reiser forhåpentligvis hjem i morgen, så da blir det bilder og hele pakka. Jeg gleder meg ufattelig mye til å vise skrytebilder av jenta mi. Åh, som jeg elsker å kunne si det. Jenta mi. Tenk det. MammaDrea. Det er utrolig.
Happy Birthday, Bloggen!
Jeg har jo helt glemt å nevne at bloggen har bursdag i dag! I dag er det ett helt år siden jeg begynte å blogge, og det fortjener selvfølgelig litt feiring. Derfor baker jeg boller nå. Nam. (Det finnes alltid en god unnskyldning for å bake boller.) Så skåler vi (med smoothie) for at bloggverden ikke blir kvitt meg med det første. Det kommer garantert til å bli noen år til med blogging. Det er jeg sikker på. Jeg klarer jo ikke slutte. Hvorfor skulle jeg? Grattis med dagen, bloggen! Ha en fin kveld alle sammen, og bli gjerne med på feiringa. Ta deg en sjokolade, en bolle eller en kopp med kakao. Eller noe annet godt. Om du i det hele tatt syns det er noe å feire selvfølgelig. Ciao!
She wrote me a letter.
Se, den herlige tegninga! Et så fint brev har jeg aldri fått før.
I dag fikk jeg meg en overraskelse i posten. En virkelig god overraskelse. En overraskelse som fikk meg til å bli gladere enn hva jeg i utgangspunktet er, og det er godt gjort. Nei, det er ekstremt godt gjort. Jeg er jo i ekstase fra før av, men i dag smilte jeg litt ekstra. Jeg fikk nemlig et brev i posten. Jeg har virkelig glemt hvor koselig det er med brev i postkassa. Den gamledagse måten å kontakte mennesker på. Det er i grunn veldig trist at brevsending har blitt byttet ut med e-mail og sms. Men nok om det, og tilbake til brevet. Dette fantastisk fine brevet fikk jeg av Maren, som er den som virkelig fortjener fanbrev av oss. Ikke jeg. Maren. Noen mennesker er bare helt fantastiske. Nei, mange mennesker er helt fantastiske. Maren er virkelig en av dem, og i dag gjorde hun meg skikkelig glad. Tusen, tusen, tusen takk. Jeg skal smile i hele dag. Og i morgen. Og dagen etter der.
Oops, I did it again.
Men se så søt da. Hvordan kunne jeg la være? Jeg kunne ikke.
Jeg har gjort det igjen. Nå tenker du kanskje: "Å-åouw, hva har hun gjort nå da?", men det er ingen grunn til bekymring. Jeg har ikke gjort noe som er veldig ille, det er bare det at det er... unødvendig. Svært unødvendig. Og jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det heller, det bare blir sånn. Enkleste unnskyldningen i verden. Det bare blir sånn. Men det er sant. I can't help it. Jeg har kjøpt godteri jeg ikke liker bare for at det ser pent ut - igjen. Det er ikke første gang. Snakk om bortkastet penger. Ikke at det er dyrt, men likevel. Av og til skulle jeg virkelig ønske at jeg likte godteri som ser pent ut. Men det gjør jeg ikke. Uff.
I dag stod jeg opp litt tidligere enn vanlig. Jeg har en plan skjønner du. Jeg vil sovne med en gang jeg legger meg om kvelden, og det gjør jeg ikke nå for tiden. Derfor må jeg stå opp tidlgiere på morgenen. Jeg skal i alle fall prøve det. Om det ikke går så kommer jeg selvfølgelig til å fortsette å sove til elleve hver morgen (hvorfor stresse når man ikke trenger?), men jeg satser på at det kommer til å fungere. Hvis ikke har jeg vært trøtt i hele dag forgjeves. Du vet, så trøtt at kroppen føles syk og tung og slapp. Så trøtt er jeg nå. Når jeg tenker meg litt om bør jeg ikke klage. Det var ikke jeg som dro på jobb klokka halv fem i dag. Stakkars Kaj. Stakkars alle som må opp halv fem. Dere burde få godteriet mitt. Gratis. Godteriet jeg ikke liker. Er jeg ikke snill? (Når jeg er trøtt har jeg en tendens til å babble, men det har du kanskje allerede oppdaget.) Ciao.
I dag stod jeg opp litt tidligere enn vanlig. Jeg har en plan skjønner du. Jeg vil sovne med en gang jeg legger meg om kvelden, og det gjør jeg ikke nå for tiden. Derfor må jeg stå opp tidlgiere på morgenen. Jeg skal i alle fall prøve det. Om det ikke går så kommer jeg selvfølgelig til å fortsette å sove til elleve hver morgen (hvorfor stresse når man ikke trenger?), men jeg satser på at det kommer til å fungere. Hvis ikke har jeg vært trøtt i hele dag forgjeves. Du vet, så trøtt at kroppen føles syk og tung og slapp. Så trøtt er jeg nå. Når jeg tenker meg litt om bør jeg ikke klage. Det var ikke jeg som dro på jobb klokka halv fem i dag. Stakkars Kaj. Stakkars alle som må opp halv fem. Dere burde få godteriet mitt. Gratis. Godteriet jeg ikke liker. Er jeg ikke snill? (Når jeg er trøtt har jeg en tendens til å babble, men det har du kanskje allerede oppdaget.) Ciao.
Hva med de eldre?
Alltid har jeg fått hørt at man skal ta hensyn til de eldre. Man skal reise seg på bussen for dem, hjelpe dem over gata, bære varene deres og alltid tilby en hjelpende hånd. Dette er i og for seg helt greit. Eldre mennesker er ikke lenger så kjappe, sterke og utholdende som de en gang var, og det er fint at vi unge kan være hyggelige og hjelpsomme. Likevel føler jeg at det er på tide at noen sier til de eldre at også de må ta hensyn til andre mennesker. Selv om at man har blitt gammel har man ikke automatisk fått retten til å stå hvorsomhelst (i veien), kjøre på hvemsomhelst med handlevogna si eller komme med en spydig kommentar akkurat høyt nok til at alle i nærheten kan høre det. De siste to dagene har jeg opplevd to av disse tingene. I går kjørte ei gammel dame handlevogna si rett inn i handlevogna vår så det sa PANG!, og hun gjorde det selvfølgelig med vilje. Hun kunne ikke stoppe opp, dytte vekk vogna vår litt og snike seg forbi. Eller kanskje si: "unnskyld, kunne du ha flytta litt på vonga di?". Neida. Det kunne hun så absolutt ikke. Men å kjøre handlevogn som en tulling? Ja, det kunne hun. Sure, gamle, uhøflige kjerring.
I dag skulle vi pakke sammen varene våre på butikken, men det var absolutt ikke like lett som det pleier å være. Ei gammel dame kommer plutselig bort til oss, dytter litt på Kaj og stiller seg i veien. Alt dette bare for at hun skulle se over skuldra til den gamle mannen sin når han kjøpte Flax-lodd eller hva det nå var han brukte alle småpengene sine på. Har ikke disse eldre menneskene hørt om det å ta hensyn til andre? Hvor har det blitt av høfligheten? Den hverdagslige høfligheten alle maser så fælt om til dagens ufordragelige ungdom. Gjelder ikke denne lenger for mennesker over fylte seksti? Finnes det egne, uskrevne regler for mennesker med lang livserfaring? Snakk om urettferdighet, dere.
I dag skulle vi pakke sammen varene våre på butikken, men det var absolutt ikke like lett som det pleier å være. Ei gammel dame kommer plutselig bort til oss, dytter litt på Kaj og stiller seg i veien. Alt dette bare for at hun skulle se over skuldra til den gamle mannen sin når han kjøpte Flax-lodd eller hva det nå var han brukte alle småpengene sine på. Har ikke disse eldre menneskene hørt om det å ta hensyn til andre? Hvor har det blitt av høfligheten? Den hverdagslige høfligheten alle maser så fælt om til dagens ufordragelige ungdom. Gjelder ikke denne lenger for mennesker over fylte seksti? Finnes det egne, uskrevne regler for mennesker med lang livserfaring? Snakk om urettferdighet, dere.
Bare et eple.
To be or not to be. Likevel bare et eple.
Jeg er ikke den eneste som har vært der. Jeg er en av mange. For mange. Et eple til frokost. Et eple til lunsj. En minimal porsjon med middagsmat, og kanskje (bare kanskje) et eple til kvelds. Alt sammen med minst èn liter vann. Minst. Helst mer. Spesielt til middagsmaten, for om det ikke går som planlagt... ja, da går plan B så mye lettere.
De er ikke dumme. Jeg sier de, for jeg er ikke lenger en av dem. Jeg var vel bare så vidt en av dem også. Jeg bare grenset til tendensene. Jeg satte vel kanskje tåa så vidt over streken. Langt nok over til å forstå. Langt nok til at kroppen kjente det, og langt nok til at jeg visste at jeg måtte ta et oppgjør med meg selv før det ble for sent. Som sagt; de er ikke dumme. De er ikke overfladiske. De vil ikke dø. Det føles bare veldig godt, veldig rett og veldig tilfredsstillende. Hver dag med tre epler blir en tilfredsstillelse. Bare tre epler. Jeg kan klare hva jeg vil. Jeg vinner over fristelsene. Over lystene. Jeg har viljestyrke nok til å omvende det naturlige til slik jeg vil ha det. Jeg bestemmer.
Vel, i dag spiser jeg epler for at jeg vil, og ikke for at det er kalorifattig næring. Middagen hviler godt i magen. Til og med det siste pizzastykket jeg visste jeg burde la ligge på fatet. Jeg vurderer ikke plan B. Forresten, jeg har ingen plan B lenger. Jeg har ingen plan A engang. Jeg tenker ikke konstant over at det er femtini kalorier i èn safarikjeks (selv om jeg fremdeles husker det), og jeg løper ikke ut halv elleve på kvelden for å rekke en siste løpetur for å veie opp for sjokoladen jeg spiste i smug. Sist jeg kjøpte is sjekka jeg kaloriene på to av dem, og valgte den med mest i. (Det sier jo seg selv at den smaker best sjokolade.) Nå er dette tilfredsstillelse for meg. Jeg bestemmer. På ordentlig.
New haircut.
Den nye klippen.
Føler meg ikke spesielt fotogen i dag, men bilde blir det likevel. Et bilde hvor jeg ser lettere fjern ut. Dessuten ser hårfargen mye brunere ut enn hva den egentlig er. Egentlig så er den ganske så rød. Mer som knallrød. Og jeg liker det. Den er altså mye finere in real life enn hva man ser her. Bare så det er sagt lissom. Nuvel.
I dag har jeg vært på posten og postet masse pakker. Gøy! Dagen har gått veldig fort, og nå er jeg kjempetrøtt. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor lite jeg fikk sove i natt. Det er nesten som natt til nyttårsaften da jeg var mindre. Da jeg var så spent og oppspilt at jeg ikke klarte å sove. Jeg er spent og oppspilt nå også, ikke av samme grunn, men av noe mye, mye større. Hver kveld er som kvelden før nyttårsaften for meg nå, bortsett fra at jeg verken vet dag eller tidspunkt å se frem til. Det gjør det bare ekstra spennende. Men nå skal jeg rydde litt før jeg skal høre uendelig mye på den vakre sangen This Voice av Ane Brun. Tror dessuten jeg skal ta meg en liten dupp på sofaen. Hugs.
I dag har jeg vært på posten og postet masse pakker. Gøy! Dagen har gått veldig fort, og nå er jeg kjempetrøtt. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor lite jeg fikk sove i natt. Det er nesten som natt til nyttårsaften da jeg var mindre. Da jeg var så spent og oppspilt at jeg ikke klarte å sove. Jeg er spent og oppspilt nå også, ikke av samme grunn, men av noe mye, mye større. Hver kveld er som kvelden før nyttårsaften for meg nå, bortsett fra at jeg verken vet dag eller tidspunkt å se frem til. Det gjør det bare ekstra spennende. Men nå skal jeg rydde litt før jeg skal høre uendelig mye på den vakre sangen This Voice av Ane Brun. Tror dessuten jeg skal ta meg en liten dupp på sofaen. Hugs.
Sixteen pairs of shoes.
Smart skohyllegreie fra Ikea, og en liten andel av skosamlingen min.
Jeg trodde ikke jeg hadde så mye sko, jeg, så vi kjøpte bare èn slik hylle. Vi burde nok hatt to, for jeg har absolutt ikke plass til alle skoene mine i denne hylla som rommer seksten par sko. Noe sier meg at det ikke kommer til å bli mindre sko uttover våren heller, så vi blir nok pent nødt til å kjøpe enda en ekstra neste gang vi besøker Ikea. Nå er det forresten lenge siden jeg kjøpte sko sist, så jeg gleder meg til vårshopping. Åh...
Jeg må forresten gledelig meddele at jeg har fått solgt endel av produktene i shoppen allerede! Kjempemorsomt. Nå har jeg virkelig stor motivasjon til å fortsette med både shoppen og bloggen. At jeg får baby snart ser jeg ikke på som noen hindring. Jeg tror man får tid til mye om man bare går inn for det. Men nå er det lørdagskveld straks, og jeg skal slappe av i kveld også. Nå er det faktisk under fire uker til termin, så jeg føler jeg har lov til å slappe av mye. Snart bare tre uker igjen. Ting kan egentlig skje når som helst snart. Det er i grunn ganske utrolig. Nei, det er helt utrolig.
Jeg må forresten gledelig meddele at jeg har fått solgt endel av produktene i shoppen allerede! Kjempemorsomt. Nå har jeg virkelig stor motivasjon til å fortsette med både shoppen og bloggen. At jeg får baby snart ser jeg ikke på som noen hindring. Jeg tror man får tid til mye om man bare går inn for det. Men nå er det lørdagskveld straks, og jeg skal slappe av i kveld også. Nå er det faktisk under fire uker til termin, så jeg føler jeg har lov til å slappe av mye. Snart bare tre uker igjen. Ting kan egentlig skje når som helst snart. Det er i grunn ganske utrolig. Nei, det er helt utrolig.
Puh.
Puh. Da puster jeg ut, og skal snart spise horn med asparges og skinke og sopp og ost og masse nammenam. Shoppen er straks klar til åpning, så det blir nok i morgen vil jeg tro. Deretter blir det bare bedre og bedre. Endel varer som ikke har kommet enda, men jeg orker ikke vente på alt heller. Den får heller bli oppdatert etterhvert som jeg får inn nye ting. Jeg finner jo noe nytt nesten hele tiden, men nå har jeg nådd grensen jeg har satt. Så nå må noe selges før noe annet kjøpes inn.
Men nok om shoppen. Føler jeg ikke prater om annet for tiden, så nå skal jeg seriøst slutte. Det er vel kanskje ikke så rart i grunn, med tanke på hvor mye tid det egentlig tar å starte noe sånt. Det tar litt tid. Anyways. Nå skal vi som sagt straks spise, og deretter blir det nok en typisk fredagskveld her hjemme. Vi har kjøpt inn epler og druer til kos også, så det blir en finfin kveld. Frukt må man ha. Ha en fin fredagskveld!
Men nok om shoppen. Føler jeg ikke prater om annet for tiden, så nå skal jeg seriøst slutte. Det er vel kanskje ikke så rart i grunn, med tanke på hvor mye tid det egentlig tar å starte noe sånt. Det tar litt tid. Anyways. Nå skal vi som sagt straks spise, og deretter blir det nok en typisk fredagskveld her hjemme. Vi har kjøpt inn epler og druer til kos også, så det blir en finfin kveld. Frukt må man ha. Ha en fin fredagskveld!
This little piggy.
Grisen var knust, så det er derfor den er litt støvete.
Vi fortsetter med litt fler julegaver. Denne kjempesøte sparegrisen fikk jeg av Nora. Skal bli spennende å se hvor mye penger som havner oppi der. Først må jeg (eller rettere sagt; Kaj) lime den. Den var dessverre knust da jeg åpnet julegaven. Kjempetrist! Men med lim ordner alt seg, så blir den som ny igjen. Da skal det spares shoppingpenger. Jeg skal shoppe som en gris (høhø) når jeg har fått tilbake min normal kropp igjen, så det passet i grunn veldig bra med en slik sparegris nå. Nora er smart. Og hun vet det. ♥
To my mind, simplicity is the keynote of all true elegance.
Boka "Motens ABC".
Jeg har jo helt glemt at jeg hadde planer om å vise frem litt fler av julegavene jeg fikk til jul, men jeg husket det i dag. Da vil jeg først vise frem denne boka om mote som jeg fikk av ei venninne. "Motens ABC" heter den, og inneholder masse inspirasjon og fine bilder. Og masse interessant tekst, selvfølgelig. Jeg falt pladask for det øverste bildet. Noe så vakkert. Gleder meg til å lese gjennom boka. Fashion is fun!
I natt fikk jeg faktisk sove ganske godt også, så i dag føler jeg meg mye bedre. Er fremdeles ganske forkjøla, men jeg er i alle fall oppegående - det er mer enn hva jeg kunne si i går. Så nå skal jeg ta bilder igjen. Til shoppen selvfølgelig. Fikk en herlig, halvlang, rosa parykk i posten i går, og den må selvfølgelig fotograferes. Hugs!
I natt fikk jeg faktisk sove ganske godt også, så i dag føler jeg meg mye bedre. Er fremdeles ganske forkjøla, men jeg er i alle fall oppegående - det er mer enn hva jeg kunne si i går. Så nå skal jeg ta bilder igjen. Til shoppen selvfølgelig. Fikk en herlig, halvlang, rosa parykk i posten i går, og den må selvfølgelig fotograferes. Hugs!
En nys.
I natt begynte jeg å tenke på hvor irriterende det er å nyse, spesielt på natta når man ikke får sove. Først må det sies at jeg blir like sjokkert hver gang noen sier "jeg elsker å nyse, og har absolutt ingen forståelse for at du ikke liker det!". Hvordan kan man nyte å nyse? For det første så bygger den (nysen altså) seg opp gradvis, og så kommer den ut av nesen (om man er svært uheldig så kommer den ut av munnen også) som en eksplosjon av en annen verden. Som regel så kommer ikke nysen alene heller, den drar gjerne med seg snørr og gugge og slim og alt som finnes av jævelskap inne i bihulene. Dessuten er jeg sikker på at nysen er god på timing også. Den venter taktisk på rett tidspunkt, som selvfølgelig vil si det verst tenkelige tidspunktet for oss som nyser, og skyter seg da ut med all sin kraft. Hundre prosent planlagt, hundre prosent ondskap. Når man derimot venter på nysen - og virkelig vil at den skal komme - så kommer den selvfølgelig aldri. Da forsvinner den. Bare sånn uten videre. Uten en lyd.
I det øyeblikket man nyser skjer det noe. Hele kroppen tar pause, man lukker øynene og alt blir bare ubehag. I brøkdelen av et sekund står alt stille. Helt stille - det er nesten så jeg føler meg litt død der og da. Det varer selvfølgelig i så kort tid at det kan være vanskelig å oppdage. Alt går så fort, så det er vanskelig å finne følelsen og enda vanskeligere å sette ord på den, men jeg har altså gjort det. Å nyse er ondskapen selv, og dreper deg faktisk i et lite øyeblikk. Tenk på det. Klarer du å gjøre andre ting når du nyser? Se for deg at du går rundt og nyser konstant. Da mener jeg hele tiden, hvert sekund i hvert minutt i hver time i døgnet. Da hadde du vært så godt som død. Du hadde ikke fått gjort annet, og når jeg tenker meg om har du sikkert ikke fått puste heller. Nei, det er som jeg sier. I brøkdelen av et sekund står alt stille. Helt stille - det er nesten så vi er litt døde der og da. Død i et hundredelssekund på grunn av en nys. En nys.
I det øyeblikket man nyser skjer det noe. Hele kroppen tar pause, man lukker øynene og alt blir bare ubehag. I brøkdelen av et sekund står alt stille. Helt stille - det er nesten så jeg føler meg litt død der og da. Det varer selvfølgelig i så kort tid at det kan være vanskelig å oppdage. Alt går så fort, så det er vanskelig å finne følelsen og enda vanskeligere å sette ord på den, men jeg har altså gjort det. Å nyse er ondskapen selv, og dreper deg faktisk i et lite øyeblikk. Tenk på det. Klarer du å gjøre andre ting når du nyser? Se for deg at du går rundt og nyser konstant. Da mener jeg hele tiden, hvert sekund i hvert minutt i hver time i døgnet. Da hadde du vært så godt som død. Du hadde ikke fått gjort annet, og når jeg tenker meg om har du sikkert ikke fått puste heller. Nei, det er som jeg sier. I brøkdelen av et sekund står alt stille. Helt stille - det er nesten så vi er litt døde der og da. Død i et hundredelssekund på grunn av en nys. En nys.
Polly wants a cracker.
Nom, nom, nom. C is for cracker, that's good enough for me!
Ost og kjeks og druer i munnen og Moulin Rouge på tv. Filmen er over akkurat nå, og jeg ble mett for lenge siden. Jeg stoppet selvfølgelig likevel ikke å spise før nå nettopp. Det er noe med helgemat og helgekos. Det er veldig vanskelig å stoppe når magen sier nei, og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å småspise kjeks hele kvelden. Ost og kjeks og druer er skikkelig godt, og passer perfekt på en lørdagskveld som denne. En lørdagskveld jeg skal tilbringe i sofaen sammen med Kajkjæreste, Rufus og fjernkontrollen. Og selvfølgelig kjekssmuler og ostebiter. Jeg søler fælt når jeg spiser. Det er noe jeg aldri helt ble/blir kvitt. Jeg kan for eksempel ikke drikke en kopp kakao uten store, brune kakaoflekker på genseren eller spise pastasaus uten å se ut som en nedsølt toåring. Pyttsann. Det kunne ha vært verre.
I'm still here.
Tenkte det kanskje var på tide å bevise at jeg faktisk fremdeles er her, og verken har født eller har dødd siden sist. Befinner meg for øyeblikket i Trondheim, så det er derfor det har blitt litt dårlig med blogging de siste to dagene. Man kan liksom ikke bare sette seg ned og blogge når man er på besøk hos folk. Eller, det kan man jo selvfølgelig, men jeg har virkelig ikke følt for det. Men nå har jeg litt tid, og kan fortelle hva vi gjør i Trondheim. Vi er på shopping! Det vil si barnevognshopping, og alt annet vi trenger til babyen kommer. Dette kan kanskje være vanskelig å tro for mange, men å kjøpe inn utstyr og klær til babyen er faktisk mye morsommere enn å kjøpe ting til seg selv. Det er mye morsommere enn å kjøpe klær, sko og sminke, og jeg skal love deg at jeg liker å kjøpe slike ting også.
Men nå skal jeg returnere til den virkelige verden, så lover jeg bedre blogging i dagene som kommer. Jeg har tross alt fått inn mange av bloggshop-produktene, så jeg skal ta bilder av både parykker, smykker og falske øyevipper og legge ut når jeg kommer hjem. Det vil med andre ord si at shoppen er oppe å går om ikke veldig lenge. Gleder meg dessuten masse til å kunne legge ut outfitbilder og slikt igjen også. Det er ikke mye vits i det på en stund (siden jeg nesten ikke har klær som passer lenger), men det er faktisk bare mindre enn fem uker igjen til termin. Så det går greit. Herregud, så spent jeg er. Og herregud som jeg gleder meg. Ha en fin dag!
Men nå skal jeg returnere til den virkelige verden, så lover jeg bedre blogging i dagene som kommer. Jeg har tross alt fått inn mange av bloggshop-produktene, så jeg skal ta bilder av både parykker, smykker og falske øyevipper og legge ut når jeg kommer hjem. Det vil med andre ord si at shoppen er oppe å går om ikke veldig lenge. Gleder meg dessuten masse til å kunne legge ut outfitbilder og slikt igjen også. Det er ikke mye vits i det på en stund (siden jeg nesten ikke har klær som passer lenger), men det er faktisk bare mindre enn fem uker igjen til termin. Så det går greit. Herregud, så spent jeg er. Og herregud som jeg gleder meg. Ha en fin dag!
Nostalgi.
Nintendo kjøpt på finn.no.
Som man kanskje kan skjønne av disse bildene, så fikk vi faktisk nintendoen i posten i dag. Og vet du hva? Det er sinnsykt morsomt! Alle minnene om bursdager og besøk hos venner som hadde Super Nintendo kommer tilbake til meg. Jeg mimrer tilbake, og kommer i grunn på hvor utspekulert jeg var som barn. Jeg kommer plutselig på hvordan jeg valgte venner. Neida, så ille var det ikke, men jeg husker ett tilfelle hvor jeg dro til ei venninne av to grunner. 1. hun hadde Super Nintendo og 2. mammaen hennes bakte den beste sjokoladekaka jeg noensinne har smakt. Der ser du. Jeg var en liten jævel. Vel, vel. Det er sånt som skjer, er det ikke? Jenta var forresten bare snill og grei, og jeg har absolutt ikke samme syn på henne den dag i dag. Ting forandrer seg altså. Utspekulerte jævelbarn kan altså skjerpe seg og bli noenlunde snille mennesker de og. Det er mulig.
En rosa liten sak.
Fler julegavebilder kommer selvfølgelig litt senere.
Her er en av julegavene jeg fikk i år. En rosa mp3-spiller som matcher både mobilen min og høretelefonene. Alt er rosa! Fantastisk. Denne søte mp3-spilleren fikk jeg av Kaj, og det er vel kanskje ikke så rart med tanke på hvor lenge jeg har klaget på den gamle spilleren min som har sagt takk og ha det bra for ganske lenge siden. Eller, den har jo fungert, men det har ikke vært mulig å lagt inn musikk på den, så jeg har vært stuck med gammel musikk jeg ble lei av for...tja, århundrer siden. Jeg overdriver ikke. Nesten ikke, i alle fall.
Hittil denne jula har jeg spist god mat, sovet og spilt nettpoker. Jeg har nesten ikke gjort mer enn som så. Verken jeg eller Kaj har vært særlig i form de siste dagene, så vi har tatt livet med ro. Jeg tror forresten at det kan bli litt mer nettpoker i løpet av jula. Det er masse gøyale freerollturneringer både på Unibet og Pokerstars, og det sier man da ikke nei takk til. Vi har faktisk vunnet litt også. Nå skal vi spille en turnering om cirka tre minutter, og deretter skal vi til Kajs foreldre for å spise mer mat. Herlig. Ha en fortsatt fin jul!
Hittil denne jula har jeg spist god mat, sovet og spilt nettpoker. Jeg har nesten ikke gjort mer enn som så. Verken jeg eller Kaj har vært særlig i form de siste dagene, så vi har tatt livet med ro. Jeg tror forresten at det kan bli litt mer nettpoker i løpet av jula. Det er masse gøyale freerollturneringer både på Unibet og Pokerstars, og det sier man da ikke nei takk til. Vi har faktisk vunnet litt også. Nå skal vi spille en turnering om cirka tre minutter, og deretter skal vi til Kajs foreldre for å spise mer mat. Herlig. Ha en fortsatt fin jul!
Why get married?
Jeg har aldri vært en av de jentene som har sett for seg og planlagt bryllupet sitt allerede som åtteåringer. Jeg har aldri hatt en stor drøm om et svært bryllup med hvit kjole, rosa blomster og hest og vogn og alt annet som blir sett på som veldig romantisk. Jeg har ingen planer om å gifte meg nå heller, og da mener jeg i det lange løp. Jeg kan selvfølgelig ikke si med sikkerhet at jeg aldri kommer til å gifte meg, men jeg kan si at jeg i nåværende øyeblikk ikke ser for meg at jeg noen gang kommer til å bli gift. Hvorfor skulle jeg? Jeg har det perfekt som jeg har det nå, jeg.
Selv mener jeg at det er ganske latterlig å forlove seg når man er seksten-sytten år også, og syns egentlig det er latterlig å forlove seg om man ikke har bryllup i tankene overhodet. Jeg føler mange ser på forlovelse som en pen ring og ekstra status i vennegjengen, og ikke mer enn det. I slike tilfeller blir det for dumt. (Det er selvfølgelig ikke slik hos alle unge som forlover seg, og jeg mener absolutt ikke å tråkke noen på tærne.) Snart forstår jeg heller ikke vitsen med å gifte seg. Før var det mer betydning i det, og dessuten var det litt greit å gifte seg med tanke på rettigheter og sånt. Nå får man rettighetene uansett. Som for eksempel den nye regelen som blir tatt i bruk fra neste år. Da arver samboere med felles barn hverandre automatisk. De slipper altså å være gift for å arve hverandre, og det er jo i grunn veldig greit. Enda en grunn til å la være å gifte seg. Den der skilsmissestatistikken taler heller ikke for bryllup. I går slo tanken meg at min generasjon antagelig er den siste generasjonen hvor det er "vanlig" at besteforeldre har vært gift i mer enn femti år. Min generasjon er antagelig den siste generasjonen som vokser opp med besteforeldre som har levd sammen så lenge de kan huske, og det er egentlig litt trist. Det kommer selvfølgelig til å finnes unntak her også, men at fler og fler par skilles er et faktum. Og statistikken er dessverre økende.
Hva syns du om at unge forlover seg, og bryllup generelt?
Take a bath and relax.
Først en stor gladnyhet. Vi har fått badekar! Jippi! Og det er ikke hvilket som helst badekar heller, det er et boblebad med blått lys! Vi har selvfølgelig tatt bad nummer en allerede, og jeg er i ekstase. Det gjorde veldig, veldig, veeeldig godt med massasje. Tror det kommer til å bli mange bad fremover. Deilig, deilig. Og før dere rekker å gi meg en preken om hvor farlig det er for gravide å bade; ta det med ro. Ikke stress sånn med det. Ting er faktisk ikke så farlige som noen skal ha det til. Relax.
Så over til en stor anti-gladnyhet. Argh, internettet har ikke fungert siden tidlig i går, og det er svært irriterende. Det fungerer fremdeles ikke, men vi har et mobilt nettverk som jeg kan bruke - bare for et par dager. Håper alt ordner seg til i morgen, så jeg slipper denne mobile greia. Den er irriterende treig, og går meg snart på nervene. Jeg vil gjerne ha tilbake raskt internett nå, takk. Men nå skal jeg sove. God natt!
Good morning!
God morgen! Så gøy at så mange av dere er positive til Webshoppen. Dette er et prosjekt jeg tror kan bli utrolig gøy, både for meg og dere. Det kommer kanskje ikke til å bli den mest nyttige webshoppen, men det er også noe av poenget. Jeg elsker småting jeg egentlig ikke trenger, men som bare er så søte/kule at jeg må ha dem. Anyways. Skal fortsette å jobbe litt med shoppen nå. Må sette opp budsjett og skrive ned hva jeg kjøper inn, og hva jeg har tenkt å kjøpe inn. Deretter står husrydding på dagsplanen min. Og børsting av Sala. Gud, som den hunden mister pels. Vel, hejdå!
Christmas Table.
Meg før julebord. Hårpynt fra Forever21.
I går kveld var jeg og Kaj på julebord gjennom jobben hans. Det var virkelig gøy å komme seg ut litt, blant god mat, pepsi max og fulle, koselige mennesker. For fulle mennesker kan være koselige, altså. Det er mulig. Gøy å pynte seg litt ekstra igjen også. Det begynner å bli en stund siden sist, og jeg har faktisk aldri vært på julebord før. Nå er jeg blitt voksen, nå! Man er ikke voksen før man har vært på et ordentlig julebord. Neida, man blir vel ikke voksen uten videre av den grunn heller. Som jeg sa til Kaj i går: snart (om cirka 53 dager for å være nøyaktig. Jeg teller ned!) blir vi voksne vi, Kaj. Vi blir det samtidig! Fint at du ventet på meg. Men helt voksne kommer vi nok aldri til å bli. Heldgivis.
Nå skal jeg spise frokost, og deretter skal jeg gjøre omtrent ingenting. Skal til mammaen til Kaj en tur for å spise kake litt senere, for hun fyller faktisk femti år i morgen! ♥ Dessuten er det bare å glede seg til håndballfinale. Åh, for en deilig søndag!
Nå skal jeg spise frokost, og deretter skal jeg gjøre omtrent ingenting. Skal til mammaen til Kaj en tur for å spise kake litt senere, for hun fyller faktisk femti år i morgen! ♥ Dessuten er det bare å glede seg til håndballfinale. Åh, for en deilig søndag!
Smiling balloons.
Måtte bare kjøpe disse søte ballongene. Man blir glad av slike ballonger!
I dag har det vært hektisk. Dagen begynte med urinjakt. Ja, jeg veit det høres rart ut, men så rart er det egentlig ikke. Jeg skulle bare ta urinprøve av Sala, for det sa dyrlegen at vi skulle ha med. Sala mister så mye pels, skjønner du, og dessuten har hun slanket seg litt i det siste. Og hun trengte vaksine. Vel, tilbake til urinprøven. Det er absolutt ikke lett å ta urinprøve av en hund. Jeg løp etter Sala som en gærning, og Sala ble selvfølgelig stresset og nektet å tisse. Det hele endte med at hun løp frusrert inn og la seg på teppet sitt, på tross av at hun ikke hadde vært på do helt siden i gårkveld. Det ordnet seg heldigvis da vi kom til dyrlegen, for da fant hun ut at hun faktisk måtte tisse. Nå er vi (jeg, Sala og Rufus) hjemme igjen, og Rufus er blitt to baller fattigere. Muhahaha. Nå ligger han på badet som et slakt, og begynner vel å sjangle rundt omkring på jakt etter mat snart. Jeg får gå og sjekke hvordan han har det nå. Sala var forresten helt frisk, men har fått ny mat nå. Håper det setter en stopper for det enorme håravfallet.
Forresten. Vi fikk badekar i går. Dessverre var det helt feil badekar, så nå har vi sendt det tilbake. Irriterende! Jeg som har så lyst til å ta meg et bad. Vel, det er ikke vits å sutre over slike feil. Det hjelper absolutt ikke. Så nå håper jeg bare badekaret vårt kommer snart også. Jeg vil baaade.
Forresten. Vi fikk badekar i går. Dessverre var det helt feil badekar, så nå har vi sendt det tilbake. Irriterende! Jeg som har så lyst til å ta meg et bad. Vel, det er ikke vits å sutre over slike feil. Det hjelper absolutt ikke. Så nå håper jeg bare badekaret vårt kommer snart også. Jeg vil baaade.
Rufus er hjemme igjen!
Jeg er så glad, så glad, så glaaad! Rufus er nemlig hjem igjen. Han fant selvfølgelig ikke veien hjem selv, for så smart er han riktignok ikke. De siste par dagene har vi snakket med noen som hadde sett en svart katt i nabolaget sitt som de ikke hadde sett før, og både de og vi tenkte selvfølgelig at dette kunne være Rufus. I går kveld klokka halv tolv ringte telefonen min. Jeg tok den, og fikk høre at den svarte katten satt på trappa til ei dame ikke så veldig langt unna nabolaget vårt. Jeg og Kaj nølte ikke med å starte bilen, og kjørte i vei for å finne Rufus. Vi fant frem til huset, og dama åpnet døra. Der stod det en liten, svart kattepus på gulvet, og jeg sa: "Nei, det er ikke han!". Jeg ble så skuffet. "Den der er jo for liten...er den ikke?" Så ble jeg usikker. Jeg kjente faktisk ikke igjen min egen pus med det samme, men det kan være påvirket av trøtthet. Pusen ble løftet opp, og selv om at jeg var overbevist om at han var mye lettere nå enn før, så skjønte jeg at det virkelig var Rufus. Så nå er pusetassen endelig hjemme igjen. Hurra, hurra, hurra! Han er heldigvis ikke fornærmet for at jeg ikke kjente ham igjen med det samme (jeg er fremdeles litt flau over den biten), for han har vært enormt glad og kosete. Dessuten var han veldig glad for å se igjen Sala. Åh, jeg er så glad. Faktisk så glad at vi har fått time hos dyrlegen i morgen, og da skal Rufus kastreres. Hihi, stakkars.
Come back to me.
Rufus, som ikke har vært hjemme siden onsdag, og dama med verdens rareste tommel.
Forresten så er Rufus borte. Han har ikke vært hjemme siden onsdag, og det skremmer meg. Jeg savner godklumpen, så nå bør han finne veien hjem snart. I morgen skal jeg henge opp lappe på butikken for å høre om noen har sett ham. Dessuten skal jeg gå rundt omkring i nabolaget og riste med en eske kattemat og rope "Rufus" så høyt jeg kan. Jeg kommer antagelig til å bli løpt ned av alle kattekrek som befinner seg i flere mils omkrets, men så lenge Rufus også dukker opp er jeg fornøyd. Come back to me, sugar.
Julestemning.
Da har vi pyntet litt til jul. Det vil si at vi har hengt opp litt julelys i vinduene. Det er alt som trengs for at jeg skal få julestemning. Lys, klementiner og pepperkaker. Men det er fremdeles ei stund til jul, så derfor dropper jeg pepperkakene i dag, og har bestemt meg for å bake brownies i stedet. Jeg føler jeg fortjener noe godt i kveld. Jeg har nesten ikke klart å rørt på meg i hele dag på grunn av bekkenløsning. Æsj, nå syter jeg fælt altså, men dere får bare holde ut. Gravide klager skjønner du. Det er bare sånn det er. Det er nå jeg virkelig har lov til å klage litt. (Har jeg hørt...)
Nå skal jeg komme meg opp av sofaen og bake brownies. Namnamnamnam.
Nå skal jeg komme meg opp av sofaen og bake brownies. Namnamnamnam.
Søndag.
Jeg blir egentlig bare mer og mer fornøyd med layouten, jeg. Mange foreslår at jeg burde ha hele headeren i svart-hvitt, men det blir litt for grått og trist for min smak. Den trenger litt farge, og jeg syns faktisk det ble litt kult som det er nå, jeg. Sta og sær som jeg er velger jeg å gå etter smaken min, og beholde den akkurat som den er. Bagrunnen derimot. Den kommer jeg nok til å bytte ut etterhvert. Det tar bare litt tid, for jeg har (heldigvis) ikke tid til å ordne en bakgrunn hele dagen. Godt å vite i grunn. Hihi.
I dag har vi hatt byggedag her hjemme. Vi (eller rettere sagt Kaj, for jeg hjalp nesten ikke til med akkurat denne delen) har satt sammen et garderobeskap for å ha ytterklær i, og det ble utrolig stilig. Det er et hjørneskap, og det er faktisk så svært at man nesten kan kalle det et walk-in closet. Helt sant. Vi har også satt sammen et stellebord. Nå har vi begynt med forberedelsene, og det føles virkelig godt. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen; tida går så fort for tiden, så det er greit å begynne så smått. Så slipper vi fullt kaos når det plutselig begynner å skje noe. Jeg teller ned... Men i mens (nå) skal jeg spise sjokolade (det er fremdeles helg), se tv og slappe av. Det blir veldig godt.
I dag har vi hatt byggedag her hjemme. Vi (eller rettere sagt Kaj, for jeg hjalp nesten ikke til med akkurat denne delen) har satt sammen et garderobeskap for å ha ytterklær i, og det ble utrolig stilig. Det er et hjørneskap, og det er faktisk så svært at man nesten kan kalle det et walk-in closet. Helt sant. Vi har også satt sammen et stellebord. Nå har vi begynt med forberedelsene, og det føles virkelig godt. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen; tida går så fort for tiden, så det er greit å begynne så smått. Så slipper vi fullt kaos når det plutselig begynner å skje noe. Jeg teller ned... Men i mens (nå) skal jeg spise sjokolade (det er fremdeles helg), se tv og slappe av. Det blir veldig godt.
My boyfriend is a hunk in this t-shirt.
T-skjorte fra Nelly.com. Angående overskriften: Kaj er selvfølgelig alltid hunk.
Fikk plutselig så lyst til å vise bilde av Kaj i denne stilige t-skjorta jeg ga ham i bursdagsgave. Jeg syns det er veldig skummelt å kjøpe klær til andre mennesker enn meg selv, men heldigvis likte Kaj skjorta veldig godt. Ikke rart, for han kledde den utmerket. Egentlig skulle jeg selvfølgelig ha med trynet hans på bildet også, men han ville faktisk ikke. Han sa uff, og mumla noe om at han ikke hadde ordnet seg på håret. Raringen.
Mange av dere har forresten spurt om hvordan det er å være hjemmestudent. Det kan jeg selvfølgelig fortelle litt om. Jeg tar studiet gjennom www.nks.no, og jeg trives utrolig godt med å studere hjemme. Da kan man legge opp hvordan og når man vil jobbe helt selv, og det betyr at man kan sove så lenge man vil. Hihi, det siste har vært en stor fordel for meg den siste tiden. Virkelig. Det har faktisk ikke vært vanskelig å få seg selv til å gjøre oppgavene heller. Det har gått veldig greit, og jeg tror ikke man trenger mye selvdisiplin for å klare det. Jeg vil ikke tro at jeg har så mye bedre selvdisiplin enn alle andre, så. Prisene på studiene varierer selvfølgelig, så ta en titt innom enten www.nks.no eller www.nki.no. Der står det massevis av informasjon. Hjemmestudering er smart!
Mange av dere har forresten spurt om hvordan det er å være hjemmestudent. Det kan jeg selvfølgelig fortelle litt om. Jeg tar studiet gjennom www.nks.no, og jeg trives utrolig godt med å studere hjemme. Da kan man legge opp hvordan og når man vil jobbe helt selv, og det betyr at man kan sove så lenge man vil. Hihi, det siste har vært en stor fordel for meg den siste tiden. Virkelig. Det har faktisk ikke vært vanskelig å få seg selv til å gjøre oppgavene heller. Det har gått veldig greit, og jeg tror ikke man trenger mye selvdisiplin for å klare det. Jeg vil ikke tro at jeg har så mye bedre selvdisiplin enn alle andre, så. Prisene på studiene varierer selvfølgelig, så ta en titt innom enten www.nks.no eller www.nki.no. Der står det massevis av informasjon. Hjemmestudering er smart!
Innekos.
I dag har jeg faktisk gjort en god del. Jeg har vært på legekontoret og tatt blodprøve, jeg har vært innom NAV og fått avklart litt hvordan dette med foreldrepenger fungerer, jeg har hentet to pakker på posten og nå skal jeg farge håret. Tror jeg. Jeg fikk pakken fra Nelly.com i dag, og til min store skuffelse passet ikke skoene. Så de må jeg nok sende tilbake. Skal poste bilde av dem senere likevel, for de er så fantastiske. Anyways. Jeg oppdaget plutselig at jeg faktisk har litt penger, og siden jeg skal returnere skoene kan jeg liksågodt kjøpe noe annet! Jeg er smart.
Nå skal jeg først farge håret, deretter skal jeg se den første episoden i sesong nummer to av Gossip Girl. Jeg fikk den ikke med meg i går, så nå har jeg lastet den ned i stedet. Jeg er så glad for at livet ikke er som i disse seriene. Alt er så komplisert der. Så mye drama, så mye dritt. Jeg er glad jeg lever livet ganske så enkelt, jeg. Uten krangling, bitching, utroskap og store misforståelser. Det enkle er ofte det beste. Hade.
Nå skal jeg først farge håret, deretter skal jeg se den første episoden i sesong nummer to av Gossip Girl. Jeg fikk den ikke med meg i går, så nå har jeg lastet den ned i stedet. Jeg er så glad for at livet ikke er som i disse seriene. Alt er så komplisert der. Så mye drama, så mye dritt. Jeg er glad jeg lever livet ganske så enkelt, jeg. Uten krangling, bitching, utroskap og store misforståelser. Det enkle er ofte det beste. Hade.
Min irritasjon over irriterende kjendisfester.
Okei, jeg har holdt frustrasjonen og håpløsheten inne i meg så lenge som mulig. Nå må det ut. Det er ikke mulig å holde igjen lenger, for uansett hvor jeg snur meg ser jeg røde løpere, fancy drinker og norske "superkjendiser". Når ble Norge til Hollywood? Hvilken idiot reiste fra USA, satte føttene sine inn i det norske land, dro på kino og slengte fra seg en rød løper i samme slengen? (Jeg har mine mistanker. Jeg har i hvertfall èn sterk kandidat. Navnet hans begynner på J og slutter på an Thomas.) Jeg syns det er patetisk. Irriterende patetisk. Nå feires kinopremierer som om selveste Bond skulle vært her. Bond i egen person. Det er han ikke. Ikke kompisen heller. Ikke så mye som en slektning engang. Likevel feires kinopremierer med rød løper, fancy drinker og norske "superkjendiser" som tror seg like viktig som Brad Pitt og Angelina Jolie. Noe så ubetydelig. Noe så uviktig. Noe så mini-amerikansk. Noe så... teit. La slikt forbli på tv-sendinger fra USA. Ahhhrg.
Det er koselig å være inne når det blåser ute.
Vakre, store, feite Rufus som så gjerne vil ha bedre vær.
Jeg er som sagt litt småsyk i dag. (Vil helst ikke gå inn på hvordan syk jeg er, for dere har antageligvis ikke veldig lyst til å høre om forstoppelse og andre fæle bivirkninger man kan være så uheldig å få av det å være gravid. Ops, nå fikk dere vite litt alikevel.) Jeg har fyrt i peisen, og jeg har jobbet med innsendingsoppgaven min. Med andre ord; det er ikke bare Rufus som har gått i hi. Jeg har også gjort det - under pleddet i sofaen. Jeg kommer nok til å holde meg inne resten av dagen. Rydde litt, studere mer, lage middag og bare være litt syk, helt enkelt.
Under my circumcisions.
Omstendighetene. Jeg hører alle snakke om disse omstendighetene. Det finnes alltid en omstendighet. Alltid en eller annen form for omstendighet. Under disse omstendighetene, sier vi. Under visse omstendigheter. Under dine omstendigheter. Under mine omstendigheter. Til og med på engelsk snakkes det mye om omstendighetene, selv om jeg alltid klarer å blande ordene så jeg ender opp med å si omskjæring i stedet. Det er da ikke store forskjellen på "circumstance" og "circumcision". Uansett. Nå har jeg falt helt av fra der jeg begynte. Jeg husker ikke en gang hvor jeg ville hen. Omstendighetene gjorde til at jeg glemte hva jeg skulle poengtere. Nå tror jeg at jeg fikk det til alikevel. I'm back on track. Omstendighetene ville det. "Omstendighetene" er i grunn dårlige unnskyldninger for alt. Nesten alt, i alle fall. Omstendighetene har alltid noe med det å gjøre. Det var ikke meg. Det var ikke min feil. Det var omstendighetene. Var det ikke din feil heller, nei? Åja, var det omstendighetene? Så trist.
Sånn. Nå skal jeg slutte å skrive usammenhengede tekster som minner litt om Odd Børretzen-låter (bytt ut ordet "Måke" med "Omstendighet", og vips! vi har en helt ny sang.), og heller gjøre noe jeg burde ha gjort før jeg i det hele tatt begynte med dette tullet. Nå skal jeg legge meg. Jeg har vondt i magen grunnet større inntak av druer enn nødvendig, jeg har drukket litt for mye kakao og jeg har vært våken litt for lenge. Jeg har sett èn film for mye, og jeg har sett på magen min mer enn hva som bør være normalt for gravide. (Jeg kan ikke noe for det. Magen min har blitt toppunderholdning i det siste.) Med dette prøver jeg vel egentlig bare å si natta. Natta. (Det enkle er ofte det beste.)
Sånn. Nå skal jeg slutte å skrive usammenhengede tekster som minner litt om Odd Børretzen-låter (bytt ut ordet "Måke" med "Omstendighet", og vips! vi har en helt ny sang.), og heller gjøre noe jeg burde ha gjort før jeg i det hele tatt begynte med dette tullet. Nå skal jeg legge meg. Jeg har vondt i magen grunnet større inntak av druer enn nødvendig, jeg har drukket litt for mye kakao og jeg har vært våken litt for lenge. Jeg har sett èn film for mye, og jeg har sett på magen min mer enn hva som bør være normalt for gravide. (Jeg kan ikke noe for det. Magen min har blitt toppunderholdning i det siste.) Med dette prøver jeg vel egentlig bare å si natta. Natta. (Det enkle er ofte det beste.)
Dark and blury.
Månen.
Ting har gått litt i ett i dag. Først var jeg på sjekk hos jordmor, deretter jobbet jeg for fullt med innsendingsoppgaven. Jeg er omtrent ferdig nå, og mangler bare å ta et godt bilde til artikkelen (som kan bli vanskelig nok). Har vært på jobb også, og siden jeg kom hjem har jeg spist middag og gitt ormekur til dyrene. Det er med andre ord først nå at jeg slapper av, så nå skal jeg virkelig slappe av. Har vært litt småstressa på grunn av alt jeg bør og må gjøre i det siste, men nå er det bedre. Nå er jeg kommet inn på rett kurs igjen. Jeg føler jeg har ting under kontroll. Håper dere har det fint også!
Jeg har fått en diplom!
Av og til gjør noen noe som er så overveldende at jeg nesten føler meg litt misforstått. Det er vel kanskje ikke èn handling i entall, men flere over tid. Jeg føler meg heller ikke negativt misforstått, men positivt. Jeg føler meg positivt misforstått, og det er en smule skremmende. Gode ord, fine kommentarer og komplimenter forbedrer både motivasjon og innsats. Jeg koser meg virkelig med å blogge fortiden, men jeg blir likevel overveldet over hvor mye pent dere har å si om meg. Av og til lurer jeg virkelig på om det virkelig er meg det snakkes om, og om jeg gir rett inntrykk av meg selv gjennom bloggen. Jeg tror da det. Jeg føler virkelig at bloggen er meg. Selvfølgelig ikke hele meg, bare en liten brøkdel. Likevel er det meg, alt sammen. Prøver jeg alikevel å få meg til å se bedre ut enn jeg er av og til? Eller i alle fall så bra som mulig? Absolutt. Hvem gjør ikke det?
Nathalie & Kim Rune kåret meg, i samarbeid med blogg.no, til Månedens Blogger i september. Dette er en slik handling. En overveldende handling som skaper glede og motivasjon til å gjøre det bedre. Jeg fikk en fantastisk fin diplom i posten, og tenker med en gang på alle andre som også fortjener en slik diplom. Da føler jeg meg heldig, for det var jeg som fikk den. Av alle ble det meg. Slikt er overveldende. Og betyr så mye. Takk!
I dag skal jeg og Gina, søstera mi som har kommet på besøk helt fra Stord, ha photoshoot. Det skal bli gøy! Jeg skal ta mange bilder av Gina, og kommer antagelig til å vise noen av bildene her også. I dag er været helt greit. Det blåser ikke for mye, og det er oppholds. Enda. Med andre ord; perfekt høstvær til å ta bilder i. Vi får vel komme i gang før været skifter helt. Før det blir storm og regnvær.
Vel, ha det bra!
Nathalie & Kim Rune kåret meg, i samarbeid med blogg.no, til Månedens Blogger i september. Dette er en slik handling. En overveldende handling som skaper glede og motivasjon til å gjøre det bedre. Jeg fikk en fantastisk fin diplom i posten, og tenker med en gang på alle andre som også fortjener en slik diplom. Da føler jeg meg heldig, for det var jeg som fikk den. Av alle ble det meg. Slikt er overveldende. Og betyr så mye. Takk!I dag skal jeg og Gina, søstera mi som har kommet på besøk helt fra Stord, ha photoshoot. Det skal bli gøy! Jeg skal ta mange bilder av Gina, og kommer antagelig til å vise noen av bildene her også. I dag er været helt greit. Det blåser ikke for mye, og det er oppholds. Enda. Med andre ord; perfekt høstvær til å ta bilder i. Vi får vel komme i gang før været skifter helt. Før det blir storm og regnvær.
Vel, ha det bra!
Snart hjemreise.
I morgenkveld drar vi hjem igjen. Hjem til kalde høstdager, skjerf og votter. Hjem til kakao foran peisen, hund og katt. Hjem til en normal hverdag. Det blir absolutt ikke ille. Jeg gleder meg til å komme hjem nå. Det er flott her altså, ikke misforstå meg, men jeg kan ikke tenke meg å være her ei uke til. Jeg har fått nok av sol, turister og ikke minst av mat. Jeg er mett, og kommer antagelig til å være mett i hele neste uke også. Det skal bli godt med et normalt kosthold igjen. Det blir faktisk veldig godt å komme hjem til skikkelig høst med varme klær også, og jeg gleder meg til å ta litt mer høstlige outfitbilder. Jeg er lei av lette sommerklær. Jeg ser frem til store skjerf, varme gensere, varme sko og votter. Det har vært to veldig fine uker, men nå har jeg andre ting å se frem til. Jula nærmer seg raskt, og når jula er ferdig er det jammen ikke lenge til fødsel og hele pakka. Tenk det. Snart er det bare tre måneder igjen.
Men, tilbake til i dag. Været har vært helt fantastisk de siste dagene, så vi har ikke gjort stort annet enn å sole oss, bade og spise god mat. Vi har med andre ord oppført oss som ordentlige turister. Nå sitter jeg på hotellrommet og venter på Kaj. Han er ute for å kjøpe donut. Donut med massevis av sjokolade på. Er man på ferie, så er man på ferie. Det må jeg selvfølgelig utnytte. På søndag er det slutt på alt som heter godteri, donut og godsaker for min del. Det skal bli godt å føle seg sunn igjen altså. I syden savner jeg selvdisiplin når det kommer til godterier. Vel, det er bare en dag igjen, så nå skal jeg bare slappe av på senga før vi skal ut å spise - igjen. Jeg skal nok klare en dag til med sol, varme og god mat. Og donut. (Som det dessverre var utsolgt for akkurat nå. Æsj. Jeg som har så lyst på!) Ha det bra!
Men, tilbake til i dag. Været har vært helt fantastisk de siste dagene, så vi har ikke gjort stort annet enn å sole oss, bade og spise god mat. Vi har med andre ord oppført oss som ordentlige turister. Nå sitter jeg på hotellrommet og venter på Kaj. Han er ute for å kjøpe donut. Donut med massevis av sjokolade på. Er man på ferie, så er man på ferie. Det må jeg selvfølgelig utnytte. På søndag er det slutt på alt som heter godteri, donut og godsaker for min del. Det skal bli godt å føle seg sunn igjen altså. I syden savner jeg selvdisiplin når det kommer til godterier. Vel, det er bare en dag igjen, så nå skal jeg bare slappe av på senga før vi skal ut å spise - igjen. Jeg skal nok klare en dag til med sol, varme og god mat. Og donut. (Som det dessverre var utsolgt for akkurat nå. Æsj. Jeg som har så lyst på!) Ha det bra!
Update!
På grunn av at vi ikke fikk til nettet før nå, kommer gårsdagens innlegg nå. Det vil altså bety at jeg kommer tilbake senere i dag, med bilder og hele pakka!
Dette innlegget er skrevet i tretida i går, altså søndag.
Vohoi, kalde norskinger! (Jeg har hørt rykter om at det har snødd i deler av Norge i dag!) Akkurat nå ligger vi henslengt på senga og slapper av; må si det tar på å sole seg altså. Det er altfor varmt, og det blåser for mye. Haha, neida. Jeg tuller selvfølgelig. Jeg har det deilig, og om jeg hører en eller annen idiot som klager på noe igjen, så lover jeg å kaste en svær stein i hodet på vedkommende. Den som klager over å befinne seg i Hellas i oktober, burde slett ikke få lov til å reise. Uansett. Vi har det, som tidligere nevnt, fantastisk. Jeg plages ikke av litt vind, og heller ikke av saktesnakkende, monotone reiseledere som bruker minst tre minutter på å forklare noe andre bruker ti sekunder på. Jeg har det rett og slett deilig. Punktum. Bilder kommer senere! Har ikke tatt meg tid til å ta så mange bilder enda, men i morgen blir det. Da må jeg begynne! Hejdå!
Å skape andres livshistorier på bussen.
Vi sitter på bussen. To bønder i Trondheim. Meg og Kaj. Mennesker stiger på, og jeg legger merke til ei jente. Hun er pen, og jeg tenker med ett at hun er kul. Hun er slank og velkledd, og har all grunn til å være selvsikker. Jeg tenker ikke mer på jenta eller førsteinntrykket jeg fikk av henne, men to sekunder senere kommer samme jenta fram i bussen igjen. "Denne går til sentrum, sant?" spør hun bussjåføren usikkert. Ja, det gjør den, tenker jeg. Det står SENTRUM med store bokstaver på den, gjør det ikke? Med ett har førsteinntrykket mitt av jenta forandret seg. Nå er hun ikke lenger den selvsikre, pene jenta. Hun er den usikre, den som andre kan se ned på, den som unnskylder sin eksistens. Nå er hun den jeg ler litt av. Hun er den ensomme, den depressive.
Det er da jeg begynner å tenke på hva jeg nettopp har gjort. Jeg har skapt historier jeg ikke vet om er sanne. Jeg har skapt et helt liv for et ukjent menneske, just like that. Det er sånt jeg gjør. Ser på mennesker, og tror jeg kan lese hele livshistorien deres ut av ingenting. Jeg skaper usannheter og løgner om mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Heldigvis vet de ikke hva jeg tenker. Heldigvis vet jeg ikke hva andre tenker når de ser meg. For ja, den tanken har slått meg. Det kan da umulig bare være jeg som gjør sånt. Noen på den bussen tenkte garantert tanker om meg også. Ut av førsteinntrykk. Ut av utseendet. Ut av ingenting. Hjelp. Kanskje jeg bare skal slutte med det? Eller kanskje jeg skal kalle meg ei spåkone, skape fremtidshistorier i stedet for fortidshistorier, og heller ta penger for det?
Det er da jeg begynner å tenke på hva jeg nettopp har gjort. Jeg har skapt historier jeg ikke vet om er sanne. Jeg har skapt et helt liv for et ukjent menneske, just like that. Det er sånt jeg gjør. Ser på mennesker, og tror jeg kan lese hele livshistorien deres ut av ingenting. Jeg skaper usannheter og løgner om mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Heldigvis vet de ikke hva jeg tenker. Heldigvis vet jeg ikke hva andre tenker når de ser meg. For ja, den tanken har slått meg. Det kan da umulig bare være jeg som gjør sånt. Noen på den bussen tenkte garantert tanker om meg også. Ut av førsteinntrykk. Ut av utseendet. Ut av ingenting. Hjelp. Kanskje jeg bare skal slutte med det? Eller kanskje jeg skal kalle meg ei spåkone, skape fremtidshistorier i stedet for fortidshistorier, og heller ta penger for det?
Stress, stress, stress.
Åh, jeg stresser sånn. Det er bare fire dager til vi drar til Kreta, og jeg bør gjøre ferdig to innsendingsoppgaver før den tid. Nå har jeg nettopp vært på jobb også. Så er det den berømte pakkinga. Jeg er så dårlig på å pakke. Jeg får aldri med meg det jeg vil, og jeg tar alltid med for mye. Nå skal vi faktisk være borte i to uker, så nå trenger jeg antagelig mer enn jeg får plass til i kofferten. I morgen tidlig drar vi til Trondheim for å shoppe noe av det som trengs. En bikini for eksempel. Puppene mine har forlengst blitt for store for den gamle (woho!), og magen begynner å presse på bikinibuksa også. Det med at magen har begynt å vokse er egentlig ganske spennende, og at puppene har vokst enormt er absolutt ikke noe jeg klager over. Hihi.
Nå skal vi spise middag, for det har vi ikke rukket før i dag. Gleder meg til shopping i morgen! Men, først vil jeg komme med et tips. Jeg vil anbefale absolutt alle til å se Black Books. Black Books er en fantastisk morsom tv-serie med fantastiske skuespillere. Du kan se et klipp her. Det er helt fantastisk. Seriøst. Trust me! Jeg har likt den utrolig lenge, men det var ikke før i dag jeg kom på å nevne den her.SE DEN! So long.
Nå skal vi spise middag, for det har vi ikke rukket før i dag. Gleder meg til shopping i morgen! Men, først vil jeg komme med et tips. Jeg vil anbefale absolutt alle til å se Black Books. Black Books er en fantastisk morsom tv-serie med fantastiske skuespillere. Du kan se et klipp her. Det er helt fantastisk. Seriøst. Trust me! Jeg har likt den utrolig lenge, men det var ikke før i dag jeg kom på å nevne den her.SE DEN! So long.
Navn er spennende.
Etter at jeg ble gravid har jeg ofte tenkt på navn. Det finnes så utrolig mange navn å velge i, og det er helt fantastisk å tenke på at jeg skal være med på å bestemme hva et menneske skal hete. Det er snakk om å bestemme et navn som skal bæres i et helt liv, dere! Det er opp til meg og Kaj. Bare oss. Vi får bestemme! Det er utrolig spennende. Selv syns jeg det er veldig vanskelig å finne navn jeg liker så godt at jeg vil kalle barnet mitt det. Dermed trenger jeg hjelp. Ikke hjelp til å bestemme, men jeg vil gjerne høre hva dere mener er fine navn, og hva dere mener er stygge navn.
Dermed spør jeg: hvilke navn er fine, og hvilke navn er mindre fine? Både gutte-og jentenavn! Vi vet jo ikke hvilket kjønn det er enda, så det kan være interessant å høre synspunkt på begge deler. Kjør!
Dermed spør jeg: hvilke navn er fine, og hvilke navn er mindre fine? Både gutte-og jentenavn! Vi vet jo ikke hvilket kjønn det er enda, så det kan være interessant å høre synspunkt på begge deler. Kjør!
Whack & Unwrap.
I dag fikk jeg denne herligheten i posten. Ja, det finnes faktisk så snille mennesker som Gina. Hun befinner seg i Irland, og etter at jeg etterlyste denne appelsinsjokoladen tilbød hun seg å sende en i posten til meg. Dette er sjokoladen man må slå hardt i bordet for at den skal dele seg opp i biter. De har nemlig slike sjokolader i Irland. (Det er så urettferdig!) Den smakte akkurat som jeg husket; eventyrlig godt! Jeg får ikke sagt hvor takknemlig jeg er, Gina. Ufattelig snillt gjort av deg! Jeg skal selvfølgelig sende en liten overraskelse tilbake, men først må jeg bare finne ut hva. Det er ikke så lett. Jeg er ikke så oppfinnsom av meg.
Nå skal jeg pakke bort restene av sjokoladen (det er faktisk ganske mye igjen, for jeg vil ha den for alltid!), og spille litt nettpoker. Freeroll, selvfølgelig. Greit å kunne vinne penger uten å bruke noe! Sist jeg spilte vant jeg hele 0,60 dollar. Ikke til å bli rik av akkurat, men hey. Jeg vant da litt. Jeg er fornøyd med det, jeg. Dessuten har jeg en jobbfri dag å se frem til i morgen. Det blir min første dag uten noen som helst jobbing på....mange, mange dager. Deilig. Ha en fin kveld!
Lazy Monday Afternoon.
Nei, jeg har ikke forsvunnet. Det har faktisk bare vært en dag uten blogging, og likevel tror noen at jeg har forsvunnet? Hihi, I'm flattered. Uansett. Siden sist, som var i forrigårs, har jeg fått grønne negler, jobbet, sovet på sofaen, spilt poker på nett og funnet ut hvilken kjendis kjæresten min ligner på. Grønne negler er ikke et motepåfunn jeg har kastet meg uti, men et resultat av maling sammen med første-og andreklassinger. Kjæresten min ligner forresten på Kristian Ødegård om han har sideskill. Jeg har så lyst til å vise dere det, men da må jeg ta bilder først, og det får vente til litt seinere. Sånn. Da har jeg kommet med en kort oppsummering av det siste døgnets høydepunkter.
Snart skal jeg spise frukt og se Top Model. Jippi!
Akkurat nå ligger jeg på sofaen. Jeg har nettopp våknet, og er fremdeles utrolig trøtt. Jeg vurderer å sjekke om jeg finner mammaklær på nettet snart også, forresten. Jeg trenger nye klær nå. Magen begynner virkelig å vises, og det skulle vel bare mangle. Jeg er snart tjueen uker på vei, og da er det jammen på tide med en liten kul. Gleder meg til å vise litt mote for gravide. Det kan bli spennende!
Vel, nå har jeg rett og slett ikke mer fornuftig å komme med for øyeblikket. Lover å komme tilbake med ordentlig blogging igjen i morgen. Spennende bilder og interessante tekster. Skal nok prioritere litt blogging mellom kåseriskrivingen og jobb, for jeg nekter å dabbe av selv om jeg har mer å gjøre for tiden. Det er ikke akseptabelt. Nå skal jeg likevel daffe videre på sofaen og bare vente på at Top Model skal begynne. I dag er det lov å daffe. Bare i dag.
Snart skal jeg spise frukt og se Top Model. Jippi!
Vel, nå har jeg rett og slett ikke mer fornuftig å komme med for øyeblikket. Lover å komme tilbake med ordentlig blogging igjen i morgen. Spennende bilder og interessante tekster. Skal nok prioritere litt blogging mellom kåseriskrivingen og jobb, for jeg nekter å dabbe av selv om jeg har mer å gjøre for tiden. Det er ikke akseptabelt. Nå skal jeg likevel daffe videre på sofaen og bare vente på at Top Model skal begynne. I dag er det lov å daffe. Bare i dag.
Humor er ikke min sterkeste side.
Humor er ikke min sterkeste side. Jeg prøver febrilsk å skrive et kåseri nå, og jeg skriver da ikke så altfor ille. Setningene er gode, og poengene er gode. Det er ikke det som er problemet. Det er humoren jeg sliter med. Teksten er totalt blottet for både humor, ironi og sarkasme, og som mange vet er akkurat disse tre tingene grunnleggende i et kåseri. Jeg ler ikke når jeg leser teksten jeg har skrevet. Jeg smiler ikke engang. Det er et dårlig tegn. Hvorfor i all verden skal veilederen min le av noe jeg ikke syns er morsomt selv engang? Æsj. Jeg får vel bare prøve så godt jeg kan, og hive inn litt ironi her og der. Forslag mottas med takk. Om du har et kåseri i baklomma; send det til meg. Neida. Kødda. Jeg jukser da ikke.
Nå har jeg faktisk skrevet noe som ligner på et kåseri også, men jeg tror jeg bruker ironi litt vel mye. Det er enten eller med meg. Jeg får aldri til en salig blanding av vanlig humor, ironi og sarkasme. Vel, jeg skal nok klare det. Senere. Nå er jeg ferdig med alt som heter skolearbeid og jobb for dagen, så nå blir det hjemmelaget pizza, Mozell og tv-kos her i stua. Og calzone. I kveld skal vi bare slappe av med Shrek 3 på tv, etterfulgt av God Kveld, Norge. Ja, jeg liker programmet. Eller, egentlig liker jeg ikke programmet. Jeg liker Dorthe. Dorthes stemme er så...god og koselig. Stemmen til Dorthe Skappel minner meg om lørdagskveldene for mange, mange år siden, og jeg elsker å mimre tilbake.
Vel, ha en super lørdagskveld!
Vel, ha en super lørdagskveld!
Ny layout.
Da ble det ny layout. Hva mener du om den? Litt greit å vite om den er så stygg at du ikke vil besøke bloggen min mer, på en måte. Da må jeg selvfølgelig gjøre noe med det. Selv ble jeg veldig fornøyd, og liker de varme høstfargene. Det er tross alt høst nå, og høsten er absolutt ikke trist og grå. Jeg elsker høsten. Finere farger finnes ikke i noen annen årstid. Kommer kanskje også til å bytte header av og til, og da kommer jeg til å bruke bildet med hatten og den blonde parykken. Så. Er layouten godkjent? Takk for at du sier meningen din!
Nå drar jeg på jobb. Hejdå!
Nå drar jeg på jobb. Hejdå!
Overprotective.
Nå har jeg nesten fått gjort ferdig alt jeg hadde planlagt å gjøre i dag, og jeg har fått gjort litt jeg ikke hadde planlagt å gjøre også. Jeg hadde helt glemt at jeg skulle svømme før jobb, men fikk heldigvis en påminningsmelding i god tid. Jeg er fryktelig glemsk av meg. Det har jeg vel alltid vært. Og jeg er fryktelig dårlig til å rydde. Og lete. Sånn. Da har jeg fått ut litt kjipe sannheter om meg også.
Vi har begynt å la Rufus være ute alene nå. Han er egentlig ikke helt alene, for Sala er nesten alltid ute sammen med ham. Jeg tror morsinstinktet mitt har slått inn for fullt allerede, jeg. Jeg er overbeskyttende, og det trodde jeg aldri jeg skulle bli. Jeg biter nesten negler hver gang jeg ikke får øye på Rufus rett utenfor huset. Jeg er sikker på at jeg har sendt ham i døden hver eneste gang. Heldigvis har jeg ikke gjort det enda. Han storkoser seg, og vil heller være ute enn å blli overøst med kos og dull fra meg. Rare greier. Litt trist i grunn, men sånn er det vel når "barna" vokser opp og blir store. Høhø. Det nekter jeg å godta, så nå skal jeg tvinge Rufus til å kose med meg. Siden det blir vanskelig for deg å gjøre det samme, kan du heller trykke på playknappen i boksen under og høre enda en fantastisk fin sang. Om du vil, selvfølgelig.
Vi har begynt å la Rufus være ute alene nå. Han er egentlig ikke helt alene, for Sala er nesten alltid ute sammen med ham. Jeg tror morsinstinktet mitt har slått inn for fullt allerede, jeg. Jeg er overbeskyttende, og det trodde jeg aldri jeg skulle bli. Jeg biter nesten negler hver gang jeg ikke får øye på Rufus rett utenfor huset. Jeg er sikker på at jeg har sendt ham i døden hver eneste gang. Heldigvis har jeg ikke gjort det enda. Han storkoser seg, og vil heller være ute enn å blli overøst med kos og dull fra meg. Rare greier. Litt trist i grunn, men sånn er det vel når "barna" vokser opp og blir store. Høhø. Det nekter jeg å godta, så nå skal jeg tvinge Rufus til å kose med meg. Siden det blir vanskelig for deg å gjøre det samme, kan du heller trykke på playknappen i boksen under og høre enda en fantastisk fin sang. Om du vil, selvfølgelig.
Placebo - Pierrot the Clown.
Jeg kommer med enda et låttips i dag. Nydelig sang. Hmm. Er den litt emo? Forresten så hater jeg egentlig youtubefilmer på blogger. Likevel poster jeg en selv. Se på det som en slags "jeg-trenger-å-hate-bloggen-min-litt"-handling.
Where did they go?
Husker du appelsinsjokoladen man måtte slå hardt i bordet for at den skulle dele seg opp i sjokoladebåter? Den deilige smaken av appelsinsjokolade? Ah, jeg elsket den sjokoladen. Den ble selvfølgelig bare spist i juletider, og var med på å skape julestemning hvert år. Nå har jeg ikke smakt den på mange, mange år, og jeg lurer; hvor i all verden ble den av? Hvorfor stoppe å selge noe så fantastisk? Ekle mennesker. Nå er den borte. Bare borte.
Husker du Fanta Shokata? En brus jeg var utrolig glad i. Fanta Shokata minner meg om snowboard på Oppdal sammen med Jannicke, ei venninne jeg har kjent i veldig mange år. Smaken av hylleblomst og...et eller annet var fantastisk. Jeg er ikke særlig glad i brus, i hvertfall ikke ofte, men denne.. Den var fantastisk, rett og slett. Hvor ble den av? Den ble borte. Bare borte.
Husker du når Twix ikke het Twix, men Raider? Da var sjokoladen tusen ganger bedre. Raider. Der ser man hvor viktig navnet er. Raider er tusen ganger kulere enn Twix, så hvorfor bytte? Hvor ble Raider av? Den ble borte. Bare borte. Noe lignende skjedde med Lion også, men der ble ikke navnet endret. Nei, der ble selve smaken og innholdet endret. Hvorfor? Hvorfor endre noe som i utgangspunktet fungerer knall? Ekle mennesker.
Jeg hadde egentlig planer om å komme opp med fler slike godiser jeg savner, men jeg kommer ikke på fler. Likevel. Det er ille nok. Jeg kunne betalt ganske mange penger for å smakt appelsinsjokoladen på julaften igjen. Og Fanta Shokata i snowboardpausene på Oppdal. I stedet må jeg sitte her og tenke på dem. Savne dem. Fantasere om smaken. It sucks. Come back to me!
For å ikke drukne i godterisavn og fråtseri; nå skal jeg ut og gå tur med Sala. Senere i kveld skal jeg ta en tur på blades med staver. Det har jeg aldri prøvd før, så det blir gøy! Så skal jeg se første omgang av Manchester United - Liverpool. Andre omgang går jeg glipp av, for jeg må på jobb. Synd. Vel, hadebra!
Husker du Fanta Shokata? En brus jeg var utrolig glad i. Fanta Shokata minner meg om snowboard på Oppdal sammen med Jannicke, ei venninne jeg har kjent i veldig mange år. Smaken av hylleblomst og...et eller annet var fantastisk. Jeg er ikke særlig glad i brus, i hvertfall ikke ofte, men denne.. Den var fantastisk, rett og slett. Hvor ble den av? Den ble borte. Bare borte.
Husker du når Twix ikke het Twix, men Raider? Da var sjokoladen tusen ganger bedre. Raider. Der ser man hvor viktig navnet er. Raider er tusen ganger kulere enn Twix, så hvorfor bytte? Hvor ble Raider av? Den ble borte. Bare borte. Noe lignende skjedde med Lion også, men der ble ikke navnet endret. Nei, der ble selve smaken og innholdet endret. Hvorfor? Hvorfor endre noe som i utgangspunktet fungerer knall? Ekle mennesker.
Jeg hadde egentlig planer om å komme opp med fler slike godiser jeg savner, men jeg kommer ikke på fler. Likevel. Det er ille nok. Jeg kunne betalt ganske mange penger for å smakt appelsinsjokoladen på julaften igjen. Og Fanta Shokata i snowboardpausene på Oppdal. I stedet må jeg sitte her og tenke på dem. Savne dem. Fantasere om smaken. It sucks. Come back to me!
For å ikke drukne i godterisavn og fråtseri; nå skal jeg ut og gå tur med Sala. Senere i kveld skal jeg ta en tur på blades med staver. Det har jeg aldri prøvd før, så det blir gøy! Så skal jeg se første omgang av Manchester United - Liverpool. Andre omgang går jeg glipp av, for jeg må på jobb. Synd. Vel, hadebra!
Meningsfylt sludder.
Jeg prøver ikke å fremstille livet mitt som perfekt på bloggen. (Sa hun ut av intet...)
Æsj, det går ikke an å skrive dette innlegget uten at det blir feil. Helt feil. Jeg mener... jeg vet ikke helt hva jeg skal si til kommentarer som inneholder ordene "liv" og "perfekt". Det er to ord som ikke går i samme setning etter min mening. Et perfekt liv finnes nok ikke. Ikke se på andre og tro at de lever det perfekte liv. Ikke se på andre og hele tiden tro at de setter opp en fasade så du skal tro det heller. Det er ikke alltid slik. Jeg lever ikke et perfekt liv, og jeg setter aldeles ikke opp en fasade for at du skal tro det.
Ikke misforstå meg. Jeg har et veldig godt liv, og jeg trives med hvem jeg er, hva jeg har og det meste rundt meg. Ikke nødvendigvis for at alt alltid er supert, men for at jeg går inn for å se positivt på ting. Jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg vet hvor viktig det er å føle seg vel med seg selv hver dag. Jeg ser ikke på andre og tror at de har det perfekt. Jeg leser ingens blogg, og tenker: "Wow. Så perfekt hun/han må ha det! Tenk å leve sånn. Hvorfor har ikke jeg det der?". Jeg fokuserer heller på å se positivt på mitt eget liv. Fokuserer på alt det gode jeg har. Jeg tror ikke automatisk at alt er mye bedre på den andre sida av gjerdet. Dermed klarer jeg å leve godt. Jeg er virkelig fornøyd med livet mitt, og det skinner vel kanskje rett gjennom hele meg. Kanskje så mye at noen misforstår, og kommenterer livet mitt som "perfekt".
Dette ble meningsfylt sludder. Om du skjønner hva jeg mener. Men, som i enhver god britisk dramakomedie har jeg et poeng. Se på alt det du har og vær fornøyd med det. Ikke lev et helt liv hvor du står med hodet over hekken til naboen og snuser. Ikke studer naboens gress for å se om det er grønnere enn det på din side. Se heller på ditt eget gress, og se hvor fantastisk det faktisk er.
Eller du kan selvfølgelig la være. Det er ikke sikkert jeg aner hva jeg snakker om.
Æsj, det går ikke an å skrive dette innlegget uten at det blir feil. Helt feil. Jeg mener... jeg vet ikke helt hva jeg skal si til kommentarer som inneholder ordene "liv" og "perfekt". Det er to ord som ikke går i samme setning etter min mening. Et perfekt liv finnes nok ikke. Ikke se på andre og tro at de lever det perfekte liv. Ikke se på andre og hele tiden tro at de setter opp en fasade så du skal tro det heller. Det er ikke alltid slik. Jeg lever ikke et perfekt liv, og jeg setter aldeles ikke opp en fasade for at du skal tro det.
Ikke misforstå meg. Jeg har et veldig godt liv, og jeg trives med hvem jeg er, hva jeg har og det meste rundt meg. Ikke nødvendigvis for at alt alltid er supert, men for at jeg går inn for å se positivt på ting. Jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg vet hvor viktig det er å føle seg vel med seg selv hver dag. Jeg ser ikke på andre og tror at de har det perfekt. Jeg leser ingens blogg, og tenker: "Wow. Så perfekt hun/han må ha det! Tenk å leve sånn. Hvorfor har ikke jeg det der?". Jeg fokuserer heller på å se positivt på mitt eget liv. Fokuserer på alt det gode jeg har. Jeg tror ikke automatisk at alt er mye bedre på den andre sida av gjerdet. Dermed klarer jeg å leve godt. Jeg er virkelig fornøyd med livet mitt, og det skinner vel kanskje rett gjennom hele meg. Kanskje så mye at noen misforstår, og kommenterer livet mitt som "perfekt".
Dette ble meningsfylt sludder. Om du skjønner hva jeg mener. Men, som i enhver god britisk dramakomedie har jeg et poeng. Se på alt det du har og vær fornøyd med det. Ikke lev et helt liv hvor du står med hodet over hekken til naboen og snuser. Ikke studer naboens gress for å se om det er grønnere enn det på din side. Se heller på ditt eget gress, og se hvor fantastisk det faktisk er.
Eller du kan selvfølgelig la være. Det er ikke sikkert jeg aner hva jeg snakker om.
Always look at the bright side of life.
Nå har jeg vært ute i en kald solnedgang. Sola forsvant litt for raskt bak horisonten, men lyset er ikke borte av den grunn. Jeg elsker å se lyst på ting, og jeg ser på meg selv som et positivt menneske. Det er kanskje det jeg liker best med meg selv. Selvfølgelig har jeg dårlige dager hvor klesskapet er tomt, kroppen min er teit, bloggen er teit og alt annet også er teit, men heldigvis er disse dagene sjeldne. Uansett. Jeg vil egentlig bare sende en liten oppmuntringsklem til alle dere som har en dårlig dag i dag. Ting ordner seg alltid. Ting er som regel ikke så ille som vi tror! Fokuser på de gode tingene. Tenk på alle de gode menneskene. Se på solnedgangen. Smil. (Nå skal frøken Gladkristen holde kjeft.)
Jeg klarer ikke å smile på bilder jeg tar med selvutløser. Jeg hadde egentlig planlagt å smile på alle bildene, å se fantastisk ut i vinden med solnedgangen foran meg, men slikt skjer visst bare på film. Eller hos mennesker som smiler pent på kommando. Når jeg smiler på bilder jeg tar selv, ser jeg falsk ut. Om jeg ikke smiler, ser jeg sint og teit ut. Da velger jeg sint og teit. Men, nå skal ikke jeg være negativ. Nå skal jeg slappe av, drikke litt kakao (det har blitt endel kopper den siste uka), og bare vente på at morgendagen skal komme. Jeg gleder meg.
Wake Up Call.
Det er utrolig hvor mye jeg plutselig har fått å gjøre etter en (utrolig) slapp sommer. Jeg har to småjobber, studerer, blogger, studerer mer og er gravid. Jeg stresser, og det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg blir lett stresset når jeg har mange ting jeg føler jeg må gjøre, og denne uka har vært ekstrem. Når jeg tenker meg om har den kanskje ikke vært så veldig ekstrem, det er selvfølgelig bare enda en overdrivelse fra min side, men overgangen fra slapp sommerferie til dette har vel vært litt brå for meg. Det er vel kanskje også ekstra stressende med tanke på at innsendingsoppgaven er ganske vanskelig og krevende. Vel, nå skal jeg jobbe mye med den, så jeg føler jeg er på rett vei. At jeg har god tid. Kommer tilbake og blogger om noe mer interessant senere i dag/kveld. Føler jeg har dabbet litt av i det siste, og det må det bli slutt på. Hvordan har DIN skolestart/jobbstart vært?
(Forresten. Ultralyd i morgen, og jeg grugleder meg. Det blir veldig skummelt, og veldig spennende.)
(Forresten. Ultralyd i morgen, og jeg grugleder meg. Det blir veldig skummelt, og veldig spennende.)
When I'm feeling blue.
I dag fant jeg ingen klær i skapet mitt. Det er en slik dag. Jeg setter opp sutrefjeset, og Kaj spør: "Er du i litt dårlig humør i dag?" "Ja." svarer jeg kort. "Jeg har ingen klær."
"Ah, du har en litt typisk jentedag i dag, da?" sier Kaj trøstende. "Ja, jeg har vel det" mumler jeg kort tilbake. "Det er greit, det. Jeg liker deg i dag også, jeg."
Vips, dagen ble mye bedre. Det er egentlig ikke så mye som skal til.
Nå må jeg stikke på jobb. Men, jeg kommer tilbake. Sterkere og mindre blå.
"Ah, du har en litt typisk jentedag i dag, da?" sier Kaj trøstende. "Ja, jeg har vel det" mumler jeg kort tilbake. "Det er greit, det. Jeg liker deg i dag også, jeg."
Vips, dagen ble mye bedre. Det er egentlig ikke så mye som skal til.
Nå må jeg stikke på jobb. Men, jeg kommer tilbake. Sterkere og mindre blå.
Hjemmestudent.
Nå har jeg så vidt kommet i gang med den første innleveringsoppgaven, og jeg studerer. Så spennende! Den første oppgaven er visstnok ganske så krevende, men det liker jeg. Utfordringer er alltid gøy, selv om det til tider kan være utrolig skummelt også. Jeg tror det skal gå bra. Jeg skal klare dette på en god måte. Men, nå skal jeg på jobb. Jeg skal sitte i svømmehallen og se på mennesker som bader i to timer, og vet du hva? Det er skikkelig gøy! Jeg liker korte arbeidsdager, og jeg liker å være i svømmehallen. Om det er lite folk der, kan det jo selvfølgelig hende at det blir en liten dukkert på meg også.
Forresten. Vil bare nevne dette innlegget. Får veldig mange spørsmål om layout og slikt veldig ofte, og jeg begynner dessverre å bli litt smålei av å repetere meg selv hele tiden. Ikke for å virke sær, overlegen eller generelt teit, men... Vel. Les gjennom innlegget jeg har linket til over først i alle fall. Takk. :-)
Intern krangel.
(Først og fremst; all ære til Virrvarr for å ha gitt meg inspirasjon til å skrive dette innlegget på denne måten. Genial måte å få frem poengene i en tekst på, så jeg låner skrivemåten din litt. Håper det går greit! Vil forøvrig anbefale alle å ta turen innom Virrvarr for å se hvordan det virkelig skal gjøres.)
Samtale mellom kropp og hjerne i en skitten dobås på flyplass:
Hjerne: Kom igjen. Det er ikke farlig. Ingen sitter å hører på om det smyger seg en liten klump ut fra deg. Ikke så mye som en liten prump en gang.
Rumpe: Nehei? Hvorfor sitter du å tenker på det da, tørr jeg spørre?
Hjerne: Du kunne ikke understrekt poenget mitt på bedre måte. Jeg tenker på deg, kjære rumpe. Ingen annen rumpe.
Rumpe: Jeg forstår ikke...?
Hjerne: Gud... Altså. Se for deg den gamle dama som gikk inn på doen ved siden av rett før vi gikk inn her...
Rumpe: ...wish not...
Hjerne: ...og mitt spørsmål er; tror du hun sitter der og tenker på deg? Nei, hun har nok med å tenke på sin egen rumpe, for den var det absolutt nok av. Skjønner nå?
Rumpe: Jeg går ikke på det der. Jeg nekter.
Hjerne: Jeg prøver ikke å lure deg. Tenk over det. Dette er en do. Når man sitter på do kan man gjøre to ting. Det er helt normalt! Begge deler er like normalt. Alle gjør det.
Rumpe: De trenger ikke å høre det selv om alle vet at det skjer.
Hjerne: Å, for guds skyld! Press den ut og bli ferdig med det! Bagasjen har antagelig kommet allerede også, vi må skynde oss hjem, det er sent, han venter, kom igjen, få det ut! Tenk så deilig det blir etterpå. Slipper du å tenke mer på det.
Rumpe: Niks.
Hjerne: men du skal! Du vet hva som skjer ellers...
Rumpe: Tomme trusler funker ikke på meg.
Hjerne: Men...
Rumpe: Basta.
Hjerne: Idiot.
Jeg har aldri forstått poenget med å lage dobåser i stedet for ordentlige do hvor man kan få litt privatliv. Rettere sagt; rumpa mi har aldri forstått det. Dobåser bare...fungerer ikke i praksis. Ikke for meg.
Samtale mellom kropp og hjerne i en skitten dobås på flyplass:
Hjerne: Kom igjen. Det er ikke farlig. Ingen sitter å hører på om det smyger seg en liten klump ut fra deg. Ikke så mye som en liten prump en gang.
Rumpe: Nehei? Hvorfor sitter du å tenker på det da, tørr jeg spørre?
Hjerne: Du kunne ikke understrekt poenget mitt på bedre måte. Jeg tenker på deg, kjære rumpe. Ingen annen rumpe.
Rumpe: Jeg forstår ikke...?
Hjerne: Gud... Altså. Se for deg den gamle dama som gikk inn på doen ved siden av rett før vi gikk inn her...
Rumpe: ...wish not...
Hjerne: ...og mitt spørsmål er; tror du hun sitter der og tenker på deg? Nei, hun har nok med å tenke på sin egen rumpe, for den var det absolutt nok av. Skjønner nå?
Rumpe: Jeg går ikke på det der. Jeg nekter.
Hjerne: Jeg prøver ikke å lure deg. Tenk over det. Dette er en do. Når man sitter på do kan man gjøre to ting. Det er helt normalt! Begge deler er like normalt. Alle gjør det.
Rumpe: De trenger ikke å høre det selv om alle vet at det skjer.
Hjerne: Å, for guds skyld! Press den ut og bli ferdig med det! Bagasjen har antagelig kommet allerede også, vi må skynde oss hjem, det er sent, han venter, kom igjen, få det ut! Tenk så deilig det blir etterpå. Slipper du å tenke mer på det.
Rumpe: Niks.
Hjerne: men du skal! Du vet hva som skjer ellers...
Rumpe: Tomme trusler funker ikke på meg.
Hjerne: Men...
Rumpe: Basta.
Hjerne: Idiot.
Jeg har aldri forstått poenget med å lage dobåser i stedet for ordentlige do hvor man kan få litt privatliv. Rettere sagt; rumpa mi har aldri forstått det. Dobåser bare...fungerer ikke i praksis. Ikke for meg.
Girl in Oslo.
Nå sitter jeg i senga i tjueførste etasje på hotellet. Tjueførste etasje, dere! For meg er det stort. Eller skal jeg kanskje si høyt? Der hvor jeg bor finns det vel knapt bygninger med to etasjer (okei, jeg overdriver), så å plutselig ta heisen i en utrolig fart til tjueførste etasje er litt gøy. Jeg tror jeg skal ta hele turen opp til trettifemte etasje senere i dag, bare for å ha gjort det. Bare for å se hvor høyt det er ned. Ah, jeg elsker høye bygninger og gøyale heiser!
Nå begynner jeg vel straks å bite negler. Det er bare en liten halvtime til jeg skal møte opp på NKS for å møte en hel gjeng med mennesker som skal gjøre akkurat det samme som meg; studere årsstudium journalistikk. Jeg er dritredd, og jeg aner egentlig ikke hvorfor. De er bare mennesker, akkurat som meg, og jeg har sett mange mennesker før også. Allerede nå begynner pulsen å stige, og jeg er bare superglad for at Kaj er med. Uten han hadde dette vært så mye verre. Da hadde jeg vel så vidt klart meg, sånn helt egentlig. Da hadde jeg virkelig vært lost in the big city, alene og forlatt. Høres ut som tittelen på en dårlig amerikansk dramakomedie, og det er vel omtrent akkurat sånn det hadde blitt også. Det hadde antagelig blitt mange tårer og forskremte hulk.
Vel, nå må jeg vel kanskje begynne å forberede meg (både fysisk og mentalt) til å dra bortover. Nei, forresten. Jeg rekker aldeles ikke forberede meg - ikke nok i hvertfall. Nå stikker jeg. Ønsk meg lykke til, og ha en fin dag selv! (Hjeeelp!)
Spør meg.
Som du kanskje skjønner ut av bildet, så er det på tide med litt spørsmål. Flere har lurt på om jeg kan ta en slik spørrerunde igjen, og da sier jeg "selvfølgelig kan jeg det." Egentlig en ganske så god idè også, med tanke på at jeg får ulike spørsmål på nesten hvert innlegg jeg poster. Det kan være greit å samle disse i ett og samme innlegg, så jeg orker å svare ordentlig på alle spørsmål dere måtte komme med. Er det et eller annet du lurer på? Da er det bare å spørre. Tørr du ikke spørre? Da er det lov å være anonym. Har du noe annet på hjertet? Bare kom med det! (Noe fornuftig, vel og merke. Drittslenging blir elegant oversett.) Shoot! (Spørsmålene blir enten svart i videoblogg eller eget innlegg. Alt etter hvor mange spørsmål dere har. Mange spørsmål er lik videoblogg. Mindre spørsmål er lik eget innlegg.)
I mens skal jeg, Kaj og Sala gå til fjæra og ta masse bilder. Kaj må bare komme hjem fra jobb først.
Snart student.
Fem bøker har nå kommet i posten, og jeg innser at det bare er et par dager til jeg åker til Oslo for å komme i gang med studiet. Skremmende. Jeg gruer meg litt, men samtidig kan jeg nesten ikke vente med å begynne å gjøre noe. Jeg gleder meg til å lese om kildebruk og fotobruk i media, og selvfølgelig gleder jeg meg til jeg kan kalle meg selv for student. Å, så stor jeg er blitt! Ferien er altså snart over, og det er jammen på tide. Jeg har hatt for lang ferie, så det blir godt at både studier og jobbing begynner i neste uke. I neste uke åpner bassenget igjen, og jeg skal selvfølgelig være badevakt i år også. Helt til magen blir umulig å stupe med, selvfølgelig. (Ingen fare enda. Magen er ikke akkurat superstor. Hurra for 17 uker i dag, forresten! Ikke lenge til ultralyd nå. Gleder meg, gleder meg!)
Look away.
Nå skal jeg straks på fest. Venter bare på Nora, som må komme seg fra et annet vorspiel til meg. Deretter går vi hele veien inn til naboen. Naboen bor i samme hus som oss, så det blir ikke lange veien å gå. Vet ikke om jeg er velkommen, men det driter jeg i. Regner med jeg er det, for det finnes ingen grunn til at jeg ikke skal være det. Dessuten kan jeg likså godt være der som her. Jeg hører musikken minst like godt herfra, og jeg er sikker på at jeg kan høre alkoholen renne nedover halsene til en hel gjeng med glade, fulle mennesker. Med andre ord; jeg hører nok til å miste evnen til å ha det gøy alene her hjemme. Jeg vil heller være med på moroa, selv om jeg selvfølgelig må forholde meg edru. Nå må Nora komme snart, for nå spilles det svensktopper for fullt der inne. (Hjelp?)
Bursdagsbarn.
Hurra for meg som fyller mitt år! Jeg har bursdag i dag! Nitten hele år. Wehey! Jeg er stor. Jeg er sterk! Og snart voksen.
Dagen skal vel kanskje ikke feires med fyll og fanteri som i fjor, men i år blir det heller en liten shoppingtur til Hitra med Nora. Det blir minst like gøy, det er jeg sikker på.
Bursdager er egentlig ikke like gøy som det var da jeg for eksempel fylte syv. Da var dagen preget av sjokoladekaker formet som både fotballbaner og kattepuser, og det var alltid skattejakt i hagen med spennende rebuser. "Skatten" var en svær godtepose. Alltid like forutsigbart, men alltid like spennende. Jeg savner det. Dermed skal jeg plage Kaj til å lage en rebus til meg i morgen. Jeg har kanskje blitt nitten år, men jeg vil fremdeles finne skatten. Hvem sier at bursdagen min ikke kan bli som før? Min bursdag skal bli fantastisk! Lenge leve gamle tradisjoner!
Ny layout.
Jobber med et nytt design til bloggen i dag, men jeg blir ikke fornøyd. Vet ikke helt hvordan jeg vil ha det, så jeg tror jeg må ta meg litt bedre tid. Kanskje må jeg ta nye bilder til headeren også. Det er virkelig på tide med både ny header og ny bakgrunn, men jeg er usikker på om jeg vil ha rosa hår på headeren. Det blir kanskje litt...mye? Jeg får se hva jeg får til. Nye bilder? Rosa hår? Noe helt annet? Noen forslag? Hva mener dere?
UPDATE: Da ble ny layout. Jobber fremdeles med bakgrunnen. Får se hvor lenge dette holder. Vad tycks?
UPDATE: Da ble ny layout. Jobber fremdeles med bakgrunnen. Får se hvor lenge dette holder. Vad tycks?
The return of "Ikeabilen".
Ikeabil-reprise. (Om du ikke aner hva jeg snakker om, som du mest sannsynlig ikke gjør, trykk her. Deretter kan du lese videre.) Jeg irriterer meg fremdeles over at Ikea ikke har egne gule og blå biler som leverer varer hjem hos folk. Det er like skuffende hver gang, og spesielt skuffende i dag. I dag kom det ingen svær postbil engang. Det kom en varebil. Hvor kjedelig er ikke det? Heldigvis vinner gleden av å få Ikeavarer lett over denne tåpelige skuffelsen.
For å spole litt tilbake; i dag har jeg faktisk vært på jobb. Jeg har vært åtte timer på SFO, og det sier seg vel kanskje selv at jeg er sliten etter en slik dag. Man blir varm og slapp i kroppen av å være ute å leke i flere timer. For ikke lenge siden skulle jeg akkurat til å la sofaen vinne over iveren min til å faktisk gjøre noe, men ombestemte meg akkurat i det Kaj foreslo en spasertur. Jeg har godt av mer luft. Tro det eller ei. Jeg var kommet til første trinn ned trappa da Ikeabilen, som absolutt ikke er en Ikeabil, ringte og sa at den var på vei. (En bil som ringer! Fantastisk!) Planene om å våkne av frisk luft ble dermed spolert av intet mindre enn en falsk Ikeabil. Nå skal jeg gjøre noe som er minst like gøy. Jeg skal bygge Ikeaskap! Det er kanskje ikke så gøy å bygge dem i seg selv, på tross av at jeg er som supermann med elektronisk skrujern, men å se resultatet er alltid gøy. Nå er stua vår snart ny og forbedret. Vi har til og med fått nye gardiner! Fantastisk.
For å spole litt tilbake; i dag har jeg faktisk vært på jobb. Jeg har vært åtte timer på SFO, og det sier seg vel kanskje selv at jeg er sliten etter en slik dag. Man blir varm og slapp i kroppen av å være ute å leke i flere timer. For ikke lenge siden skulle jeg akkurat til å la sofaen vinne over iveren min til å faktisk gjøre noe, men ombestemte meg akkurat i det Kaj foreslo en spasertur. Jeg har godt av mer luft. Tro det eller ei. Jeg var kommet til første trinn ned trappa da Ikeabilen, som absolutt ikke er en Ikeabil, ringte og sa at den var på vei. (En bil som ringer! Fantastisk!) Planene om å våkne av frisk luft ble dermed spolert av intet mindre enn en falsk Ikeabil. Nå skal jeg gjøre noe som er minst like gøy. Jeg skal bygge Ikeaskap! Det er kanskje ikke så gøy å bygge dem i seg selv, på tross av at jeg er som supermann med elektronisk skrujern, men å se resultatet er alltid gøy. Nå er stua vår snart ny og forbedret. Vi har til og med fått nye gardiner! Fantastisk.
Frustrasjon.
Nå skal jeg skrive om noe som gjør meg forbannet. Jeg blir ikke forbannet så veldig lett, men det jeg nå skal fortelle gjør meg mer forbannet enn... jeg har ikke ord. Så ille er det. Fyllekjøring. Desverre er dette noe jeg ofte hører om her hvor jeg bor. Fyllekjøring er nesten daglig. Tirsdag, torsdag, fredag, lørdag. Dag spiller ingen rolle. Jeg hører historier hvor mennesker jeg kjenner eller vet om har kjørt i godt over hundre kilometer i timen, til og med nærmere to hundre, i beruset tilstand, og jeg kan ikke la være å lure på hvordan noen kan få seg til å gjøre noe sånt. Sette sitt eget, men viktigere; andres liv i fare. Ditt liv. Mitt liv. Deres liv. Det skal ikke mye til. At mennesker ikke skjønner dette gjør meg forbannet. Hvordan noen får noe sånt til å være morsomt og spennende...jeg blir kvalm. Idioter. Hjerneløse padder. Det er absolutt ikke rart jeg er redd for å ta førerkortet. Det er absolutt ikke rart at jeg er redd for å kjøre bil.
Forresten. I morgen drar jeg på dagstur til Trondheim. Når jeg kommer hjem er jeg ny og fresh, og dermed med ny bloggenergi. Jippi!
Forresten. I morgen drar jeg på dagstur til Trondheim. Når jeg kommer hjem er jeg ny og fresh, og dermed med ny bloggenergi. Jippi!
Totally lost.
God fantasi eller utrolig paranoid?
Hva er forskjellen på å være paranoid og ha god fanasi? Enten så hadde jeg enormt god fantasi i går kveld, eller så var jeg rimelig paranoid. Det begynte med en uskyldig lyd utenfra. Naboen åpnet ytterdøra si, og av og til kan det høres ut som at det er vår dør som åpnes. I går kveld ble jeg overbevist om at det var vår dør, og så for meg de verste scenarioene man kan tenke seg. Det begynte rimelig uskyldig. Jeg tenkte det var brosjan som ville låne litt drikke fra oss (han var nemlig på fest i går. Rare greier.) Derfra utviklet hele greia seg til det ekstreme. Etter litt mer tenking var det nok ikke bror som hadde brutt seg inn hos oss, men en eller annen slemming som ville drepe Sala og Rufus. For å gjøre en lang historie kort; alt utviklet seg, og ble verre og verre. Til slutt var jeg så redd at jeg faktisk trodde det lå et monster under senga også. Jeg kødder ikke. Jeg ble skikkelig, skikkelig redd.
Jeg har sovet dårlig i hele natt. For det første sovnet jeg aldri. Det tok evigheter. Jeg sovnet og våknet vekselsvis hele natta. Jeg falt på en måte aldri helt i søvn. Klokka fem var jeg så våken at jeg ikke fikk sove igjen, og det resulterte i at jeg stod opp i halvsjutida. Nå har jeg nettopp spist stekte tomater med ost på, og det var akkurat like glamorøst og godt som jeg hadde forestilt meg. Hvordan? Skjær tomater i skiver, legg i ildfast form, salt og pepper, deretter ost og det hele skal i ovnen på minst tohundreogtjuefem grader i ca fem minutter, og VIPS! Snacks fra himmelen. Skal si det hjelper med stekte tomater etter en søvnløs natt. Nå skal jeg bare sitte å vente på at trøttheten kommer over meg, så jeg kan sove ordentlig.
Forresten. I dag er jeg fjorten uker på vei! :)
Jeg har sovet dårlig i hele natt. For det første sovnet jeg aldri. Det tok evigheter. Jeg sovnet og våknet vekselsvis hele natta. Jeg falt på en måte aldri helt i søvn. Klokka fem var jeg så våken at jeg ikke fikk sove igjen, og det resulterte i at jeg stod opp i halvsjutida. Nå har jeg nettopp spist stekte tomater med ost på, og det var akkurat like glamorøst og godt som jeg hadde forestilt meg. Hvordan? Skjær tomater i skiver, legg i ildfast form, salt og pepper, deretter ost og det hele skal i ovnen på minst tohundreogtjuefem grader i ca fem minutter, og VIPS! Snacks fra himmelen. Skal si det hjelper med stekte tomater etter en søvnløs natt. Nå skal jeg bare sitte å vente på at trøttheten kommer over meg, så jeg kan sove ordentlig.
Forresten. I dag er jeg fjorten uker på vei! :)
Refreshments.
Mens det er overskyet og kaldt ute, sitter jeg inne og drikker iste med jordbær og isbiter. Jeg drikker selvfølgelig fra sugerør, for det skal man gjøre. Det er noe med sugerør som gjør meg skikkelig glad. Sugerør blir aldri teit. Jeg har to forskjellige typer isbiter også. Isbitstenger og hjerteisbiter. Iste er likevel ikke nok. Jeg er sulten. Jeg har sikkert gått gjennom kjøkkenskapene førti ganger for å se om jeg finner noe jeg plutselig skulle få lyst på, men magen er fremdeles like sint som den var i utganspunktet. Den brøler etter mat, men det er absolutt ingenting som frister. Jeg får vel gå å finne noe som er så fristende som mulig før kvalmen kommer krypende. Så skal jeg se tv. Det er hardt å være meg. Hihi. Kos dere minst like mye som meg i kveld.
Etthundreogfemtifem hjerteslag i minuttet.
I går var jeg borte. Jeg var på hyttetur sammen med fire herlige jenter, og jeg trengte virkelig en slik sladderkveld med grilling, godteri og (i mitt tilfelle) brus. Etterhvert ville selvfølgelig knotten også være med på moroa, og tåka kom sigende. Dette var mer enn vi jenter kunne takle, så vi gikk innendørs og fortsatte med sladring og fråtsing der. Alt i alt en super kveld, på tross av store mengder knott og kald tåke.
Knott og mygg er noe man må bli vant til på hyttetur.
I dag har jeg og Kaj vært hos jordmor, og vet dere hva? Lyden av hundreofemtifem små hjerteslag i minuttet fikk meg til å glise bredere enn hva jeg trodde var mulig. Jeg gliser enda. Alt står bra til. Nei, alt står utmerket til. En slik følelse er vanskelig å forklare. Jeg er lykkelig. Og litt trøtt. Det sistnevnte gjør ingenting, for nå ser det ut til at sola er på vei gjennom den tykke tåka som har hindret oss i å se solen på to døgn. Da er det kanskje mulighet for at jeg kan sleike mer sol, og lese videre i den særdeles spennende boka jeg har begynt med. Kanskje jeg også finner noe gøy å ta fler sommerbilder av. Sommerbilder blir jeg aldri lei av. Ha en fin dag!Deilig kuldesjokk, og gøyale misforståelser.
Nå er det ordentlig sommer. Duften av solkrem sender meg rett på stranda - selv om det ikke er strand å finne på mange, mange mil. Lukten av sol og varme er herlig, spesielt om kveldene. I går luktet det syden ute. Sol, varme og grillukt blandet seg sammen, og ga meg en følelse av å gå i en av de mange varme, hyggelige gatene på Kreta. Jeg hadde lyst til å løpe til nærmeste badevann, og kaste meg uti. Følelsen av å treffe den sjokkerende kalde vannflaten er i virkeligheten en mye bedre følelse enn det høres ut som. Kuldesjokk er undervurdert. Det finnes nesten ikke noe som er bedre enn disse frysningene man får av å hoppe rett ut i det kalde vannet. Frysningene som beveger seg fra toppen av hodet til tuppen av tærne på en-to-tre. Ah, det er deilig med sommer.
Nå skal jeg kose meg videre i sola med Da Vinci-koden, og jeg skal toppe det hele med ei skål Corn Flakes med syltetøy og melk. Eller "korn flækks" som jeg alltid har kalt det, og som jeg fremdeles kaller det. Dessuten heter det Kindelegg, ikke kinderegg, hånføner, ikke hårføner, og skitt hau, ikke skitt au, også. Jeg har alltid hatt rett. Haha, jeg glemmer aldri den gangen jeg sa til mamma: "jaja, skitt hau." Mamma så forundret på meg, og svarte forferdet: "hva var det du kalte meg?" Jeg var omtrent seks-syv år, og skjønte ikke hvorfor hun ble så sinna på meg for at jeg brukte et ordtak jeg hardde hørt alle de voksne bruke. ("Skithau" er et trøndersk ord som kan oversettes med dritthode. Altså, ikke særlig fint å kalle sin mor.)
I går var jeg litt kjendis.
Jeg hadde egentlig ingen planer om å poste noe som helst fra Adresseavisa, men nå er det faktisk mange som har spurt om jeg kunne gjøre det. Da gjør jeg det selvfølgelig, på tross av at jeg garantert virker rimelig selvgod, full av meg selv og selvsentrert. Det er jeg vel - til en viss grad. Det er vi vel alle. Uansett. Se, hvor mange bilder av meg! Jeg ble nesten litt flau. Likevel var det utrolig gøy. Jeg er ikke ofte i andre aviser enn lokalavisa, og der er vel alle en gang i blant. (Det siste bildet er flere utklipp fra teksten. Tok selvfølgelig ikke med alt. Bare litt.)
Forresten. Sigrun har postet et innlegg med linker til artikkelen. Innlegget finner du her.
Nok en herlig sommerdag er snart over, og jeg har fått smake på sommerens ulemper. Klegg. Jeg aner ikke hvor mange som har prøvd å få en liten bit av meg, men det er utrolig mange. Hvordan skal jeg klare å slappe av når det flyr minst fem klegg rundt hodet mitt til enhver tid? Jeg får det ikke til. Uansett. Jeg har overlevd ute i hele dag, og det har vært deilig. Til slutt fant jeg en plass hvor kleggen ikke var å se, så jeg kunne sitte i fred og lese i boka mi. Eller, det er Kajs bok. Jeg syns det er litt flaut å innrømme det, men jeg har enda ikke lest Da Vinci-koden. Det virker som alle har lest den, til og med de dyslektiske elevene jeg husker fra barneskolen. De som var i "gruppa", som det ble kalt. Slike som stadig minner meg om Ralphs kommentar i Simpsons: "I am special." Uansett. Nå har også jeg begynt på boka, og det lover bra. Jeg har bare kommet til side tjue, men interessen er allerede skapt. Det må være et godt tegn.
Iron Maiden, og Tic-A-Tac Poker.
I dag våknet jeg av meg selv. Det gjør jeg vel egentlig hver dag, men i dag våknet jeg tidligere enn normalt. Jeg vet ikke om det var for at jeg var innstilt på å våkne tidligere i dag, eller om det ble sånn for at jeg hadde slått på alarm - bare for sikkerhets skyld. Jeg våknet i alle fall ti på halv ti, hele ti minutter før klokka skulle ringe. Det må sies å være bra, med tanke på at det er ferie og hele pakka. Så, over til grunnen til at jeg hadde bestemt meg for å våkne "tidlig" i dag. Vi skal til Trondheim, for Iron Maiden spiller på Lerkendal i kveld. Det må man selvfølgelig få med seg. Vi og cirka tjuefiretusenfirehundreognittiåtte andre mennesker. Det blir gøygøy, for hvem kan vel ikke synge med på et eller annet Maiden-refreng? Jeg kan. Mange.
Før jeg drar vil jeg anbefale alle å teste ut msn-spillet Tic-A-Tac Poker. Jeg og søsteren min, Gina (samboerens blogg kan du finne her), spilte det i flere timer i går. Jeg ble hekta! Desverre er ikke Gina pålogget akkurat nå, så jeg trenger noen å spille med! Vil noen spille med meg?
Festivalsommer for meg og deg.
Jeg skal på festival i kveld! Hurra, hurra. Det er visstnok ingen Slottsfjellfestival med verken Kent eller Kaizers, men det er Frøyafestivalen med Kurt Nilsen, Michael Wiehe og... ikke så mye mer. For å si det som sant er; jeg hadde gitt fem Kurt Nilsen og Fem Michael Wiehe for å ha sett Kaizers i stedet. Men, det er ikke mulig, så da får jeg bare nøye meg med disse to. Det blir sikkert gøy likevel, for jeg skal ta med kameraet og knipse masse fulle mennesker. Det er alltid gøy. Jeg må forresten få klage litt også. Festivalpass for denne festivalen koster hele nihundre kroner. Jeg kunne nesten liksågodt dratt til Roskilde, for det er ikke store forskjeller på prisene og jeg vil påstå at Roskilde har mer å by på enn Åge Aleksandersen, Kurt Nilsen, Michael Wiehe og Hellbillies. Selve ølprisene i Danmark Men, men. Jeg har da råd, så jeg bør holde kjeft. Det finnes faktisk mennesker som har større grunn til å klage på høye priser enn meg.
Beste festivalopplevelse?
Beste festivalopplevelse?
Fredags-te er fredagslykke.
Te er undervurdert. Jeg glemmer å lage te, for det må være minst to år siden jeg drakk te sist. Jeg aner ikke hvorfor det går så lang tid mellom hver kopp, for jeg har alltid vært veldig glad i det. Spesielt Twinings - Earl Grey. Virkelig en favoritt. Fredagste skal bli min nye favoritt. Det er egentlig veldig lite som skal til for å gjøre dagen litt bedre.
Nå skal jeg spille en pokerturnering, og jeg skal selvfølgelig vinne mot alle de fem tusen andre som også har planer om å vinne, før Kaj kommer hjem fra jobb. Da skal vi antagelig bestille fyfy-mat, for jeg har ikke spist på veldig lenge nå. Det blir man sulten av. Det har sikkert ikke Kaj heller. Spist på veldig lenge altså. Han får som regel dårlig tid tid til å spise på jobb, stakkars. Så, håper dere også finner litt fredagslykke i dag. Det fortjener dere.
Å, så flink jeg (og Kaj) er.
Nå er huset ryddig og fint! Det tok visstnok to dager å få det slik, men nå er jeg fornøyd. Endelig. Likevel er det litt trist å tenke på at det er nå det først begynner. Det er nå det skal vedlikeholdes, and that's the hard part. Det er her jeg alltid bruker å feile. Vel, vi får se hvordan det går. Et løfte er et løfte.
Dette er bare stua, men resten av huset er prikkfritt. Støvfritt. Swiffer er tingen!
Nå er jeg skrubbsulten etter å ha stått på alle fire og skrubbet teppe. En stor ulempe med å ha både langhåret hund og katt er alle hårene. De setter seg fast overalt. De graver seg dypt ned i teppe, og støvsugeren har ingen sjans til å få det vekk. Da må man bruke hendene sine. Da må man skrubbe. Jeg er flink. Forresten. Jeg har fått en plutselig trang til å spille Nintendo 64, men jeg har ikke så mange morsomme spill. Og dessuten har selvfølgelig Jørgen, tvillingbroren min, lånt det vekk til en kompis. Så, nå skal jeg være masete søster og kreve at han henter det - med en gang. Man kødder ikke med meg, altså. Ikke når det gjelder Nintendo! Forresten: noen som har noen spill å selge meg? Eller noen anbefalinger til gøyale N64-spill? Jeg eeeelsker Nintendo, selv om jeg og brosjan kjøpte den bare for et par år siden. Vi fikk aldri kjøpe Nintendo da vi var mindre, for både mamma og pappa mente det var nok med pc. De hadde selvfølgelig helt rett, men ikke rett likevel. Ingenting slår Mario. Ikke engang pc. Alle bør ha en Nintendo 64 i tv-skapet sitt.
Ryddemafiaen.
I dag skal jeg ha ryddedag. Rydding, som faktisk er kjedeligere enn å kjede seg. Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det igjen; rydding kommer rett og slett ikke naturlig for meg. Hadde jeg bare vært mekanisert til å legge ting på plass etter at jeg har brukt dem, hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem. Da hadde jeg sluppet slike lange, utenkelige ryddedager. Om jeg bare hadde gitt slipp på skippertakmetoden for èn gangs skyld! (den som lærte meg ordet "skippertakmetoden" burde skamme seg.) Jeg skulle virkelig ønske jeg var annerledes. Jeg skulle virkelig ønske at rydding gikk som en lek for meg, at huset så prikkfritt ut til enhver tid. Jeg skulle virkelig ønske at visse mennesker med ryddemani (Hanne, jeg sikter blant annet til deg) hadde kunne delt denne ryddemanien med meg. Vi kunne møttes på midten, slik at både mitt og ditt hus alltid hadde sett rimelig ryddig ut, men tre skitne kopper på spisebordet hadde ikke vært så forstyrrende at vi ikke fikk sove. Sant?
Vel, jeg har nå forstått at det er opp til meg selv. Jeg kan gjøre noe med det, og jeg trenger aldeles ikke hjelp fra mennesker som burde stiftet støtegruppen "Anonyme Ryddoholikere" for lenge siden. Jeg klarer meg fint uten veledighetsarbeid fra disse menneskene (jeg er ikke bitter, jeg er sjalu.) Jeg skal klare det selv, og jeg begynner i dag. Huset skal se prikkfritt ut, vaskemaskinen skal kaste klær rundt og rundt konstant, og viktigst av alt; jeg skal klare å holde det slik. Ikke bare i dag, men... tja, hva skal jeg sette meg som mål? Ei uke høres vel kanskje realistisk ut. Ikke for lenge, og mulig for meg å gjennomføre. Mulig for meg å klare. Huset skal være prikkfritt i en uke fra i dag. Da ønsker jeg meg selv lykke til.
Jeg ser veeeldig ufresh ut i dag, og det er jeg også. Meeen, jeg skal rydde. Da gjør det ingenting. Forresten, dårlig bilde også. Tatt med det vanlige digitalkameraet mitt, ikke speilrefleksen.
Jeg har alltid drømt om dette, men nå har det gått opp for meg at it just not gonna happen. Ingen vil dele ryddeferdighetene sine med meg nå, og ingen vil gjøre det senere. De som er så heldige å ha dette ryddegenet er vel egentlig fornøyde med tilværelsen sin sånn som den er, og vil ikke bytte den bort mot noe i verden. De er fornøyde med det konstant ryddige huset og vaskemaskinen som alltid står på. Jeg skjønner dem godt.Vel, jeg har nå forstått at det er opp til meg selv. Jeg kan gjøre noe med det, og jeg trenger aldeles ikke hjelp fra mennesker som burde stiftet støtegruppen "Anonyme Ryddoholikere" for lenge siden. Jeg klarer meg fint uten veledighetsarbeid fra disse menneskene (jeg er ikke bitter, jeg er sjalu.) Jeg skal klare det selv, og jeg begynner i dag. Huset skal se prikkfritt ut, vaskemaskinen skal kaste klær rundt og rundt konstant, og viktigst av alt; jeg skal klare å holde det slik. Ikke bare i dag, men... tja, hva skal jeg sette meg som mål? Ei uke høres vel kanskje realistisk ut. Ikke for lenge, og mulig for meg å gjennomføre. Mulig for meg å klare. Huset skal være prikkfritt i en uke fra i dag. Da ønsker jeg meg selv lykke til.
O' glede!
Jeg ble omringet av flammer. Flammene var overalt. Varme, hete, skremmende flammer. Jeg strakk meg etter bryteren som kunne få meg vekk derfra, men forgjeves. Forgjeves, helt til jeg plutselig nesten hoppet opp fra senga og tok telefonen. "Hallo?" Flammene ble borte, og jeg kjente meg endelig fri. Fri fra flammene, fri fra den ekle drømmen. "Hei, det er fra DHL dette. Jeg har en pakke til deg." Jeg så på klokka. Ti over halv åtte. Så tidlig? Jaja, det gjør ingenting. Pakken min er her (Jiiiiiiiiiiippiiiiiiii!), og jeg slapp unna den ekle drømmen. Det var en vinn-vinn-situasjon. Så våken har jeg nesten aldri vært klokka ti over halv åtte før. Utrolig nok delte ikke Kaj den samme opphisselsen i like stor grad som meg. Han hadde antagelig ikke drømt det samme som meg, og det var ikke hans objektiv som nå lå i en bil ikke lange stykket unna seg. Altså ingen vinn-vinn-situasjon for stakkars Kaj.
Uansett. Nå er objektivet her, og jeg skal gå på bildejakt! Det regner ute, så jeg tørr ikke gå ut for å ta bilder. Objektivet kan da ikke bli vått, spesielt ikke på første dag. Derfor får jeg forbli inne. Problemet er at det ikke er så veldig mye å ta bilder av her. Jeg kan selvfølgelig ta bilder av meg selv - igjen, men det er noe med det som ikke frister i dag. Let's face it; håret burde vært vasket i går, og jeg angrer stort for at jeg ikke "orket" å fjerne sminke i går. (Hva er det å orke?) Jeg ligner på et slitent Kiss-medlem. Så, ingen bilder enda. Ikke før jeg har tatt en laaaang, lang dusj. Men, jeg kommer garantert tilbake med fiiiine bilder senere i dag! Fine bilder, håper jeg. Hvis ikke har jeg brukt over seks tusen på ingenting. Det hadde vært litt dumt, det. Det høres usannsynlig ut, spesielt med tanke på testbildene jeg nettopp har tatt. Det lover bra. Det lover svært bra.
Uansett. Nå er objektivet her, og jeg skal gå på bildejakt! Det regner ute, så jeg tørr ikke gå ut for å ta bilder. Objektivet kan da ikke bli vått, spesielt ikke på første dag. Derfor får jeg forbli inne. Problemet er at det ikke er så veldig mye å ta bilder av her. Jeg kan selvfølgelig ta bilder av meg selv - igjen, men det er noe med det som ikke frister i dag. Let's face it; håret burde vært vasket i går, og jeg angrer stort for at jeg ikke "orket" å fjerne sminke i går. (Hva er det å orke?) Jeg ligner på et slitent Kiss-medlem. Så, ingen bilder enda. Ikke før jeg har tatt en laaaang, lang dusj. Men, jeg kommer garantert tilbake med fiiiine bilder senere i dag! Fine bilder, håper jeg. Hvis ikke har jeg brukt over seks tusen på ingenting. Det hadde vært litt dumt, det. Det høres usannsynlig ut, spesielt med tanke på testbildene jeg nettopp har tatt. Det lover bra. Det lover svært bra.
Masse svar, og løfte om bedre innlegg.
Trenger vel ikke forklare hva dette innlegget går ut på. Her kommer svar på spørsmålene deres.
Dersom du ble gjenfødt som kjendis (ikke bloggkjendis, men en verdenskjent-kjendis) , hva ville du vært kjent for?
Jeg ville antagelig vært kjent for noe som fortjener å bli lagt merke til. Det liker jeg i alle fall å tro. Jeg er faktisk ikke særlig PR-kåt av meg, selv om jeg må innrømme at jeg liker å bli lagt merke til - på en eller annen måte. Hvem gjør ikke det? Så, svar: tja, jeg ville blitt kjent for mitt sangtalent. Ehm. Eller for min utrolig gode humor. Der har vi det.
Hvor mye savner du beste søstra i heeeele verden? :P
Savner deg rimelig mye, søstersen! Du er aaaaltfor langt borte! Bare så du vet det. Dusting. Men, jeg er glad i deg likevel! :D
Skal du studere til høsten? Om ja, hva da? :)
Jeg skal antagelig bare ta et lett nettstudie, og jobbe endel også. Så, det blir litt studier og litt jobb. Helt greit. Jeg er utrolig skolelei.
Favorittreisemål!?:P
Av der jeg har vært...hm... vanskelig. Jeg liker Hellas utrolig godt. Maten er deilig, været er helt greit og sjøtemperaturen er også helt ok. Ah, jeg eeelsker Hellas! Kroatia er også veldig fint.
Hvilke blogger må du bare lese hver dag?
I frykt for å være slem; veldig få. Det er veldig få bloger jeg MÅ lese hver dag, men jeg besøker nok en hel del i løpet av en dag. De som går igjen er Ida Wulff, svenske Amanda Berg, vennene mine som har blogg og...tja. Det er vel de jeg er innom HVER dag. Andre blogger er jeg innom ganske så ofte. Har en hel liste med blogger jeg jevnlig er innom, blant annet din. Elsker hunden din! : )
Hva hadde du lyst til å bli når du ble stor, når du var liten?
Hm... Først ville jeg bli forfatter, deretter ville jeg bli dyrlege, deretter ville jeg bli fotograf, deretter journalist, deretter psykolog og nå aner jeg ikke. Så, det er ikke lett! :b
Liker du aper eller elefanter best? Hvorfor?
Aper selvfølgelig. De ligner mer på meg (liker jeg å tro i alle fall), de små apene er søte, og jeg har alltid drømt om å ha en liten sirukusape på skuldra. Elefanter er bare store beist som virker rimelig kjedelige. De bare...står der.
Hva inspirerer deg?
Nå vet ikke jeg i hvilken sammenheng du mener, men det er mye som inspirerer meg. Andres suksess inspirerer meg, for å si det enkelt. Å se at andre lykkes får meg til å tro at jeg kan klare det om jeg prøver nok. Jeg tror nok også staheten min inspirerer meg. Jeg vet at jeg kan lykkes med omtrent det jeg vil. (her snakker vi selvfølgelig om realistiske mål. Jeg er rimelig realistisk av meg.)
Du har en dag igjen og leve; hva skal skje den dagen?
Jeg hadde antagelig brukt dagen utrolig dumt. Jeg hadde grått, grått mer, vært med kjæresten, grått og grått enda mer. Jeg vil ikke dø. Jeg vil ikke bare ha en dag igjen å leve.
Hva er din største drøm?
Min største drøm? Hmmm. Jeg vet ikke. Jeg drømmer om å få en jobb jeg trives i. Kanskje litt typisk, men sant. Så drømmer jeg om å fortsette en person jeg kan være stolt av å være. Jeg drømmer om å aldri miste det positive synet jeg har på livet! Veeel. Nå ble dette utrolig dypt. Haha. Men, det er sant.
Hvor mange blogger besøker du daglig, og hvor mange kommenterer du? :)
Jeg er innom ulike blogger. Jeg roter meg inn på utrolig mange blogger, og kommenterer der jeg syns det passer seg. Kommenterer der jeg mener det fortjenes. Jeg tror jeg er ganske så flink til å kommentere hos andre bloggere. Jeg vet hvor glad jeg selv blir for kommentarer, og regner med dette gjelder andre også.
Vil du bo på landet eller i byen?
Begge deler. Akkurat nå bor jeg vel "på landet". Jeg bor på ei bittelita øy, og trives veldig godt her. Men, jeg vil til Trondheim og kanskje andre byer også. Må oppleve litt av hvert.
Hvilke blogger leser du? (Ikke nødvendigvis HVER dag)?
Jeg er innom din også! : )
Hva falt du for hos Kaj, og hva syns du er det aller beste med han nå?
Jeg falt vel for at vi passet så godt sammen. Samme humor, samme meninger og slikt. Vi er veldig like, og derfor fant vi tonen rimelig kjapt. Nå syns jeg alt er best med han. Han er best, rett og slett. Finnes ikke noe ondt i Kaj!
Hvordan i all verden har en 18åring råd til et hus med hage(?)? Er det bare så utrolig billig på Frøya?
Det er nok billigere på Frøya enn andre plasser, men billig er det likevel ikke. Hadde det ikke vært for Kaj hadde jeg nok ikke bodd i eget hus. Vi betaler begge på lånet, men han tar seg nok av en større prosent enn det jeg gjør. Det blir nok bedre når jeg tjener mer enn jeg gjør nå! Men, det går veldig fint som vi har det nå. Jeg betaler så mye som jeg kan i hver måned.
Tjener du nok på bloggen din å kunne kjøpe deg litt ekstra ting?
Ja, det gjør jeg. Jeg tjener litt fast i måneden, og pengene kommer godt med. Det er selvfølgelig ikke tusenvis av kroner det er snakk om, men nok til å unne seg noe.
Hva jobber du som, om du jobber?
Jeg jobber fast som badevakt i svømmehallen her. Tidligere har jeg jobbet på Shell, på Frøya Havbruksservice og litt vikargreier på SFO.
Tror du på alternative ting som tarot og klarsynthet?
Absolutt ikke. Jeg er realist så det holder. Jeg tror ikke på hekser, spøkelser, spådamer eller troll. Alt er like usannsynlig for meg, selv om det av og til skjer ting som ikke helt kan forklares. Dette forklarer jeg likevel på en eller annen måte. Det er alltid noe som får noe til å skje. Ting skjer ikke av seg selv, og fremtiden kan ingen se. Vi er ansvarlige for fremtiden vår, og vi kan endre den når vi vil. Dermed blir det rimelig umulig å vite hva som skjer med tusenvis av mennesker. Tull og tøys, spør du meg. Men, lettjente penger.
Hvis du måtte velge èn matrett å leve på resten av livet, hvilken ville det blitt?
Fisk. Stekt makrell med potet, grønnsaker og saus. Naaaam!
Jeg har et spørsmål,hvilke kamera anbefaler du? Er Nikon et godt valg tror du?
Jeg har aldri prøvd Nikon, men er fast bruker av Canon. Canon er i alle fall lett å bruke og veldig bra. Selv sikler jeg etter Canon EOS 450D, men jeg får vel holde meg til 350D ei stund til. Det må sies at Nikon antagelig er et godt kjøp også. Tror ikke det spiller noen rolle hva man kjøper, egentlig. Man blir raskt vant til noe uansett.
Dine favorittsko?
Jeg har altfor mange sko, og kjøper stadig fler. Nå er favoritten et par brune sandaler med hæler fra Din Sko. Bilder kommer antagelig snart.
Bonaqua eller Imsdal?
Imsdal.
Cola eller Pepsi?
Ingen av delene. Er ikke særlig glad i brus. Men, om jeg må velge; enten Cola light eller Pepsi Max.
Spiser du ofte grøt?
Ofte? Tja, spiser det vel en gang i blant. Annenhver uke, kanskje? Grøt er godt.
Hva er din favoritt sexstilling?
Dette bildet dekker nok omtrent det grunnleggende behovet mitt.
Hva gikk du på vgs?
Jeg gikk tre lange år med allmenn. Men, angrer ikke.
Hvis du måtte spise en person, hvilken kroppsdel ville du begynt med?
Antagelig ei arm. Armer er ikke så ekkelt, og heller ikke med så mye fett.
Hva liker du å gjøre på fritiden, utenom blogging? Noen hobbyer og interesser? Driver du med idrett? Hvilket år er du født i?
Jeg er veldig glad i all slags sport. Har drevet med det meste, egentlig. Fotball, handball, turn og stup. Fotball er vel den idretten jeg har holdt lengst på med, og jeg har planer om å begynne å spille igjen om ei stund. Når jeg er skadefri. HELT skadefri.
Hva slags romantiske ting har du og kjæresten gjort for hverandre?
Tja. Vi gjør masse romantiske ting vi, på vår egen måte. Jeg er ikke særlig opptatt av romantikk, jeg. Det er nok ikke Kaj heller. Så, jeg vet ikke. Ikke noe konkret å komme med.
Hvor ofte går du til frisøren?
Litt for sjelden. Jeg prøver å komme meg dit så ofte som mulig. Annehver måned, helst. Må skjerpe meg på det der.
Hvilken kjendis ville du lagt ned? Veit ikke åssen jeg skal formulere spørsmålet uten at det blir for .. Eh. Ja.
Hugh Grant, Simon fra amerikanske Idol eller Jan Fredrik Karlsen. (Ikke bli sint, Kaj.)
Hva syntes du om min blogg?
Har ikke vært innom så ofte, så vanskelig å si. Jeg har liksom ikke fått noe inntrykk av hvem du er.
Er du husmor? dvs lager middag til mannen din hver dag osv? i så fall hvordan mat lager du osv?
Absolutt ikke. Jeg og Kaj lager som regel middag sammen. Han er antagelig flinkere til å rydde enn meg også. Jeg har aldri vært husmormateriale, selv om jeg liker å lage mat.
Favorittfarge, sted og ehehehe undertøy?
Favorittarge har jeg ikke, favorittsted har jeg heller ikke, og favorittundertøy...tja, den rosa hipsteren min. Den er supersøt.
Sånn. Jaja, masse rare spørsmål. Håper du fant noe interessant her. Forresten. Jeg lover bedre blogginnlegg i framtiden. Har vært utrolig lite inspirert i det siste, men det går seg til nå. Nå skal det blogges - for real!
Dersom du ble gjenfødt som kjendis (ikke bloggkjendis, men en verdenskjent-kjendis) , hva ville du vært kjent for?
Jeg ville antagelig vært kjent for noe som fortjener å bli lagt merke til. Det liker jeg i alle fall å tro. Jeg er faktisk ikke særlig PR-kåt av meg, selv om jeg må innrømme at jeg liker å bli lagt merke til - på en eller annen måte. Hvem gjør ikke det? Så, svar: tja, jeg ville blitt kjent for mitt sangtalent. Ehm. Eller for min utrolig gode humor. Der har vi det.
Hvor mye savner du beste søstra i heeeele verden? :P
Savner deg rimelig mye, søstersen! Du er aaaaltfor langt borte! Bare så du vet det. Dusting. Men, jeg er glad i deg likevel! :D
Skal du studere til høsten? Om ja, hva da? :)
Jeg skal antagelig bare ta et lett nettstudie, og jobbe endel også. Så, det blir litt studier og litt jobb. Helt greit. Jeg er utrolig skolelei.
Favorittreisemål!?:P
Av der jeg har vært...hm... vanskelig. Jeg liker Hellas utrolig godt. Maten er deilig, været er helt greit og sjøtemperaturen er også helt ok. Ah, jeg eeelsker Hellas! Kroatia er også veldig fint.
Hvilke blogger må du bare lese hver dag?
I frykt for å være slem; veldig få. Det er veldig få bloger jeg MÅ lese hver dag, men jeg besøker nok en hel del i løpet av en dag. De som går igjen er Ida Wulff, svenske Amanda Berg, vennene mine som har blogg og...tja. Det er vel de jeg er innom HVER dag. Andre blogger er jeg innom ganske så ofte. Har en hel liste med blogger jeg jevnlig er innom, blant annet din. Elsker hunden din! : )
Hva hadde du lyst til å bli når du ble stor, når du var liten?
Hm... Først ville jeg bli forfatter, deretter ville jeg bli dyrlege, deretter ville jeg bli fotograf, deretter journalist, deretter psykolog og nå aner jeg ikke. Så, det er ikke lett! :b
Liker du aper eller elefanter best? Hvorfor?
Aper selvfølgelig. De ligner mer på meg (liker jeg å tro i alle fall), de små apene er søte, og jeg har alltid drømt om å ha en liten sirukusape på skuldra. Elefanter er bare store beist som virker rimelig kjedelige. De bare...står der.
Hva inspirerer deg?
Nå vet ikke jeg i hvilken sammenheng du mener, men det er mye som inspirerer meg. Andres suksess inspirerer meg, for å si det enkelt. Å se at andre lykkes får meg til å tro at jeg kan klare det om jeg prøver nok. Jeg tror nok også staheten min inspirerer meg. Jeg vet at jeg kan lykkes med omtrent det jeg vil. (her snakker vi selvfølgelig om realistiske mål. Jeg er rimelig realistisk av meg.)
Du har en dag igjen og leve; hva skal skje den dagen?
Jeg hadde antagelig brukt dagen utrolig dumt. Jeg hadde grått, grått mer, vært med kjæresten, grått og grått enda mer. Jeg vil ikke dø. Jeg vil ikke bare ha en dag igjen å leve.
Hva er din største drøm?
Min største drøm? Hmmm. Jeg vet ikke. Jeg drømmer om å få en jobb jeg trives i. Kanskje litt typisk, men sant. Så drømmer jeg om å fortsette en person jeg kan være stolt av å være. Jeg drømmer om å aldri miste det positive synet jeg har på livet! Veeel. Nå ble dette utrolig dypt. Haha. Men, det er sant.
Hvor mange blogger besøker du daglig, og hvor mange kommenterer du? :)
Jeg er innom ulike blogger. Jeg roter meg inn på utrolig mange blogger, og kommenterer der jeg syns det passer seg. Kommenterer der jeg mener det fortjenes. Jeg tror jeg er ganske så flink til å kommentere hos andre bloggere. Jeg vet hvor glad jeg selv blir for kommentarer, og regner med dette gjelder andre også.
Vil du bo på landet eller i byen?
Begge deler. Akkurat nå bor jeg vel "på landet". Jeg bor på ei bittelita øy, og trives veldig godt her. Men, jeg vil til Trondheim og kanskje andre byer også. Må oppleve litt av hvert.
Hvilke blogger leser du? (Ikke nødvendigvis HVER dag)?
Jeg er innom din også! : )
Hva falt du for hos Kaj, og hva syns du er det aller beste med han nå?
Jeg falt vel for at vi passet så godt sammen. Samme humor, samme meninger og slikt. Vi er veldig like, og derfor fant vi tonen rimelig kjapt. Nå syns jeg alt er best med han. Han er best, rett og slett. Finnes ikke noe ondt i Kaj!
Hvordan i all verden har en 18åring råd til et hus med hage(?)? Er det bare så utrolig billig på Frøya?
Det er nok billigere på Frøya enn andre plasser, men billig er det likevel ikke. Hadde det ikke vært for Kaj hadde jeg nok ikke bodd i eget hus. Vi betaler begge på lånet, men han tar seg nok av en større prosent enn det jeg gjør. Det blir nok bedre når jeg tjener mer enn jeg gjør nå! Men, det går veldig fint som vi har det nå. Jeg betaler så mye som jeg kan i hver måned.
Tjener du nok på bloggen din å kunne kjøpe deg litt ekstra ting?
Ja, det gjør jeg. Jeg tjener litt fast i måneden, og pengene kommer godt med. Det er selvfølgelig ikke tusenvis av kroner det er snakk om, men nok til å unne seg noe.
Hva jobber du som, om du jobber?
Jeg jobber fast som badevakt i svømmehallen her. Tidligere har jeg jobbet på Shell, på Frøya Havbruksservice og litt vikargreier på SFO.
Tror du på alternative ting som tarot og klarsynthet?
Absolutt ikke. Jeg er realist så det holder. Jeg tror ikke på hekser, spøkelser, spådamer eller troll. Alt er like usannsynlig for meg, selv om det av og til skjer ting som ikke helt kan forklares. Dette forklarer jeg likevel på en eller annen måte. Det er alltid noe som får noe til å skje. Ting skjer ikke av seg selv, og fremtiden kan ingen se. Vi er ansvarlige for fremtiden vår, og vi kan endre den når vi vil. Dermed blir det rimelig umulig å vite hva som skjer med tusenvis av mennesker. Tull og tøys, spør du meg. Men, lettjente penger.
Hvis du måtte velge èn matrett å leve på resten av livet, hvilken ville det blitt?
Fisk. Stekt makrell med potet, grønnsaker og saus. Naaaam!
Jeg har et spørsmål,hvilke kamera anbefaler du? Er Nikon et godt valg tror du?
Jeg har aldri prøvd Nikon, men er fast bruker av Canon. Canon er i alle fall lett å bruke og veldig bra. Selv sikler jeg etter Canon EOS 450D, men jeg får vel holde meg til 350D ei stund til. Det må sies at Nikon antagelig er et godt kjøp også. Tror ikke det spiller noen rolle hva man kjøper, egentlig. Man blir raskt vant til noe uansett.
Dine favorittsko?
Jeg har altfor mange sko, og kjøper stadig fler. Nå er favoritten et par brune sandaler med hæler fra Din Sko. Bilder kommer antagelig snart.
Bonaqua eller Imsdal?
Imsdal.
Cola eller Pepsi?
Ingen av delene. Er ikke særlig glad i brus. Men, om jeg må velge; enten Cola light eller Pepsi Max.
Spiser du ofte grøt?
Ofte? Tja, spiser det vel en gang i blant. Annenhver uke, kanskje? Grøt er godt.
Hva er din favoritt sexstilling?
Dette bildet dekker nok omtrent det grunnleggende behovet mitt.
Hva gikk du på vgs?
Jeg gikk tre lange år med allmenn. Men, angrer ikke.
Hvis du måtte spise en person, hvilken kroppsdel ville du begynt med?
Antagelig ei arm. Armer er ikke så ekkelt, og heller ikke med så mye fett.
Hva liker du å gjøre på fritiden, utenom blogging? Noen hobbyer og interesser? Driver du med idrett? Hvilket år er du født i?
Jeg er veldig glad i all slags sport. Har drevet med det meste, egentlig. Fotball, handball, turn og stup. Fotball er vel den idretten jeg har holdt lengst på med, og jeg har planer om å begynne å spille igjen om ei stund. Når jeg er skadefri. HELT skadefri.
Hva slags romantiske ting har du og kjæresten gjort for hverandre?
Tja. Vi gjør masse romantiske ting vi, på vår egen måte. Jeg er ikke særlig opptatt av romantikk, jeg. Det er nok ikke Kaj heller. Så, jeg vet ikke. Ikke noe konkret å komme med.
Hvor ofte går du til frisøren?
Litt for sjelden. Jeg prøver å komme meg dit så ofte som mulig. Annehver måned, helst. Må skjerpe meg på det der.
Hvilken kjendis ville du lagt ned? Veit ikke åssen jeg skal formulere spørsmålet uten at det blir for .. Eh. Ja.
Hugh Grant, Simon fra amerikanske Idol eller Jan Fredrik Karlsen. (Ikke bli sint, Kaj.)
Hva syntes du om min blogg?
Har ikke vært innom så ofte, så vanskelig å si. Jeg har liksom ikke fått noe inntrykk av hvem du er.
Er du husmor? dvs lager middag til mannen din hver dag osv? i så fall hvordan mat lager du osv?
Absolutt ikke. Jeg og Kaj lager som regel middag sammen. Han er antagelig flinkere til å rydde enn meg også. Jeg har aldri vært husmormateriale, selv om jeg liker å lage mat.
Favorittfarge, sted og ehehehe undertøy?
Favorittarge har jeg ikke, favorittsted har jeg heller ikke, og favorittundertøy...tja, den rosa hipsteren min. Den er supersøt.
Sånn. Jaja, masse rare spørsmål. Håper du fant noe interessant her. Forresten. Jeg lover bedre blogginnlegg i framtiden. Har vært utrolig lite inspirert i det siste, men det går seg til nå. Nå skal det blogges - for real!
Borte bra, men hjemme best.
Sånn. Nå er jeg kommet hjem fra Trondheimshopping, og jeg skal selvfølgelgi vise dere noe av det jeg har shoppet - senere. Nip/Tuck har kommet i posten, så nå skal jeg begynne på sesong en. Igjen. Ah, morsomt!
I mens kan dere få stille meg spørsmål om dere vil. Bare et krav; det må ikke ha noe med layout å gjøre. Der har jeg gjort min ddel for ei stund. Forresten. Det er noe med ordtaket. Borte er veldig bra, det, men hjemme er og forblir best.
Så, noen spørsmål til meg? Anything!
I mens kan dere få stille meg spørsmål om dere vil. Bare et krav; det må ikke ha noe med layout å gjøre. Der har jeg gjort min ddel for ei stund. Forresten. Det er noe med ordtaket. Borte er veldig bra, det, men hjemme er og forblir best.
Så, noen spørsmål til meg? Anything!
Venner som aldri forsvinner.
Sånn, da har jeg prøvd mitt beste for å hjelpe med layoutgreier. Jeg skal selvfølgelig prøve å svare på de siste spørsmålene jeg har fått også, men det gjør jeg etterpå. Håper jeg har vært til hjelp for noen av dere. Jeg er ikke så flink på fjernguiding når det gjelder slike datagreier.
I gårkveld var jeg hos Nora. Vi spilte spill, drakk kakao, pratet, så sex and the City og pratet enda mer. Det var utrolig hyggelig. Jeg har kjent Nora siden jeg var fem, og selv om vi ikke har vært så mye sammen i det siste, var det akurat som før. Er det en venn jeg alltid kommer til å ha, så er det henne. Det er jeg glad for. Det er godt med slike venner. Venner som aldri forsvinner. Virkelig godt også.
Om du lurer på hvorfor Nora er sminket halvt i hjel på bildet; dette var på festen etter fjorårets musical. Altså; teatersminke. Jeg var ikke med, så jeg ser rimelig normal ut. (Nææt.) Glemte selvfølgelig kameraet hjemme i går, så det ble ingen sexy bilder av oss i dag. Det får bli senere.
Nå har forresten objektivet mitt kommet til Oslo. Det kan selvfølgelig hende at det blir der ei stund, men jeg håper virkelig det kommer til meg så raskt som mulig. Gleder meg, gleder meg! Da skal jeg til og med huske å ta med kamera rundt uansett hvor jeg er, så dere får se litt mer av hverdagen min. Jeg har vært dårlig på det i det siste. Jeg har vært litt lat. Men, det skal forandre seg. Fra nå (snart) av skal dere få se bilder av alt! Jentekveld med Nora, spillkveld med Kaj og Jørgenbror, meg som gjør alt det uinteressant jeg gjøre i hverdagen min og, ja; av alt.
I gårkveld var jeg hos Nora. Vi spilte spill, drakk kakao, pratet, så sex and the City og pratet enda mer. Det var utrolig hyggelig. Jeg har kjent Nora siden jeg var fem, og selv om vi ikke har vært så mye sammen i det siste, var det akurat som før. Er det en venn jeg alltid kommer til å ha, så er det henne. Det er jeg glad for. Det er godt med slike venner. Venner som aldri forsvinner. Virkelig godt også. Om du lurer på hvorfor Nora er sminket halvt i hjel på bildet; dette var på festen etter fjorårets musical. Altså; teatersminke. Jeg var ikke med, så jeg ser rimelig normal ut. (Nææt.) Glemte selvfølgelig kameraet hjemme i går, så det ble ingen sexy bilder av oss i dag. Det får bli senere.
Nå har forresten objektivet mitt kommet til Oslo. Det kan selvfølgelig hende at det blir der ei stund, men jeg håper virkelig det kommer til meg så raskt som mulig. Gleder meg, gleder meg! Da skal jeg til og med huske å ta med kamera rundt uansett hvor jeg er, så dere får se litt mer av hverdagen min. Jeg har vært dårlig på det i det siste. Jeg har vært litt lat. Men, det skal forandre seg. Fra nå (snart) av skal dere få se bilder av alt! Jentekveld med Nora, spillkveld med Kaj og Jørgenbror, meg som gjør alt det uinteressant jeg gjøre i hverdagen min og, ja; av alt.
Litt layouthjelp for de som trenger det.
Jeg får utrolig mange spørsmål om html, design og layout, og jeg syns det er like vanskelig å svare hver gang. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forklare ting, og jeg vet ikke hvilket utgangspunkt jeg skal begynne i. For det første; jeg er absolutt ikke flink til å forklare. Hver gang jeg prøver å forklare en veibeskrivelse ender menneskene opp omtrent fire mil unna der de skulle ha endt opp. Altså: dere kommer sikkert ikke til å skjønne halvparten av jeg mener i denne lille "guiden". ("Guiden" er antagelig ganske villedende.) Men, siden jeg prøver å være et godt menneske så skal jeg prøve. For deres skyld. (Ikke for at dere har stygge layouter, altså, men for at dere ber om det, selvfølgelig.)
Vel, først og fremst er det viktig å vite hvilken mal dere bruker for å redigere layouten på bloggen deres. Selv bruker jeg det gamle stilsettet. For å få i bruk det må du først trykke på design, deretter rediger og gamle stilsettet (linken du kan se at jeg har ringet rundt på bildet.)
Når du trykker der kommer det masse koder opp i boksen under, og det er der hele cluet ligger. Disse kodene er HTML-kodene som du må redigere for å få bloggen til å se ut akkurat som du vil. Det er her det blir vanskelig. Jeg brukte lang tid på å finne ut hva alt var, men til slutt klarte jeg det faktisk. Det handler altså om å prøve, ikke gi seg, ikke gi seg og prøve litt mer. Men, for dere som ikke gidder det; hva trenger du hjelp til? Spør i kommentarfeltet, så skal jeg oppdatere innlegget med svar på de spørsmålene jeg får. Nå har dere sjansen. Jeg har ikke tid hele tiden, men nå har jeg tid.
Likevel kan jeg svare på et av de mest stilte spørsmålene jeg har fått hittil.
1. Hvordan få headeren større?
For å redigere headeren må du finne #header i stilsettet. Det lureste er om du trykker CTRL og F, og skriver inn #header der. Da kommer du automatisk dit. For å redigere størrelsen på headeren må du endre målene.
Eksempel:
height: 362px;
width: 400px;
Du må passe på at disse tallene stemmer med størrelsen på bildet som du skal ha der. Hjalp dette? Vel, som sagt. Jeg er dårlig på å forklare.
Lurer du på mer? Nå har du, som sagt, sjansen. : ) Spør i kommentarfeltet.
Svar på spørsmålene.
Elin lurte på hvordan man får lagt inn videoer fra Youtube på bloggen. For å gjøre det må du hente html-koden som ligger til høyre for filmen på You Tube-siden, og deretter trykker du på HTML-knappen som er ved siden av knappen du trykker på for å legge inn bilder. Vips, filmen er på plass i innlegget!
Martine Gisele lurte på hvordan man får headeren og innholdet midtplassert på bloggen. For å svare på det første først; for å få headeren på midten må du redigere de kodene som jeg nevnte tidligere. Let opp #header, og rediger litt der. Min kode ser sånn ut:
#header {
background: url(http://i185.photobucket.com/albums/x84/Kaizerdrea/thisistheone-1.jpg) no-repeat
center;
header-position: center;
padding-left: 0px;
padding-bottom:0px;
padding-top:px;
margin: 0px 0px 0px;
height: 362px;
}
Der ser du at det står header-position: center;. Det bestemmer hvordan headeren er plassert.
Så, over til hele innholdet. For å endre størrelsen på det må du redigere under BODY. Der endrer du width:700px;
For å endre størrelsen, endrer du tallet som står der. Altså, 700 kan gjøres om til 600. Da blir alt smalere.
Henrikke lurte på hvordan jeg får den svarte rammen rundt hele innholdet. For å få rammen må du bare sette inn en html-kode som ikke er der i utgangspunktet. Jeg stjal koden for rammer rundt bildene, og satte derfor inn denne koden: border: 13px solid #000000; inn under BODY. 000000 gjør rammen svart, FFFFFF gjør rammen hvit. Det finnes selvfølgelig også mange andre fargekoder. Disse kan du lett søke opp på google. 13px angir hvor tykk rammen skal være.
WAL lurte på hvordan man får bakgrunnsbildet til å "stå fast" hele tiden. Om du setter inn denne koden øverst i stilsettet vil bakgrunnen bli slik som du vil.
BODY {
background-image: url("her skal URL'en til bildet stå");
background-attachment: fixed;
background-position: right bottom;
background-repeat: repeat;
}
Marlene Angell og Tonje lurte på hvordan man får overskriftene større. Da må man først lete opp /** Entry headers **/ i stilsettet. Under der står det f.ek.s font-size: 20px; For å få den større må dere bare skrive inn et større tall enn 20. For å få mindre, mindre tall en 20.
Tonje lurte også på hvordan man endrer fargen i rammen rundt bloggen. Det har jeg nevnt før også, og det du må gjøre er bare å endre tallene i koden. Omtrent slik ser den ut: color: #d13a37. Fargekoder kan du bare søke opp på google. Der har de fargekart med html-koder.
May Lene lurte på hvordan man endrer fargene på linkene. Da må du lete opp .nav a { color: #000000; }
.nav a:hover { color: #d13a37; } dette i stilsettet. For å endre fargene må du endre tallene. Søk opp html-farger på google, og velg koden derfra. : )
Line Susanne lurte på hvordan man finner url'en til bildene man skal bruke. Nå regner jeg med at du mener bildene du har lagret på pc'n din? Det som er greit er å laste opp bildene på et eget nettsted. Jeg bruker photobucket.com, og det fungerer kjempegreit. Der laster du bare opp bildene dine, og deretter trykker du der det står URL. Da kopieres koden automatisk.
STOPPET! Nå svarer jeg dessverre ikke på mer.
Vel, først og fremst er det viktig å vite hvilken mal dere bruker for å redigere layouten på bloggen deres. Selv bruker jeg det gamle stilsettet. For å få i bruk det må du først trykke på design, deretter rediger og gamle stilsettet (linken du kan se at jeg har ringet rundt på bildet.)
Når du trykker der kommer det masse koder opp i boksen under, og det er der hele cluet ligger. Disse kodene er HTML-kodene som du må redigere for å få bloggen til å se ut akkurat som du vil. Det er her det blir vanskelig. Jeg brukte lang tid på å finne ut hva alt var, men til slutt klarte jeg det faktisk. Det handler altså om å prøve, ikke gi seg, ikke gi seg og prøve litt mer. Men, for dere som ikke gidder det; hva trenger du hjelp til? Spør i kommentarfeltet, så skal jeg oppdatere innlegget med svar på de spørsmålene jeg får. Nå har dere sjansen. Jeg har ikke tid hele tiden, men nå har jeg tid.
Likevel kan jeg svare på et av de mest stilte spørsmålene jeg har fått hittil.
1. Hvordan få headeren større?
For å redigere headeren må du finne #header i stilsettet. Det lureste er om du trykker CTRL og F, og skriver inn #header der. Da kommer du automatisk dit. For å redigere størrelsen på headeren må du endre målene.
Eksempel:
height: 362px;
width: 400px;
Du må passe på at disse tallene stemmer med størrelsen på bildet som du skal ha der. Hjalp dette? Vel, som sagt. Jeg er dårlig på å forklare.
Lurer du på mer? Nå har du, som sagt, sjansen. : ) Spør i kommentarfeltet.
Svar på spørsmålene.
Elin lurte på hvordan man får lagt inn videoer fra Youtube på bloggen. For å gjøre det må du hente html-koden som ligger til høyre for filmen på You Tube-siden, og deretter trykker du på HTML-knappen som er ved siden av knappen du trykker på for å legge inn bilder. Vips, filmen er på plass i innlegget!
Martine Gisele lurte på hvordan man får headeren og innholdet midtplassert på bloggen. For å svare på det første først; for å få headeren på midten må du redigere de kodene som jeg nevnte tidligere. Let opp #header, og rediger litt der. Min kode ser sånn ut:
#header {
background: url(http://i185.photobucket.com/albums/x84/Kaizerdrea/thisistheone-1.jpg) no-repeat
center;
header-position: center;
padding-left: 0px;
padding-bottom:0px;
padding-top:px;
margin: 0px 0px 0px;
height: 362px;
}
Der ser du at det står header-position: center;. Det bestemmer hvordan headeren er plassert.
Så, over til hele innholdet. For å endre størrelsen på det må du redigere under BODY. Der endrer du width:700px;
For å endre størrelsen, endrer du tallet som står der. Altså, 700 kan gjøres om til 600. Da blir alt smalere.
Henrikke lurte på hvordan jeg får den svarte rammen rundt hele innholdet. For å få rammen må du bare sette inn en html-kode som ikke er der i utgangspunktet. Jeg stjal koden for rammer rundt bildene, og satte derfor inn denne koden: border: 13px solid #000000; inn under BODY. 000000 gjør rammen svart, FFFFFF gjør rammen hvit. Det finnes selvfølgelig også mange andre fargekoder. Disse kan du lett søke opp på google. 13px angir hvor tykk rammen skal være.
WAL lurte på hvordan man får bakgrunnsbildet til å "stå fast" hele tiden. Om du setter inn denne koden øverst i stilsettet vil bakgrunnen bli slik som du vil.
BODY {
background-image: url("her skal URL'en til bildet stå");
background-attachment: fixed;
background-position: right bottom;
background-repeat: repeat;
}
Marlene Angell og Tonje lurte på hvordan man får overskriftene større. Da må man først lete opp /** Entry headers **/ i stilsettet. Under der står det f.ek.s font-size: 20px; For å få den større må dere bare skrive inn et større tall enn 20. For å få mindre, mindre tall en 20.
Tonje lurte også på hvordan man endrer fargen i rammen rundt bloggen. Det har jeg nevnt før også, og det du må gjøre er bare å endre tallene i koden. Omtrent slik ser den ut: color: #d13a37. Fargekoder kan du bare søke opp på google. Der har de fargekart med html-koder.
May Lene lurte på hvordan man endrer fargene på linkene. Da må du lete opp .nav a { color: #000000; }
.nav a:hover { color: #d13a37; } dette i stilsettet. For å endre fargene må du endre tallene. Søk opp html-farger på google, og velg koden derfra. : )
Line Susanne lurte på hvordan man finner url'en til bildene man skal bruke. Nå regner jeg med at du mener bildene du har lagret på pc'n din? Det som er greit er å laste opp bildene på et eget nettsted. Jeg bruker photobucket.com, og det fungerer kjempegreit. Der laster du bare opp bildene dine, og deretter trykker du der det står URL. Da kopieres koden automatisk.
STOPPET! Nå svarer jeg dessverre ikke på mer.
Ebaybasillen.
Nå er sola borte igjen. Typisk. Den har vært her i to dager. Men, nå skal ikke jeg klage på været. Det er ikke noe gøy å klage på været. Det er helg, og selv om jeg har fri hele uka er det ekstra godt med helg. Det er sikkert for at Kaj også har helg. Han har ikke fri på ukedagene, så helg blir ferie. Vel, denne lørdagskvelden skal vi bruke på å spille spill. Haha, det høres litt rart ut, men jeg elsker spillkvelder, selv om det bare er oss to. Spill er gøy! Så, i dag skal jeg nok ikke gjøre stort mer enn å rulle terninger, drepe Kaj i Risk eller bli multimillionær. (Legg merke til at jeg skal vinne i alt. Konkurranseinstinktet mitt er på.)
Jeg har forresten handlet på ebay igjen. Nå ligger den i Tyskland, så den er på vei. Jeg har bestilt meg et nytt objektiv til kameraet mitt, og objektivet skal visst være utrolig bra. Canon EF-S 17-55 f/2.8 IS USM. Veldig dyrt i Norge, litt dyrt på Ebay. Uansett, jeg håper det er verdt pengene og jeg gleder meg så utrolig mye til det kommer i posten! Da skal dere få se ordentlige bilder, da. Da blir det andre boller.
Har dere blitt bitt av Ebay-basillen, eller har du vært en av de heldige?
Jeg har forresten handlet på ebay igjen. Nå ligger den i Tyskland, så den er på vei. Jeg har bestilt meg et nytt objektiv til kameraet mitt, og objektivet skal visst være utrolig bra. Canon EF-S 17-55 f/2.8 IS USM. Veldig dyrt i Norge, litt dyrt på Ebay. Uansett, jeg håper det er verdt pengene og jeg gleder meg så utrolig mye til det kommer i posten! Da skal dere få se ordentlige bilder, da. Da blir det andre boller.
Har dere blitt bitt av Ebay-basillen, eller har du vært en av de heldige?
Les hele innlegget når du først har begynt.
Nå har jeg fått utallige mailer fra det britiske lotteriet om at jeg har vunnet masse, masse penger, jeg har hørt musikk i snart to timer uten å bli trøtt, jeg har sett masse idiotiske tv-program som jeg heller skulle vært foruten, jeg har herjet og kost med Rufus så mye at han nå ligger urørlig i et hjørne (kanskje jeg skal sjekke om at han lever?) og jeg har drukket mengder med vann. Konklusjon: jeg er ikke trøtt, og jeg gjør den absolutte feilen med å kjedeblogge et innlegg jeg aldri kommer til å publisere for at det er totalt verdiløst. Ikke bare for dere, men for meg også. Hvorfor gidder jeg? Jeg vet at jeg aldri poster slike innlegg. De blir lagt i arkivet, og antagelig slettet i morgen. Hvorfor bruke tid og krefter (det er vel kanskje å ta i) på noe jeg absolutt ikke vil at noen skal se?
Vel, jeg skal prøve å poste dette likevel. Da må jeg komme opp med noe interessant å skrive, og det kjapt. Tja, jeg kan kanskje fortelle om en av mine verste barndomsminner. Hvorfor jeg skal gjøre det, vet jeg ikke. Antagelig finner ingen det interessant, morsomt eller tankevekkende, for let's face it; det er ikke det. Det er skummelt. Vel, here we go.
Mitt verste barndomsminne (som jeg husker med det første) er en drøm. Eller, rettere sagt to drømmer som handler om det samme. Jeg skal ta den verste først. Det blir kanskje feil å kalle den "verst", men det var grusomt. Jeg lover. Jeg har traumer den dag i dag. Jeg drømte nemlig at jeg kom hjem fra skolen, og da jeg åpnet postkassa hadde jeg ingen anelser om at det ikke var post som var i postkassa. Jeg hadde forventet å finne reklame, regninger og annet som vanligvis ligger i ei postkasse, men det gjorde jeg så absolutt ikke. Det som lå i postkassa gjorde meg rimelig sjokkert. Det var ingen post der. Ingen brev, ingen regninger, ingen reklame. Opp fra postkassa stirret mamma på meg. Noen hadde pakket mamma ned i postkassa vår, og nå ba hun om hjelp. Min hjelp. Hun hadde vondt. Hun gråt og ba meg om hjelp. For en syv-åtteåring (eller hva jeg nå var, jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var. Gammel var jeg i alle fall ikke) som er ufattelig glad i og beskyttende ovenfor mammaen sin var dette hard kost. Jeg syns det er hard kost for meg nå også, i en alder av snart nitten. Grusomt var det. Så sårbar hadde jeg aldri sett mammaen min.
Okei. Dette hjalp ikke. Nå vil jeg ikke sove engang.
Hadde du noen ekle drømmer da du var yngre?
Vel, jeg skal prøve å poste dette likevel. Da må jeg komme opp med noe interessant å skrive, og det kjapt. Tja, jeg kan kanskje fortelle om en av mine verste barndomsminner. Hvorfor jeg skal gjøre det, vet jeg ikke. Antagelig finner ingen det interessant, morsomt eller tankevekkende, for let's face it; det er ikke det. Det er skummelt. Vel, here we go.
Mitt verste barndomsminne (som jeg husker med det første) er en drøm. Eller, rettere sagt to drømmer som handler om det samme. Jeg skal ta den verste først. Det blir kanskje feil å kalle den "verst", men det var grusomt. Jeg lover. Jeg har traumer den dag i dag. Jeg drømte nemlig at jeg kom hjem fra skolen, og da jeg åpnet postkassa hadde jeg ingen anelser om at det ikke var post som var i postkassa. Jeg hadde forventet å finne reklame, regninger og annet som vanligvis ligger i ei postkasse, men det gjorde jeg så absolutt ikke. Det som lå i postkassa gjorde meg rimelig sjokkert. Det var ingen post der. Ingen brev, ingen regninger, ingen reklame. Opp fra postkassa stirret mamma på meg. Noen hadde pakket mamma ned i postkassa vår, og nå ba hun om hjelp. Min hjelp. Hun hadde vondt. Hun gråt og ba meg om hjelp. For en syv-åtteåring (eller hva jeg nå var, jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var. Gammel var jeg i alle fall ikke) som er ufattelig glad i og beskyttende ovenfor mammaen sin var dette hard kost. Jeg syns det er hard kost for meg nå også, i en alder av snart nitten. Grusomt var det. Så sårbar hadde jeg aldri sett mammaen min.
Okei. Dette hjalp ikke. Nå vil jeg ikke sove engang.
Hadde du noen ekle drømmer da du var yngre?
Jeg er forkjølet.
Jeg har ikke nevnt forkjølelsen som har kommet krypende i flere dager nå. Det har jeg ikke gjort i et håp om at den skulle slippe taket før jeg rakk å bli lei av den, men nei. Nå er nesa tett, halsen vond og forkjølelsen er et faktum. Da kan den vel også nevnes her, for jeg syns litt synd på meg selv her jeg ligger på sofaen, slapp og tett. Det regner. Været er skiftende, og det er vel kanskje en av grunnene til denne irriterende forkjølelsen. Likevel står grillen i full fyr utenfor. Vi er fast bestemt på å spise grillmat i dag, for det er lenge siden sist. Vi trosser været. Apropos vær; jeg kan ikke fordra når alle sier; "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær". Det finnes selvfølgelig dårlig vær! Jeg ser og føler det ofte. Dårlig vær er et faktum her på Frøya. Så slutt å fortell meg at det ikke finnes dårlig vær.
Da skal vi grille. Selv om forkjølelsen ikke forsvinner av det, blir jeg i alle fall god og mett. Deretter skal jeg sove, og så håper jeg at forkjølelsen har forsvunnet til jeg våkner. Sannsynlig? Næh. Men, det er alltid lov å håpe at enten Harry Potter eller kanskje heller Hermine Grang tar turen innom meg mens jeg er i Drømmeland.
Da skal vi grille. Selv om forkjølelsen ikke forsvinner av det, blir jeg i alle fall god og mett. Deretter skal jeg sove, og så håper jeg at forkjølelsen har forsvunnet til jeg våkner. Sannsynlig? Næh. Men, det er alltid lov å håpe at enten Harry Potter eller kanskje heller Hermine Grang tar turen innom meg mens jeg er i Drømmeland.
Säg att du älsker mig.
Nå har jeg nettopp sett en film om voldtekt. En svensk (les: bra) film, og da begynner jeg selvfølgelig å tenke på dette temaet. Voldtekt. Jeg har alltid irritert meg grenseløst over mennesker som sier at voldtektsofferet selv er litt skyld i å bli voldtatt. Nei, det blir feil å si at jeg har irritert meg. Slike mennesker har gjort meg forbannet.
Likevel har jeg nå tenkt på saken på en litt annen måte. For all del, det er ikke noe i hele verden som rettferdiggjør voldtekt, og det er heller aldri offerets feil. Aldri. Aldri. Forstå meg rett nå. Jeg mener likevel at vi jenter bør oppføre oss. Vi bør ta ansvar for vår oppførsel, og til og med den blondeste av oss bør vel skjønne at det å være en skikkelig teaser ikke er det lureste i verden. Det er kanskje ikke det lureste man gjør å gi flørtende signaler til alle rundt seg. Det er kanskje ikke så lurt å drikke seg dritings for så å kline med en hel gjeng på cirka tjue stykker i ført en bh og en kort shorts som viser halve rumpa. (i frykt for å støte noen; dette gjelder selvfølgelig ikke alle voldtekter. Fåtallet, antagelig.) Er det alene skyld i voldtekt? Selvfølgelig ikke. Rettferdiggjør det voldtekt? Nei. Tar det vekk skyld fra voldtekterne? Nei. Er det offerets feil på grunn av dette? Nei. Likevel. Det skader ikke å være smart.
Kanskje det er slik mange av de jeg har forbannet meg over har tenkt? Kanskje har de bare uttalt seg feil, slik at jeg har misforstått? Tja, noen av dem har sikkert det. Ikke alle. De som er innen for "ikke alle" er mennesker som fremdeles gjør meg forbannet. Mennesker som forsvarer voldtekt med å si at offeret selv er skyld i det, har jeg null respekt for. Jeg tåler ikke slike mennesker.
(Filmen heter forresten "Säg att du älsker mig".)
Likevel har jeg nå tenkt på saken på en litt annen måte. For all del, det er ikke noe i hele verden som rettferdiggjør voldtekt, og det er heller aldri offerets feil. Aldri. Aldri. Forstå meg rett nå. Jeg mener likevel at vi jenter bør oppføre oss. Vi bør ta ansvar for vår oppførsel, og til og med den blondeste av oss bør vel skjønne at det å være en skikkelig teaser ikke er det lureste i verden. Det er kanskje ikke det lureste man gjør å gi flørtende signaler til alle rundt seg. Det er kanskje ikke så lurt å drikke seg dritings for så å kline med en hel gjeng på cirka tjue stykker i ført en bh og en kort shorts som viser halve rumpa. (i frykt for å støte noen; dette gjelder selvfølgelig ikke alle voldtekter. Fåtallet, antagelig.) Er det alene skyld i voldtekt? Selvfølgelig ikke. Rettferdiggjør det voldtekt? Nei. Tar det vekk skyld fra voldtekterne? Nei. Er det offerets feil på grunn av dette? Nei. Likevel. Det skader ikke å være smart.
Kanskje det er slik mange av de jeg har forbannet meg over har tenkt? Kanskje har de bare uttalt seg feil, slik at jeg har misforstått? Tja, noen av dem har sikkert det. Ikke alle. De som er innen for "ikke alle" er mennesker som fremdeles gjør meg forbannet. Mennesker som forsvarer voldtekt med å si at offeret selv er skyld i det, har jeg null respekt for. Jeg tåler ikke slike mennesker.
(Filmen heter forresten "Säg att du älsker mig".)
Fredagsplaner.
Jeg liker fredager, og det har jeg alltid gjort. Om det er på grunn av sene familiekvelder med både Stingers (politiagentene), Thomas og Harald og Nytt på Nytt plantet i minnebrikken min, eller om det bare er på grunn av at det endelig er helg, vet jeg ikke. Jeg tror nok det har med alt det her å gjøre. Fredagskveldene har i mine øyne nesten alltid vært bedre enn lørdagskveldene. Vel, det er kanskje ikke helt sant. Da jeg var mindre var nok både barne-tv og Midt i Smørøyet mer interessant å se på enn Nytt på Nytt og alt det andre tilsammen. Det må likevel sies at Stingers var en tidlig favoritt. Ah, jeg elsker den serien fortsatt. Jeg liker sangen så godt også. Den er så tøff, og jeg blir skikkelig glad hver gang jeg hører den. Da er det akkurat som om jeg sitter i sofaen hjemme i Fredagsvika (ja, det het Fredagsvika der jeg bodde før. Kanskje det er derfor jeg er så glad i fredager? Jeg savner Fredagsvika, jeg.) med hele familien og en stor skål med potetgull.
Fredagsplanene for i kveld er vel kanskje lett å forstå om du ser hvor sminkeløs jeg ser ut for øyeblikket. Jeg kjører sminkefri fredagskveld foran tv'n med kjæresten og god mat i kveld. Det skal bli deilig, på tross av at alle gode tv-serier har tatt sommerferie for lengst. Det er ingenting på tv lenger. Likevel er det godt å bare slappe helt av, og bare være seg selv uten alle hjelpemidler som skjuler feilene mine. Nå er jeg bare meg selv helt ut, med røde kinn, små øyne, et dumt smil og en overdøvende latter.
Fredagsplanene for i kveld er vel kanskje lett å forstå om du ser hvor sminkeløs jeg ser ut for øyeblikket. Jeg kjører sminkefri fredagskveld foran tv'n med kjæresten og god mat i kveld. Det skal bli deilig, på tross av at alle gode tv-serier har tatt sommerferie for lengst. Det er ingenting på tv lenger. Likevel er det godt å bare slappe helt av, og bare være seg selv uten alle hjelpemidler som skjuler feilene mine. Nå er jeg bare meg selv helt ut, med røde kinn, små øyne, et dumt smil og en overdøvende latter.
Creative eller iPod?
Vet du hva? Nå skal jeg lese. Jeg har fremdeles bare kommet til side tredve i boken jeg kjøpte, og det må sies å være ganske flaut. Jeg skulle da lese den boka, jeg. Hvor ble det av leselysten som fikk meg til å kjøpe, ikke bare en, men to pocketbøker? Side tredve. Det er ingenting, det. Ingenting. Nå skal jeg lese.
Okei. Jeg orker ikke lese nå. Jeg skal lese i morgen. Så, nå går vi over til noe helt annet. Noe viktigere. Noe vanskelig. Jeg skal kjøpe meg en ny mp3-spiller, men spørsmålet jeg da stiller meg er: Creative eller iPod? Jeg har hatt to stykk Creative, og vært ganske fornøyd. Nå vet jeg ikke hva jeg vil ha. Jeg trenger en med ganske god minneplass, og den må selvfølgelig vær pen, og ikke kjeeempestor. Noen forslag? Noen meninger? Creative eller iPod?
Okei. Jeg orker ikke lese nå. Jeg skal lese i morgen. Så, nå går vi over til noe helt annet. Noe viktigere. Noe vanskelig. Jeg skal kjøpe meg en ny mp3-spiller, men spørsmålet jeg da stiller meg er: Creative eller iPod? Jeg har hatt to stykk Creative, og vært ganske fornøyd. Nå vet jeg ikke hva jeg vil ha. Jeg trenger en med ganske god minneplass, og den må selvfølgelig vær pen, og ikke kjeeempestor. Noen forslag? Noen meninger? Creative eller iPod?
Jeg har en rosa mobil.
Jeg har fått ny mobil! Den er rosa, og den er kjempesøt! Den ser ikke så rosa ut på bildene. Den ser mer hudfarget ut, men på ordentlig er den mer rosa. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er alltid gøy å få ny mobil. Høyst sannsynlig kommer jeg til å bli lei av den om tre uker, og derfra går det bare nedover med hele mobilen. Mine mobiler har en tendens til å se rimelig slit ut etter...tja, maks tre måneder. Men, det er alltid like gøy å få elektroniske duppeditter i posten. Jeg husker til og med følelsen jeg hadde da jeg kjøpte min første mobil. En nokia 3310. Jeg var så glad, så stolt, og syntes selvfølgelig mobilen min var den fineste og beste i hele verden. Hva andre sa hadde ingen betydning. Mobilen var min, og den var best. Følelsen jeg har nå er faktisk ikke så ulik. Mobilen min er søtest, og den er best. Ingen protest, den som står i mot er en superidiot.
Næ nænænæ næ.
Nå skal jeg se sandvolleyball på nrk1. Det er en sport som virkelig fascinerer meg, men når jeg tenker meg om; hvilken sport fascinerer meg ikke? Ishockey og amerikansk fotball. Uansett. Hvorfor ser det alltid ut som Stavanger er syden? Kanskje jeg skal flytte dit?
Bare for at de er så himla søte.
Jeg må bare, men jeg lover. Nå skal jeg ikke poste noe om dyrene på lenge. Dette er siste gang på veldig, veldig lenge. Se på disse søte dyrene. Sala er kanskje i overkant tålmodig. At hun orker å ha denne tassen hakk i hæl hele tiden er egentlig helt fantastisk. Han biter, river og sliter i både halen og føttene hennes. Sala, du er en tålmodig sjel.
Vi har ikke bare èn kattepus i huset. Vi har tre.
Da har vi spist middag for ganske lenge siden. Det ble ganske så kjedelig, faktisk, og jeg ble ikke helt fornøyd. Vi hadde lammekjøtt av en eller annen sorten, ris, stekt sopp og saus. Høres kanskje supergodt ut, men det var bare helt greit. Så, i morgen skal jeg bruke ett av tipsene jeg har fått av dere! Fikk mange gode forslag, så nå kommer det sikkert ikke til å bli noe problem å bestemme middag på ei stund. Jeg tar fortsatt i mot gode middagstips, for er det noe man aldri får nok av så er det nemlig det. Tips. Tips er greit. Dermed vil jeg tipse dere om noe også, og siden vi er innom middag; jeg presenterer superretten "Favorittpasta". Dette er vel kanskje noe av det beste jeg vet når det kommer til middag. Det er fantastisk godt, så jeg anbefaler alle om å prøve dette. Sånn. Vær så god.
Nugatti og middagstips.
Nugatti er godt. Da jeg var mindre fikk jeg nugatti bare i feriene. Jeg ble selvfølgelig ekstra glad for å få det, og var kjapp med å kjøpe nugatti på første feriedag. Nå kjøper jeg nugatti når jeg vil, men rart nok så spiser jeg det ikke så ofte likevel. Det er ikke sånn at jeg hiver i meg nugatti til hvert måltid. Jeg spiser det svært sjeldent, og det kan jeg vel kanskje takke mamma og pappa for? Uansett. I dag spiste jeg nugatti, og jeg begynte å tenke på hvor godt det er. Jeg kan spise nugatti på alt. Jeg kan spise nugattitoast, nugatti på pannekaker og vafler, nugatti i crossiant, nugatti på rundstykker og nugatti på brødskive. Nugatti er utrolig godt, men nå begynner jeg seriøst å bli lei av ordet "nugatti". Jeg har brukt the way too much i dette avsnittet. Hvor tok norskkunnskapene mine veien?
Apropos mat. Noen som har middagstips til meg? Jeg aner ikke hva jeg har lyst på, og jeg har gått tom for forslag. Det var så mye lettere når mamma og pappa handlet mat etter jobb, så jeg måtte bare finne meg i det de hadde bestemt. Nå er jeg med å bestemme, og jeg føler at vi har gått tom for forslag. Vi har spis alt. Nå trenger vi noe nytt, for jeg begynner å bli lei av fiskegrateng, pasta, ris og kylling. Vi trenger noe nytt. Noe godt. Middagsforslag? Nugatti er ikke et alternativ, bare så det er sagt. Så glad i nugatti er jeg ikke.
Apropos mat. Noen som har middagstips til meg? Jeg aner ikke hva jeg har lyst på, og jeg har gått tom for forslag. Det var så mye lettere når mamma og pappa handlet mat etter jobb, så jeg måtte bare finne meg i det de hadde bestemt. Nå er jeg med å bestemme, og jeg føler at vi har gått tom for forslag. Vi har spis alt. Nå trenger vi noe nytt, for jeg begynner å bli lei av fiskegrateng, pasta, ris og kylling. Vi trenger noe nytt. Noe godt. Middagsforslag? Nugatti er ikke et alternativ, bare så det er sagt. Så glad i nugatti er jeg ikke.
To gode venner.
Det tok ikke lang tid. Nå er det harmoni i stua her hjemme. Det er faktisk ganske lenge siden det ble slutt på fresing og sinte anfall fra pusen. Det er harmoni her nå. Når lille Rufus sover, vel og merke. Når han er våken er huset som reineste dyreparken. Skulle nesten tro vi hadde fem store elefanter i hus. Det har vi ikke. Vi har Rufus.
Nå har jeg spist reker, og for å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker på om jeg syns det er kjempegodt, eller om jeg spiser det mest for at det er gøy å renske dem. Det er gøy å spise reker, det er i alle fall helt sikkert. Dessuten ser det så sofistikert ut (eller sostifikert som jeg lenge trodde var det korrekte ordet). Reker er sofistikert. Enten det, eller så er jeg utrolig teit. Jeg spiser det ikke bare for at det er gøy, altså, jeg liker selvfølgelig reker. Jeg hadde ikke spist det om jeg ikke likte det i det hele tatt. Jeg liker det, men jeg vet ikke helt om jeg liker det så mye som jeg selv skal ha det til. Meningsløst.
Jeg liker musikk.
Om du legger litt velvilje til kan du se fregnene mine. Se, så søte! Og, ja. Jeg rynker trynet for at jeg skal se skummel ut.
I håp om å få gode musikktips; hva er ditt yndlingsband?
I altfor våken tilstand.
Siden det virker som Rufus stadig prøver å komme seg gjennom soveromsdøra mi på tross av konstant nederlag, Sala ser på det hele og logrer så halen slår inn i veggen og Kaj dro på jobb for en halvtime siden, får jeg ikke sove. Jeg er våken. Helt våken, og klokka er bare fem over seks akkurat nå. Hvor irriterende er ikke det? Jeg liker å sove, spesielt klokka seks om morgenen. Hva annet kan man gjøre klokka seks? Se chatprogram på tv, drikke kakao og kose med pusen? To ut av tre hørtes faktisk ikke så ille ut i seg selv, men klokka seks? Næh. Ingenting som har med våken tilstand å gjøre frister klokka seks. Ikke blogging heller, egentlig.
Jeg slettet forresten forrige innlegg for at jeg ble misoppfattet til de grader. Jeg orker ikke forklare hva jeg mente heller, så vi dropper bare hele greia. Kanskje for at klokka er seks, kanskje ikke. Nå skal jeg tusle de få metrene tilbake til senga, og jeg skal sove. Jeg har ikke noe valg. Rufus har sluttet å prøve på det umulige, Sala har mistet interessen for lengst og jeg begynner faktisk å bli litt trøtt igjen. Da har jeg egentlig gode forutsetninger for å sovne. Åja, jeg glemte den største gode forutsetningen av dem alle; klokka er elleve over seks.
Jeg slettet forresten forrige innlegg for at jeg ble misoppfattet til de grader. Jeg orker ikke forklare hva jeg mente heller, så vi dropper bare hele greia. Kanskje for at klokka er seks, kanskje ikke. Nå skal jeg tusle de få metrene tilbake til senga, og jeg skal sove. Jeg har ikke noe valg. Rufus har sluttet å prøve på det umulige, Sala har mistet interessen for lengst og jeg begynner faktisk å bli litt trøtt igjen. Da har jeg egentlig gode forutsetninger for å sovne. Åja, jeg glemte den største gode forutsetningen av dem alle; klokka er elleve over seks.
Skummelt avhengighetsskapende.
Siden jeg nå har fått hekta på The Sims 2 igjen, har jeg veldig lite inspirasjon til å blogge i dag. Jeg planlegger videoblogg i morgen, så en bedre bloggedag enn denne er i vente. Tilbake til Sims. Jeg bare elsker dette spillet. Det er så gøy! Min sim er en skikkelig horesim, for som det selv står beskrevet i spillet: "en sim med mål om romantikk har som mål å flørte med flest mulig simmer." Senere står det noe om hete kvelder og kåte dager. Slik lever altså jeg simlivet, og jeg trives. Av og til er det godt å leve i en verden hvor man slipper å bli dømt for alt man gjør, selv om noen av nabosimmene kanskje ikke har fått det beste inntrykket av min stakkars horesim.
Nå skal jeg spille mer Sims. Om noen dager må noen antagelig komme hit å ødelegge spillet mitt. Jeg lover. Noen må nok redde meg.
UPDATE: skuffende med videobloggforslag. De jeg har fått er jeg kjempeglad for at jeg har fått, men jeg syns virkelig dere kan komme med fler. Ellers blir det kanskje aldri noen videoblog igjen - ever. Nei da, det blir det sikkert. Men, jeg forlanger fler forslag. Det koster da deg ikke så mye å tenke litt vel?
Sliten og kåt sim. Til og med drømmene inneholder tusen forskjellige simmer. Ugh.
Som jeg nå har nevnt skal jeg lage videoblogg i morgen. Spennende, spennende. Jeg vet enda ikke hva jeg skal videoblogge om, men jeg har store planer om at det skal bli en bra en. Forslag? Om det er noe du vil at jeg skal gjøre, ta opp, prate om eller noen jeg skal "være"; bare si fra. Jeg tar i mot alle forslag med åpent sinn. Nå skal jeg spille mer Sims. Om noen dager må noen antagelig komme hit å ødelegge spillet mitt. Jeg lover. Noen må nok redde meg.
UPDATE: skuffende med videobloggforslag. De jeg har fått er jeg kjempeglad for at jeg har fått, men jeg syns virkelig dere kan komme med fler. Ellers blir det kanskje aldri noen videoblog igjen - ever. Nei da, det blir det sikkert. Men, jeg forlanger fler forslag. Det koster da deg ikke så mye å tenke litt vel?
Alt jeg har å si hurra for i dag.
Jeg har vært fraværende fra bloggen fra i går og helt til nå, og det er selvfølgelig for at jeg har vært opptatt med tv-intervjuer, radiointervjuer, viktige middager og annen VIP-virksomhet. Eller jeg kan si det på denne måten: jeg har vært sliten, trøtt og lat, og har dessuten tilbringt hele denne dagen på jobb på SFO. Glamorøst? Vel, om grinende barn, is på pinne og Svein og Rotta er glamorøst, ja, da har jeg nok levd dagen svært glamorøs.
Før jeg skal slukne på sofaen (les: falle inn i koma), skal jeg fortelle om alle tingene jeg har å si hurra for i dag. Det er utrolig mange, det. For det første ble jeg og bloggen min nevnt på Radio Norge i dag. Det fikk jeg selvfølgelig ikke med meg, men jeg fikk høre om det ganske så kjapt. Stilig. Jeg liker det. Deretter har Kaj fikset pc-skjermen min. Nå er den hel! Den har ikke lenger store svarte felt som står i veien for alt det interessante jeg skal gjøre på internett. Nei, jeg snakker faktisk ikke om porno. Sånt driver jeg ikke med på dataen. Uansett: STORT hurra for ny pc-skjerm! Dessuten har Guitar Hero 2-spillet kommet i dag (det forrige ble ødelagt...), og Kaj har kjøpt masse godt til meg. Han har kjøpt jordbær, rundstykke og is. Alt jeg trenger for å overleve resten av dagen helt til Kaj kommer hjem fra jobb i kveld.
Så, dette ble egentlig et kjedelig innlegg, og ganske så bildeløst også. Ingen fancy bilder fra min glamorøse hverdag. For å veie opp for dette kan jeg kanskje avsløre vinneren av konkurransen. Det skal jeg gjøre nå. Vinneren tippet ganske nært det som er rett, og var bare fire dager unna, faktisk. (Det skal selvfølgelig være seks dager. Ikke fire. Jeg bør sove NÅ.) Denne personen heter...*Barampam psshh*
Før jeg skal slukne på sofaen (les: falle inn i koma), skal jeg fortelle om alle tingene jeg har å si hurra for i dag. Det er utrolig mange, det. For det første ble jeg og bloggen min nevnt på Radio Norge i dag. Det fikk jeg selvfølgelig ikke med meg, men jeg fikk høre om det ganske så kjapt. Stilig. Jeg liker det. Deretter har Kaj fikset pc-skjermen min. Nå er den hel! Den har ikke lenger store svarte felt som står i veien for alt det interessante jeg skal gjøre på internett. Nei, jeg snakker faktisk ikke om porno. Sånt driver jeg ikke med på dataen. Uansett: STORT hurra for ny pc-skjerm! Dessuten har Guitar Hero 2-spillet kommet i dag (det forrige ble ødelagt...), og Kaj har kjøpt masse godt til meg. Han har kjøpt jordbær, rundstykke og is. Alt jeg trenger for å overleve resten av dagen helt til Kaj kommer hjem fra jobb i kveld.
Så, dette ble egentlig et kjedelig innlegg, og ganske så bildeløst også. Ingen fancy bilder fra min glamorøse hverdag. For å veie opp for dette kan jeg kanskje avsløre vinneren av konkurransen. Det skal jeg gjøre nå. Vinneren tippet ganske nært det som er rett, og var bare fire dager unna, faktisk. (Det skal selvfølgelig være seks dager. Ikke fire. Jeg bør sove NÅ.) Denne personen heter...*Barampam psshh*
Anne Martha.
Anne Martha tippet 14. mai, og Sala har bursdag 20. mai. Gratulerer så mye med smykket fra Betties Galleria. Jeg skal få Bettie til å sende det så raskt som mulig. : ) Takk til alle dere som deltok. Bedre lykke neste gang.
Helt til slutt, for å spre litt positivtet rundt omkring til alle som leser.
Hva har dere å si hurra for i dag?
Helt til slutt, for å spre litt positivtet rundt omkring til alle som leser.
Jeg skal lese en bok.
I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på ganske lenge. I dag kjøpte jeg to bøker. To pocketbøker. Ei krim og ei...som inneholder noe annet. Jeg har alltid vært glad i å lese. Jeg har alltid elsket å drømme meg bort i eventyrland hvor hekser, troll og magiske dyr lever og gjør magiske ting. Jeg har alltid vært glad i å sett for meg spennende skapninger i hodet mitt. Jeg har alltid vært glad i å selv betemme omgivelsene. Jeg har egentlig alltid hatt god fantasi, så hodet mitt har vel kanskje sett de mest utrolige ting.
En gang satt jeg på biblioteket. Jørgen, min tvillingbror, hadde foreldresamtale gjennom skolen, og etterpå var det min tur. Jeg ville bruke ventetiden fornuftig, så jeg satt på biblioteket og leste i en utrolig spennende bok. Plutselig ble alt mørkt, og døra til biblioteket ble låst. Jeg satt helt stille, egentlig ganske så redd. Hva skjedde? Stengte biblioteket? Hvorfor? Om det var lås på innsiden av døra eller ikke husker jeg ikke, men uansett turte jeg ikke gå fra biblioteket ulåst. Da hadde det jo blitt mitt ansvar. Dermed satt jeg bare på en stol på biblioteket, helt alene. Jeg fortsatte å lese. På den tiden ble jeg altså så opphengt i bøker at jeg ble låst inne på biblioteket, egentlig uten å legge merke til det. Det måtte ha vært litt av en bok.
En gang satt jeg på biblioteket. Jørgen, min tvillingbror, hadde foreldresamtale gjennom skolen, og etterpå var det min tur. Jeg ville bruke ventetiden fornuftig, så jeg satt på biblioteket og leste i en utrolig spennende bok. Plutselig ble alt mørkt, og døra til biblioteket ble låst. Jeg satt helt stille, egentlig ganske så redd. Hva skjedde? Stengte biblioteket? Hvorfor? Om det var lås på innsiden av døra eller ikke husker jeg ikke, men uansett turte jeg ikke gå fra biblioteket ulåst. Da hadde det jo blitt mitt ansvar. Dermed satt jeg bare på en stol på biblioteket, helt alene. Jeg fortsatte å lese. På den tiden ble jeg altså så opphengt i bøker at jeg ble låst inne på biblioteket, egentlig uten å legge merke til det. Det måtte ha vært litt av en bok.
Nå er det lenge siden jeg har lest en hel bok. Jeg har ikke fullført den jeg begynte på i fjor sommer engang. Menn som hater kvinner. Den skal visst være bra også, og likevel stoppet jeg halvveis i boka. Jeg skjønner det ikke. Er det skolebøkenes feil at jeg har mistet lysten på å lese? Vel, nå er skolen over. Nå har jeg ingen skolebøker som kan ødelegge lenger. Nå kan jeg lese ei hel bok uten å stoppe midt i. Jeg skal lese hele boka nå. Og nå har jeg kommet helt til side tredve.
Love at first sight.
Nå har jeg nettopp prøvd å postet en film her, men det funket ikke særlig bra. Jeg fikk lasta den opp, men når den skulle spilles av gikk lyden mye raskere enn bildet, så ingenting passet sammen. Rart og irriterende. Så, det var den videobloggen. Useless. Det var den kanskje i utgangspunktet også, så det er kanskje ikke så veldig farlig. Det problemet som da dukker opp er: what to blog?
Da får jeg bare poste et par bilder av Rufus og meg så lenge, for det er det noen av dere som har etterspurt. Rufus elsker meg. Og jeg elsker han.
Er han ikke søt? Han er rett og slett utrolig nusselig. Han er perfekt.
Siden jeg ikke har noe mer interessant å blogge om for øyeblikket, vil jeg be om at de som ikke har deltatt i konkurransen under gjør det. Jeg forlanger fler deltagere, altså! Sjekk posten under, og tipp i vei. Takk.
Resten av kvelden skal jeg sitte hjemme og høre musikk. Kaj er på jobb, jeg er slapp og sliten. Da passer det godt å bare sitte med en kopp te og høre musikk. God musikk. Jeg elsker å høre på musikk, og det er faktisk det beste man kan gjøre når man er alene hjemme. Da slipper man å være alene, selv om jeg ikke er helt alene uten musikk heller. Likevel fyller musikken rommet på en helt annen måte enn Sala og Rufus gjør. Musikk, Sala og Rufus og meg. Da er det faktisk ikke så ille å være hjemme alene. Da er jeg faktisk ikke alene hjemme heller.
Forresten. Kan jeg be om en tjeneste av dere? Gå inn på bloggkoll.com og registrer deg (du trenger bare brukernavn og passord), og trykk på plusstegnet etter at du har søkt på bloggen min. Det er kjempeenkelt, og er dessuten en kjempefin måte å ha oversikt over ulike blogger på. : ) Jeg vil komme høyere på listen! Igjen; takk.
Da får jeg bare poste et par bilder av Rufus og meg så lenge, for det er det noen av dere som har etterspurt. Rufus elsker meg. Og jeg elsker han.
Er han ikke søt? Han er rett og slett utrolig nusselig. Han er perfekt.
Siden jeg ikke har noe mer interessant å blogge om for øyeblikket, vil jeg be om at de som ikke har deltatt i konkurransen under gjør det. Jeg forlanger fler deltagere, altså! Sjekk posten under, og tipp i vei. Takk.
Resten av kvelden skal jeg sitte hjemme og høre musikk. Kaj er på jobb, jeg er slapp og sliten. Da passer det godt å bare sitte med en kopp te og høre musikk. God musikk. Jeg elsker å høre på musikk, og det er faktisk det beste man kan gjøre når man er alene hjemme. Da slipper man å være alene, selv om jeg ikke er helt alene uten musikk heller. Likevel fyller musikken rommet på en helt annen måte enn Sala og Rufus gjør. Musikk, Sala og Rufus og meg. Da er det faktisk ikke så ille å være hjemme alene. Da er jeg faktisk ikke alene hjemme heller.
Forresten. Kan jeg be om en tjeneste av dere? Gå inn på bloggkoll.com og registrer deg (du trenger bare brukernavn og passord), og trykk på plusstegnet etter at du har søkt på bloggen min. Det er kjempeenkelt, og er dessuten en kjempefin måte å ha oversikt over ulike blogger på. : ) Jeg vil komme høyere på listen! Igjen; takk.
Langt eller kort?
Nå er det endelig fredag, og det betyr blant annet at jeg skal ta masse bilder av Animal Alpha. Jeg gleder meg sånn! Jeg skal få til mange gode bilder, og jeg gleder meg skikkelig til å redigere. Jorddunst, folkens. Det er fremdeles ikke for sent å ta seg en tur! Det anbefales.
Foresten. Jeg har lagt til en ny reklame på bloggen. Denne får jeg ikke penger av å ha her, bare så det er sagt. Jeg tjener ikke noe på om dere kjøper noe der via banneren. Betties Galleria er en veldig fin nettbutikk som selger smykker og slikt, og jeg har nettopp bestilt meg en stor pakke med masse smykker der. Du kan sjekke ut butikken om du vil. De har veldig mye fint.
Så, over til noe annet.
Siden til og med min mor sier at bloggen min er selvopptatt, har jeg tenkt å være mer selvopptatt. Etter å ha sett bilder av meg med langt hår, har jeg plutselig blitt usikker på om jeg vil fortsette å ha kort hår. Jeg liker kort hår også, det er ikke det, men... Jeg vet ikke. Det er så mye man kan gjøre med langt hår. Med kort er det begrenset. Likevel liker jeg det korte håret, og jeg tror jeg kler det også. What to do, what to do? Tror jeg skal være litt mainstream, og ta en meningsmåling her, gitt. Det er det letteste. La flertallet bestemme, slik har det da vært i årevis.
Langt eller kort hår?
Foresten. Jeg har lagt til en ny reklame på bloggen. Denne får jeg ikke penger av å ha her, bare så det er sagt. Jeg tjener ikke noe på om dere kjøper noe der via banneren. Betties Galleria er en veldig fin nettbutikk som selger smykker og slikt, og jeg har nettopp bestilt meg en stor pakke med masse smykker der. Du kan sjekke ut butikken om du vil. De har veldig mye fint.
Så, over til noe annet.
Siden til og med min mor sier at bloggen min er selvopptatt, har jeg tenkt å være mer selvopptatt. Etter å ha sett bilder av meg med langt hår, har jeg plutselig blitt usikker på om jeg vil fortsette å ha kort hår. Jeg liker kort hår også, det er ikke det, men... Jeg vet ikke. Det er så mye man kan gjøre med langt hår. Med kort er det begrenset. Likevel liker jeg det korte håret, og jeg tror jeg kler det også. What to do, what to do? Tror jeg skal være litt mainstream, og ta en meningsmåling her, gitt. Det er det letteste. La flertallet bestemme, slik har det da vært i årevis.
Langt eller kort hår?
"Gi meg et navn!"
Vi skulle vært i Bergen nå, men slik ville ikke SAS det. Flyet skal akkurat til å taxe da det plutselig ropes opp fra høytalerne: "Dessverre kan vi ikke fly med dette flyet, da strømforsyningen ikke er tilstrekkelig. Dere må desverre forlate flyet." Javel? Vi forlot flyet, og prøvde å se det positive i det; om vi hadde flydd hadde vi antagelig ikke kommet lenger enn til...jeg vet ikke. Ikke til Bergen, det er i alle fall sikkert.
Vi fikk beskjed om at vi kunne ta et senere fly til Oslo, for deretter å fly videre til Bergen. Vi kunne kanskje så akkurat rekke konserten om alt gikk i rute, men det orket vi rett og slett ikke. Jeg var ikke i superform, så dermed er vi fremdeles i Trondheim. Og vet du hva? Det gjør ikke så mye. Det at jeg går glipp av Dave Grohl og resten av Foo Fighters er selvfølgelig trist, men jeg fikk den ultimate trøst. Jeg har fått verdens søteste kattepus.
Jeg har nettopp vært og hentet denne skjønnheten. En liten guttekattepus på åtte-ni uker, og han er helt fantastisk søt. Den er helt sort, og pelsen er skikkelig fluffy. Han er fantastisk. Det er bare ett lite problem, og om du er observant nok har du antagelig lagt merke til at jeg bare kaller den "den". Den har ikke fått navn enda, og jeg sliter. Det er vanskelig å komme på et passende navn som både jeg og Kaj blir fornøyde med. Navnet må passe til pusen. Alle kattenavn mottas med takk. Det trengs. Jeg trenger dere. Kom igjen, gi oss forslag. Hvem vil vel at katten skal hete "Den" for resten av livet?
Beklager dårligere bildekvalitet enn vanlig. Mobilkamera.
Hva skal kattebabyen hete?
Vi fikk beskjed om at vi kunne ta et senere fly til Oslo, for deretter å fly videre til Bergen. Vi kunne kanskje så akkurat rekke konserten om alt gikk i rute, men det orket vi rett og slett ikke. Jeg var ikke i superform, så dermed er vi fremdeles i Trondheim. Og vet du hva? Det gjør ikke så mye. Det at jeg går glipp av Dave Grohl og resten av Foo Fighters er selvfølgelig trist, men jeg fikk den ultimate trøst. Jeg har fått verdens søteste kattepus.
Jeg har nettopp vært og hentet denne skjønnheten. En liten guttekattepus på åtte-ni uker, og han er helt fantastisk søt. Den er helt sort, og pelsen er skikkelig fluffy. Han er fantastisk. Det er bare ett lite problem, og om du er observant nok har du antagelig lagt merke til at jeg bare kaller den "den". Den har ikke fått navn enda, og jeg sliter. Det er vanskelig å komme på et passende navn som både jeg og Kaj blir fornøyde med. Navnet må passe til pusen. Alle kattenavn mottas med takk. Det trengs. Jeg trenger dere. Kom igjen, gi oss forslag. Hvem vil vel at katten skal hete "Den" for resten av livet? Beklager dårligere bildekvalitet enn vanlig. Mobilkamera.
Hva skal kattebabyen hete?
In the City med røde pumps.
Nå har jeg vært og sett Sex and the City med mine røde sko, min gule veske og min utrolig snille kjæreste. Jeg blir ikke superoverrasket om han ble bittelitt skremt da vi satte føttene våre inn i kinosalen. Fnisende, forventningsfulle jenter i alle aldre var å se overalt. Guttene var helt klart i fåtall (selvfølgelig ikke overraskende), men vi kunne kanskje skimte ett par gutter blant mylderet av alle disse jentene. Om det var en gjeng med ganske så tvilsomme gutter, er jeg rimelig overbevist om. Heldigvis kunne vi etter hvert telle opptil flere heterofile gutter også, så slapp Kaj å være den eneste.
Så, over til filmen. Filmen var kanskje litt skuffende, men likevel nok underholdning for en tirsdagskveld. Det må sies at jeg hadde skyhøye forventninger, så det skulle kanskje litt vel mye til for at jeg skulle bli i ekstase. Likevel var det utrolig hyggelig å se igjen den velkjente vennegjengen, og det ga faktisk en veldig god følelse. Akkurat som om det var mine venner som jeg ikke har møtt på veldig lenge. Rart. Jeg måtte også ta meg i å føle meg litt Carrieaktig på vei mot bilen etter filmen. Jeg løp i mine røde pumps mot bilen mens regnet styrtet ned verre enn på lenge. Det var koselig. Jeg var in the city, på alle mulige måter.
Mine kunstneriske ferdigheter...
...Er kanskje ikke helt på topp. Jeg er ikke så stø på handa. Alt trenger vel ikke være perfekt, vel?
Etter å ha vært innom bloggen til Birgitte har jeg fått meg en ny hobby. Jeg har begynt å tegne meg selv i photoshop. Dette er selvfølgelig bare første forsøk, og er på langt nær så bra som jeg har planer om at det skal bli i fremtiden. Snart skal jeg klare dette mer detaljert, og jeg har stor tro på at det kan bli skikkelig stilig. Jeg må bare øve, øve, øve. Jeg er rimelig fornøyd med tanke på at dette er noe jeg begynte med for omtrent en halvtime siden. Hva syns dere om mitt første forsøk?
Dagen i dag har vært rolig. Var på jobb på SFO i en og en halv time, som jeg alltid er på mandager, men bortsett fra det har jeg vel egentlig gjort lite. Det er godt med fri, så jeg slapper av mens jeg kan. I morgen drar jeg og Kaj til Trondheim. Vi skal se Sex and the City, og det gleder jeg meg kjempemasse til. Den bare må være utrolig bra.
På onsdag drar vi videre til Bergen, for da er det Foo Fighters og Queens of the Stone Age-konsert. Kommer hjem på torsdag, og på fredag er det Jorddunstfestivalen med blant annet Animal Alpha, Nullskattesnylterne og Enslaved. Om du bor i Trøndelag bør du absolutt sjekke ut denne festivalen. Den er billig og har i tillegg mye bra musikk og utrolig god stemning. Det blir altså en utrolig bra uke med mye god musikk. Akkurat slik jeg liker det.
Dagen i dag har vært rolig. Var på jobb på SFO i en og en halv time, som jeg alltid er på mandager, men bortsett fra det har jeg vel egentlig gjort lite. Det er godt med fri, så jeg slapper av mens jeg kan. I morgen drar jeg og Kaj til Trondheim. Vi skal se Sex and the City, og det gleder jeg meg kjempemasse til. Den bare må være utrolig bra.
På onsdag drar vi videre til Bergen, for da er det Foo Fighters og Queens of the Stone Age-konsert. Kommer hjem på torsdag, og på fredag er det Jorddunstfestivalen med blant annet Animal Alpha, Nullskattesnylterne og Enslaved. Om du bor i Trøndelag bør du absolutt sjekke ut denne festivalen. Den er billig og har i tillegg mye bra musikk og utrolig god stemning. Det blir altså en utrolig bra uke med mye god musikk. Akkurat slik jeg liker det.
The American Dream.
Jeg skjønner ikke hvordan Norge klarer å ha så dårlig helsetilbud som det faktisk har. Hvorfor blir vi ikke behandlet slik vi fortjener? Hvorfor måtte jeg vente over ett år før jeg fikk operert kneet mitt som både trengte meniskoperasjon og korsbåndsoperasjon. Hvorfor skjer slike ting med så mange? Hvorfor er Norge reine helvete å bo i?
Jeg er selfølgelig ironisk. Jeg har fått litt av en tankevekker i form av filmatisering av USAs helsetilbud. Jeg snakker om "Sicko", en dokumentarfilm jeg endelig har klart å somle meg til å se, av selveste Michael Moore. Jeg har absolutt ingen forståelse for hvordan noen mennesker klarer å være så onde som de er. Jeg fatter det ikke. Om du ikke skjønner hva jeg prater om; se filmen. Utrolig bra, og den vekker i alle fall følelser i meg. Norge er ikke et helvete å bo i. Jeg har aldri trodd det heller, men jeg føler at vi bruker for mye av tiden vår på å klage. Vi klager på alt, og egentlig har vi ingen grunn overhodet til å gjøre det. Norge er Utopia i forhold til USA.
Jeg bestemte meg nettopp for at jeg aldri skal klage på at jeg må vente i en time på legekontoret. Jeg skal aldri igjen klage på "dårlige" leger, "lang" ventetid på operasjon eller noe som helst når det kommer til helsetilbudet i Norge. Jeg skal absolutt ikke klage, selv om det norske helsetilbudet også til tider feiler. Det er noe vi må regne med av og til. Det er menneskelig å feile, men det er absolutt ikke menneskelig å feile som det gjøres i USA. Det som foregår i USA er ikke feiling i det hele tatt. Det er rein ondskap som fører til at utallige mennesker dør. Det burde ikke være slik. Jeg blir forbanna. Jeg blir også veldig glad for at jeg bor i Norge, for jeg vil så absolutt ikke leve i et land hvor jeg hadde måtte velge mellom å sy på tuppen av ringfingeren til tolv tusen dollar eller langfingertuppen til seksti tusen dollar. Det er galskap, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg har klaget på det norske helsesystemet.
Så, om du ikke har sett "Sicko" av Michael Moore, befaler jeg deg til å se den. Om du allerede har sett filmen; da håper jeg du er villig til å gi meg dine meninger om "Sicko", og selvfølgelig om USAs helsetjeneste.
Jeg er selfølgelig ironisk. Jeg har fått litt av en tankevekker i form av filmatisering av USAs helsetilbud. Jeg snakker om "Sicko", en dokumentarfilm jeg endelig har klart å somle meg til å se, av selveste Michael Moore. Jeg har absolutt ingen forståelse for hvordan noen mennesker klarer å være så onde som de er. Jeg fatter det ikke. Om du ikke skjønner hva jeg prater om; se filmen. Utrolig bra, og den vekker i alle fall følelser i meg. Norge er ikke et helvete å bo i. Jeg har aldri trodd det heller, men jeg føler at vi bruker for mye av tiden vår på å klage. Vi klager på alt, og egentlig har vi ingen grunn overhodet til å gjøre det. Norge er Utopia i forhold til USA.
Jeg bestemte meg nettopp for at jeg aldri skal klage på at jeg må vente i en time på legekontoret. Jeg skal aldri igjen klage på "dårlige" leger, "lang" ventetid på operasjon eller noe som helst når det kommer til helsetilbudet i Norge. Jeg skal absolutt ikke klage, selv om det norske helsetilbudet også til tider feiler. Det er noe vi må regne med av og til. Det er menneskelig å feile, men det er absolutt ikke menneskelig å feile som det gjøres i USA. Det som foregår i USA er ikke feiling i det hele tatt. Det er rein ondskap som fører til at utallige mennesker dør. Det burde ikke være slik. Jeg blir forbanna. Jeg blir også veldig glad for at jeg bor i Norge, for jeg vil så absolutt ikke leve i et land hvor jeg hadde måtte velge mellom å sy på tuppen av ringfingeren til tolv tusen dollar eller langfingertuppen til seksti tusen dollar. Det er galskap, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg har klaget på det norske helsesystemet.
Så, om du ikke har sett "Sicko" av Michael Moore, befaler jeg deg til å se den. Om du allerede har sett filmen; da håper jeg du er villig til å gi meg dine meninger om "Sicko", og selvfølgelig om USAs helsetjeneste.
Ikke fullt så idyllisk.
Nå har jeg hatt muntligeksamen, og jeg har nå offisielt tatt ferie. Akkurat den delen er super. Det er verre med muntligeksamen som jeg ble utrolig skuffa over. Jeg trodde jeg var smart, jeg, sånn helt egentlig. Jeg har vel alltid fått gode karakterer uansett hva jeg har gjort, så det å plutselig få en tankevekker i form av muntligeksamenskarakter føltes absolutt ikke så deilig. Egentlig var det kanskje ikke karakteren som var verst. Den kan jeg selvfølgelig leve med, for hallo. Det er ikke verdens undergang som står på spill. Jeg klarer faktisk å se ting i perspektiv. Nei, det var ikke selve karakteren. Det var kommentaren jeg fikk. Kommentaren som sa at jeg var for reproduktiv. Jeg har tydeligvis misforstått greia med muntligeksamen, og det irriterer meg. Jeg føler ikke at jeg var særlig reproduktiv. Jeg las gjennom stoffet, og skreiv stikkord etter jeg hadde lest det. Deretter lagde jeg mine egne setninger og oppfatninger av det som stod. Er ikke det poenget?
Nå sier ikke jeg at karakteren ikke var på sin plass, altså. Jeg fortjente antagelig ikke bedre, og det er akkurat det som gjør meg så skuffa. Jeg trodde jeg var flinkere til å snakke. Jeg trodde jeg hadde det under kontroll. Jeg trodde jeg skulle få fem. Jeg fikk fire, og fire er ikke et tall jeg liker særlig godt. Nå angrer jeg stort på at jeg ikke har vært like flink som jeg brukte å være når det kommer til skolearbeid.
I frykt for å høres superdeppa ut nå; JEG HAR FERIE! Dessuten skal jeg spise hjemmelaget pizza, og deretter ta en tur for å møte venner for å bade. Det blir supert, og jeg kommer tilbake med masse fine bilder senere i kveld. Jeg skal kose meg! Det må dere også gjøre.
Okei, så er jeg kanskje ikke så smart likevel. Gammelt bilde, forresten.
Nå sier ikke jeg at karakteren ikke var på sin plass, altså. Jeg fortjente antagelig ikke bedre, og det er akkurat det som gjør meg så skuffa. Jeg trodde jeg var flinkere til å snakke. Jeg trodde jeg hadde det under kontroll. Jeg trodde jeg skulle få fem. Jeg fikk fire, og fire er ikke et tall jeg liker særlig godt. Nå angrer jeg stort på at jeg ikke har vært like flink som jeg brukte å være når det kommer til skolearbeid. I frykt for å høres superdeppa ut nå; JEG HAR FERIE! Dessuten skal jeg spise hjemmelaget pizza, og deretter ta en tur for å møte venner for å bade. Det blir supert, og jeg kommer tilbake med masse fine bilder senere i kveld. Jeg skal kose meg! Det må dere også gjøre.
Okei, så er jeg kanskje ikke så smart likevel. Gammelt bilde, forresten.
My tattoo, my tattoo, my tattoo is OKAY!
Siden så mange av dere hadde lyst til å se tatoveringa mi, og i fare for å bli tatt for en av dem som legger ut dusinvis med nakenbilder av seg selv på deiligst.no; her kommer et bilde av tatoveringa. Jeg syns ikke bildet ble så ille. Mange reagerer vel raskt på "slike" bilder, men dette var da ikke ille? Viser absolutt ingenting som man ikke kan se på stranda. Dermed går det greit.
Det er selvfølgelig redigert litt, og derfor ser tatoveringa litt ujevn ut. Den er absolutt ikke det i virkeligheten. Du kan selvfølgelig ikke se hele, da hadde jeg vært en av de som legger ut millioner av bilder på deiligst.no. (og det er jeg ikke, jeg lover. Jeg aldri har lagt ut noe der.) Resten er det bare Kaj som får se. Muhahaha.
Det er selvfølgelig redigert litt, og derfor ser tatoveringa litt ujevn ut. Den er absolutt ikke det i virkeligheten. Du kan selvfølgelig ikke se hele, da hadde jeg vært en av de som legger ut millioner av bilder på deiligst.no. (og det er jeg ikke, jeg lover. Jeg aldri har lagt ut noe der.) Resten er det bare Kaj som får se. Muhahaha.
Litt reklame for Pierre Robert også.
Nå skal jeg fortsette å øve til muntlig eksamen. Jeg skal lese om Islams syn på abort og skilsmisse. Gøy, gøy, gøy, spesielt når øynene har kommet til det stadiet at skjermen vibrerer fra side til side. Den hopper ping-pong, og jeg blir bare mer og mer sliten av å se på den. Jeg hater når det skjer. Da er det kanskje på tide med en liten pc-pause. Uansett; tatoveringa mi er i hvertfall kul etter min mening Helt ærlig: hva syns du?Grillmat, piercing og tatovering.
Skjønner du? Jeg kan som sagt leve av grillmat i sommer. Det er deilig, og i dag var en perfekt dag til å grille på. Uansett, det er sikkert kjedelig å høre om grillinga vår. Derfor tenkte jeg at jeg skulle nevne piercinger litt.
Det med piercinger i trynet var noe jeg og Kaj diskuterte litt i dag. Vi er begge enige om at vi ikke syns det er særlig fint med piercinger i trynet. På noen er det selvfølgelig fint og kledelig, men personlig fikk jeg nok av piercinger den gangen jeg besvimte etter en liten tur inn på Tattoo World for å gjøre noe så crazy som å ta hull i navlen. Det er egentlig en litt morsom historie. Mange av vennenne mine satt inne på Tattoo World, og jeg satt ute på en benk for å få litt luft etter at uvelfølelsen hadde kommet krypende. Plutselig kan de se en stykk besvimt Drea deise inn i ruta. Ansiktet glir nedover ruta slik at leppene henger igjen, om du forstår. Ansiktet mitt ser antagelig ganske...rart ut. Jeg våkner forvirret og bekymret for hvorfor jeg har lagt meg ned for å sove på asfalten, og blir ikke mindre bekymret da jeg finner ut at jeg blør fra leppa. At jeg begynner å løpe hver gang jeg besvimer er for meg en gåte. Hvor idiot er jeg? Hvorfor i all verden reiser jeg meg opp fra benken og løper? Er det normalt? Jeg har faktisk gjort det flere ganger.
Tilbake til det med piercinger. For min del går det for langt når hele trynet er dekt av store og fargefulle nåler som stikker gjennom og ut overalt. For min del går det for langt når hele øra ser ut som en eneste metallskulptur. Jeg er rett og slett ikke noe særlig glad i piercinger. Tatoveringer derimot. Det liker jeg. Det finnes selvfølgelig grenser for hva som er pent og ikke med det også, men jeg har en superfin tatovering som jeg aldri blir lei av. Jeg liker den kjempegodt. Altså: JA til tatovering, NEI til piercing. Eller?
Tilbake til det med piercinger. For min del går det for langt når hele trynet er dekt av store og fargefulle nåler som stikker gjennom og ut overalt. For min del går det for langt når hele øra ser ut som en eneste metallskulptur. Jeg er rett og slett ikke noe særlig glad i piercinger. Tatoveringer derimot. Det liker jeg. Det finnes selvfølgelig grenser for hva som er pent og ikke med det også, men jeg har en superfin tatovering som jeg aldri blir lei av. Jeg liker den kjempegodt. Altså: JA til tatovering, NEI til piercing. Eller?
Våken og ikke-trøtt.
Ulempen med å være utslitt dagen derpå er at man ofte sover midt på dagen. Jeg sov lenge, tydeligvis litt for lenge. Jeg la meg kanskje litt tidlig også. Vi var i seng litt over ni, og nå er jeg altså supervåken. Jeg får ikke sove, men jeg vil sove. Det er utrolig irriterende. Jeg hater å ikke få sove når det er det jeg har lyst til å gjøre for alt i verden.
Nå sitter jeg altså her og gjør ingenting i stedet for å sove søtt i senga. Jeg bruker vanligvis å bli veldig trøtt av å gjøre ingenting, men nå fungerer ikke det heller. Nå fungerer ingenting. Jeg får rett og slett ikke sove.
Bildet er for all del ikke redigert. Okei, bittelitt kanskje. Det på grunn av mitt sminkeløse ansikt. Ikke at jeg skjemmes over hvordan jeg ser ut, men close-up såpass seint blir litt vel mye.
Mens jeg sitter her med vidåpne øyne og bare venter på at trøttheten skal finne meg (eller at jeg skal finne trøttheten), begynner jeg å tenke på hvor mange av "leserne" mine som har blogg selv. Jeg hater å si "leserne mine". Da virker jeg så...vitktig, og til og med til høy på pæra. Det er jeg ikke. Leserne "mine"? Dere er da for all del ikke mine. Vel, vel. Nå får jeg bare kalle dere det (hater å si "dere" også. Det gir meg samme ekle følelse.), og dermed syns jeg alle (jeg trenger vel ikke nevne at jeg ikke liker å bruke "alle" heller) svarer på disse spørsmålene. Det bør dere gjøre for at...tja. Jeg vet ikke. For det første for at jeg er svært nysgjerrig, og for det andre... jeg fortjener det. Du kan selvfølgelig være anonym om det gjør det lettere for deg.
Hvor ofte er du innom bloggen min? Hvor i landet bor du? Har du blogg selv?
Nå sitter jeg altså her og gjør ingenting i stedet for å sove søtt i senga. Jeg bruker vanligvis å bli veldig trøtt av å gjøre ingenting, men nå fungerer ikke det heller. Nå fungerer ingenting. Jeg får rett og slett ikke sove.
Mens jeg sitter her med vidåpne øyne og bare venter på at trøttheten skal finne meg (eller at jeg skal finne trøttheten), begynner jeg å tenke på hvor mange av "leserne" mine som har blogg selv. Jeg hater å si "leserne mine". Da virker jeg så...vitktig, og til og med til høy på pæra. Det er jeg ikke. Leserne "mine"? Dere er da for all del ikke mine. Vel, vel. Nå får jeg bare kalle dere det (hater å si "dere" også. Det gir meg samme ekle følelse.), og dermed syns jeg alle (jeg trenger vel ikke nevne at jeg ikke liker å bruke "alle" heller) svarer på disse spørsmålene. Det bør dere gjøre for at...tja. Jeg vet ikke. For det første for at jeg er svært nysgjerrig, og for det andre... jeg fortjener det. Du kan selvfølgelig være anonym om det gjør det lettere for deg.
Hvor ofte er du innom bloggen min? Hvor i landet bor du? Har du blogg selv?
Folk uten sosiale antenner irriterer meg...
... enten om det er i fylla eller på en helt vanlig mandagsmorgen. Mennesker uten sosiale antenner burde skytes. Mennesker som får seg til å tro at det er lov å tafse på puppene mine når som helst burde skytes. (Kaj, du har selvfølgelig lov, og du skal aldri skytes.) Menn som drar opp skjørtet mitt bare for å få et glimt av den enormt deilige rompa mi burde skytes. Mennesker som ikke skjønner at jeg spøker når jeg egentlig er hysterisk morsom burde skytes. Mennesker som ikke ler av vitsene mine burde skytes. Og, selvfølgelig; fyllesyke burde skytes.
Nå har jeg nettopp sovet både godt og lenge på sofaen, og det var virkelig godt. Det var ikke bare godt, men det var nødvendig også. Nå er det druer, 24-melk, vann og Sex and the City på tv'n som teller. Det er faktisk ikke så ille til å være søndag. Takket være Carrie, Miranda, Charlotte og selvfølgelig Samantha. Ah, jeg vil leve i serien for en dag. Jeg vil leve i New York som Carrie. Just for one day. Derfor skal jeg nå late som. Bare på liksom.
(Jeg skulle egentlig ha postet et bilde av Åse Kristine og Sala her, men alle var desverre uklare. Kamera pluss alkohol pluss Drea er ikke en særlig bra kombinasjon. Beklager, Åse. Jeg må ta et nytt bilde en annen gang, og da lover jeg at du skal havne på bloggen!)
(Jeg skulle egentlig ha postet et bilde av Åse Kristine og Sala her, men alle var desverre uklare. Kamera pluss alkohol pluss Drea er ikke en særlig bra kombinasjon. Beklager, Åse. Jeg må ta et nytt bilde en annen gang, og da lover jeg at du skal havne på bloggen!)
Smilende egg og sur kopptue.
Smilende egg og sur kopptue? Kveldsmat. Smilende egg, som forresten kanskje ble i overkant smilende, på rundstykker. Det var også mangel på papir på kjøkkenet, så da ble det til at jeg tørket fingrene på ei kopptue. Ei kopptue jeg i etterkant fant ut at var ganske så sur. Ugh. Derfor tittelen, og det var Kaj som kom på det. Ikke jeg. Synd å si det, men så oppfinnsom var jeg ikke i dag.
Nå gleder jeg meg så fryktelig mye til sydenturen i oktober at jeg nesten ikke klarer å vente. Jeg får faktisk ikke til å beskrive hvor mye jeg gleder meg. Det kribler i magen min når jeg tenker på sol, strand, gresk mat og nærmere førti varmegrader.
Dette vet du sikkert, men trykk på bildene for å se dem større.
Dette er nok en gang bilder fra Kreta i fjor, og jeg hadde selvfølgelig ikke peiling på hva jeg gjorde. Jeg liker kanskje spesielt bilde nummer en, for der ble lyset så fint. Takk, flaks! Bilde nummer to er nok veldig typisk, og bilde nummer tre er rett og slett dårlig. Det er dårlig fokus, blasse farger og ja... det er ikke særlig bra. Likevel frister den fantastiske sjøen meg, og dermed poster jeg bildet. Jeg gleder meg, jeg gleder meg!
Hva skal du gjøre i sommerferien?
Nå gleder jeg meg så fryktelig mye til sydenturen i oktober at jeg nesten ikke klarer å vente. Jeg får faktisk ikke til å beskrive hvor mye jeg gleder meg. Det kribler i magen min når jeg tenker på sol, strand, gresk mat og nærmere førti varmegrader. Dette vet du sikkert, men trykk på bildene for å se dem større.
Hva skal du gjøre i sommerferien?
Morgenstund har gull i munn.
Over natten har jeg fått verdens største tannkjøttbetennelse. Okei, den har verken kommet over natten eller er den største i verden, men jeg har tannkjøttbetennelse. Det kan jeg vel bare takke meg selv for. Jeg har aldri vært særlig flink med tanntråd, og det resulterer selvfølgelig i vondt og blodig tannkjøtt. Nå ser det ut som at jeg har verdens største tannkjøttglis også. Tannkjøttet mitt synker nemlig nedover når jeg har betennelse. Irriterende, for nå skal jeg ikke smile til noen. Ja, jeg er faktisk så forfengelig, og jeg vet det selv også. Det er tåpelig. Skikkelig, skikkelig, skikkelig tåpelig. (Jeg kommer selvfølgelig til å smile likevel. Det er vanskelig å la være.)
Jeg er forresten alltid kjempetrøtt om morgenen, men jeg har aldri vært morgengretten. Til og med mamma sier at jeg er glad og søt om morgenen. Om man er morgengretten hjelper det antagelig ikke at en mamma eller pappa står og synger "god morgen, alle sammen!" med en overentusiasme ingen vet hvor kommer fra. Jeg kan skjønne at mange blir lettere irriterte av det, men for min egen del blir jeg bare glad. (Beklager, mamma, men det kan kanskje ha noe med sangstemmen din å gjøre?) Jeg liker å starte dagen med glade mennesker rundt meg, jeg.
Jeg er alltid glad om morgenen. Mitt problem er at det alltid er en kamp å komme seg opp av senga. Jeg liker å sove, så å stå opp klokka halv sju frister aldri. For å gjøre den kampen lettere har jeg nå lagt en plan. Jeg skal drikke et glass vann rett før jeg skal legge meg, og forhåpentligvis våkner jeg ikke midt på natta av det. Forhåpentligvis er jeg veldig tissatrengt når jeg våkner, slik at jeg bare må løpe ned trappa og inn på do. Smart, hæ? Jeg syns det er genialt. Håper bare ikke det slår feil. Det frister ikke å våkne to timer før jeg egentlig må.
Er du morgengretten?
Jeg er forresten alltid kjempetrøtt om morgenen, men jeg har aldri vært morgengretten. Til og med mamma sier at jeg er glad og søt om morgenen. Om man er morgengretten hjelper det antagelig ikke at en mamma eller pappa står og synger "god morgen, alle sammen!" med en overentusiasme ingen vet hvor kommer fra. Jeg kan skjønne at mange blir lettere irriterte av det, men for min egen del blir jeg bare glad. (Beklager, mamma, men det kan kanskje ha noe med sangstemmen din å gjøre?) Jeg liker å starte dagen med glade mennesker rundt meg, jeg.
Jeg er alltid glad om morgenen. Mitt problem er at det alltid er en kamp å komme seg opp av senga. Jeg liker å sove, så å stå opp klokka halv sju frister aldri. For å gjøre den kampen lettere har jeg nå lagt en plan. Jeg skal drikke et glass vann rett før jeg skal legge meg, og forhåpentligvis våkner jeg ikke midt på natta av det. Forhåpentligvis er jeg veldig tissatrengt når jeg våkner, slik at jeg bare må løpe ned trappa og inn på do. Smart, hæ? Jeg syns det er genialt. Håper bare ikke det slår feil. Det frister ikke å våkne to timer før jeg egentlig må.
Er du morgengretten?
Kjærleik er å vilja vel.
I dag har jeg og Kaj vært sammen i ett år. Ett helt år. At han har holdt ut med meg er et under. Ikke for at jeg er kranglete, bitchy eller irriterende. Det er jeg ikke. Vel, irriterende kan jeg nok være. Jeg er irriterende rotete, irriterende distre og irriterende sta. Likevel har han holdt ut med meg i ett helt år. Fantastisk. Det blir spennende å se om han holder ut lengre, men det tror jeg faktisk. Ikke for å være innbilsk eller noe, men det tror jeg virkelig. Kanskje spesielt med tanke på at vi enda ikke har hatt en eneste krangel. Noen sier det er sunt å krangle, jeg sier det er sunt å la være.♥
Nå holder jeg på å oppdaterer layouten her på bloggen. Har hatt dette ganske lenge nå, så det er vel på tide med en ny oppdatering. Ny lauout kommer altså i nærmeste fremtid. Problemet er at jeg ikke er noe særlig flink til å lage kule bakgrunner. Det ser utrolig teit ut. Likevel vil jeg ha en ingen alle andre har. Vanskelige greier. Vel, jeg skal ikke gi meg med det første. Det gjør jeg aldri. Men, nå tror jeg at jeg skal tilbringe litt tid med min superkjæreste på ettårsdagen vår. Jeg har forresten ikke kjøpt noen ettårsdagsgave til han. Jeg har aldri helt forstått greia med det. Jeg regner med at mange av dere blir sjokkerte nå, men jeg føler ikke for å gi/få gave på slike dager, jeg. Gaver hører med til bursdag og jul. Så sånn er det.
Gir dere gaver på slike kjærestemerkedager?
UPDATE: nå har jeg ordnet ny layout.
Nå holder jeg på å oppdaterer layouten her på bloggen. Har hatt dette ganske lenge nå, så det er vel på tide med en ny oppdatering. Ny lauout kommer altså i nærmeste fremtid. Problemet er at jeg ikke er noe særlig flink til å lage kule bakgrunner. Det ser utrolig teit ut. Likevel vil jeg ha en ingen alle andre har. Vanskelige greier. Vel, jeg skal ikke gi meg med det første. Det gjør jeg aldri. Men, nå tror jeg at jeg skal tilbringe litt tid med min superkjæreste på ettårsdagen vår. Jeg har forresten ikke kjøpt noen ettårsdagsgave til han. Jeg har aldri helt forstått greia med det. Jeg regner med at mange av dere blir sjokkerte nå, men jeg føler ikke for å gi/få gave på slike dager, jeg. Gaver hører med til bursdag og jul. Så sånn er det.
Gir dere gaver på slike kjærestemerkedager?
UPDATE: nå har jeg ordnet ny layout.
Bekjent-situasjoner jeg helst vil unngå.
Nå skal jeg ta for meg en flau sak. En hverdagslig sak vi stakkars mennesker må gjennom. Dette er situasjoner jeg helst vil unngå. Jeg kan bruke en situasjon fra i dag som eksempel. I dag sa jeg hei til en person som gikk forbi meg. En bekjent. En slik bekjent man kanskje bare akkurat så vidt kjenner godt nok til å hilse på, men ikke mer. En bekjent jeg ikke stopper for å drøfte verdensproblemer med, men som jeg gir et høflig smil og et hei til. Høflig som jeg er sa jeg hei høyt og tydelig, men jeg fikk ikke noe svar tilbake. Personen hørte meg antagelig ikke. Enten det, eller så hadde ikke personen lyst til å hilse på meg. Jeg håper selvfølgelig på det første, hvis ikke har situasjonen gått fra flau til forstyrrende flau. Neida, jeg bare tuller. Så ille er det heldigvis ikke for min del.
Det som er så ekkelt med å si hei til en slik bekjent (en bekjent man så vidt kan kalle en bekjent), er akkurat dette. Hva om han/hun ikke svarer? Tenk om noen andre får med seg hele greia, og står og ler i et hjørne? Jeg får et slags ubehag i meg når dette skjer. Jeg blir ikke lett flau, men når det kommer til dette er jeg sikker på at jeg ligner en tomat under laget av foundation. Så ekkelt er det.
Siden jeg er så godt i gang med å fortelle disse ekle bekjent-situasjonene kan jeg vel kanskje også nevne situasjonene hvor man møter en bekjent som er så nærme grensa til ikke-bekjent at verken den bekjente eller jeg vet om vi skal hilse. Det resulterer i et svakt, usikkert og spinkelt hei da vi har passert hverandre med noen skritt. Jeg, som egentlig har en sterk stemme full av selvtillit, forvandles til ei lita mus. Dette er typen hei som akkurat er høyt nok til å høres av den bekjente og de nærmeste tilskuerne. Et hei som kan få enhver til å slippe hodet oppgitt ned på brystet, slå handa i panna og kjefte høylytt, men likevel lydløst, på seg selv. Eller er det bare jeg som går så drastisk til verks?
Dette med bekjente er ikke helt enkelt, og uansett hvor mye jeg bestemmer meg for hvordan jeg skal være mot bekjente...vel, jeg kan vel allerede nå innrømme at sjansen for at slike situasjoner aldri mer kommer til å oppstå er relativt liten. Det gjør de nok, desverre.
Nå skal jeg, som den fotballentusiasten jeg er, se champions league-finalen. Jeg må antagelig feste hendene med håndjern for å ikke bite av alle neglene som nå faktisk begynner å ligne på negler. Jeg blir oppriktig lei meg om United taper. Om du tror jeg er ironisk nå tar du feil. Jeg mener det. Nå skal jeg sette meg godt i sofaen, for så å hoppe opp av den jevnlig samtidig som jeg enten roper "Jaaaaaa!" eller "Neeeei!" Forhåpentligvis det første.
Det som er så ekkelt med å si hei til en slik bekjent (en bekjent man så vidt kan kalle en bekjent), er akkurat dette. Hva om han/hun ikke svarer? Tenk om noen andre får med seg hele greia, og står og ler i et hjørne? Jeg får et slags ubehag i meg når dette skjer. Jeg blir ikke lett flau, men når det kommer til dette er jeg sikker på at jeg ligner en tomat under laget av foundation. Så ekkelt er det.
Siden jeg er så godt i gang med å fortelle disse ekle bekjent-situasjonene kan jeg vel kanskje også nevne situasjonene hvor man møter en bekjent som er så nærme grensa til ikke-bekjent at verken den bekjente eller jeg vet om vi skal hilse. Det resulterer i et svakt, usikkert og spinkelt hei da vi har passert hverandre med noen skritt. Jeg, som egentlig har en sterk stemme full av selvtillit, forvandles til ei lita mus. Dette er typen hei som akkurat er høyt nok til å høres av den bekjente og de nærmeste tilskuerne. Et hei som kan få enhver til å slippe hodet oppgitt ned på brystet, slå handa i panna og kjefte høylytt, men likevel lydløst, på seg selv. Eller er det bare jeg som går så drastisk til verks?
Dette med bekjente er ikke helt enkelt, og uansett hvor mye jeg bestemmer meg for hvordan jeg skal være mot bekjente...vel, jeg kan vel allerede nå innrømme at sjansen for at slike situasjoner aldri mer kommer til å oppstå er relativt liten. Det gjør de nok, desverre.
Nå skal jeg, som den fotballentusiasten jeg er, se champions league-finalen. Jeg må antagelig feste hendene med håndjern for å ikke bite av alle neglene som nå faktisk begynner å ligne på negler. Jeg blir oppriktig lei meg om United taper. Om du tror jeg er ironisk nå tar du feil. Jeg mener det. Nå skal jeg sette meg godt i sofaen, for så å hoppe opp av den jevnlig samtidig som jeg enten roper "Jaaaaaa!" eller "Neeeei!" Forhåpentligvis det første.
Atle Antonsen prøvde å kysse meg!
Ja, det gjorde han. Bare se på bilde nummer en. Vi (altså meg, Tina og Malene) møtte Atle Antonsen på Nick Cave-konserten. Atle ble så glad for å se meg, og det var kjempekoselig! Han har lest bloggen min siden jeg begynte å blogge, og ville derfor gi meg et kyss. Bare se på bilde nummer en. Bilder sier mer enn tusen ord, sant? Vel, ikke i dette tilfellet.
Okei, så må jeg vel kanskje innrømme at han så absolutt ikke skulle kysse meg, og han har selvfølgelig ikke lest bloggen min heller. Nei, Atle skulle ikke til å kysse meg her, han kjefter. Atle var en surpomp. At han ikke har forståelse for at to fulle russ vil ha klem og bilde er uforståelig. Forståelse hadde han ikke. "Ja, det er derfor jeg er her, bare derfor! Jeg er her for å ta bilder med dere!" Han vile (utrolig nok) se og høre på konserten i stedet. Likevel. Det tar han cirka tredve sekunder, og det syns jeg virkelig han burde spandere på oss. Surpomp. Atle er mye morsommere på tv.
Konserten var forresten bra, men det ble kanskje litt for mye av det samme. Jeg har ikke hørt noe særlig mye på det nye albumet, og når en konsert består av nitti prosent med nye greier kan det lett bli litt...ensformig. Men, for all del. Nick Cave er en energisk, spennende og flink mann.
Det ble selvfølgelig litt shopping også, og jeg fant HM-kjolen jeg har lett så lenge etter! Jippi! Den er kul. Nå orker jeg ikke skrive mer, for ingenting av det jeg skriver blir særlig spennende eller underholdende i dag.
Okei, så må jeg vel kanskje innrømme at han så absolutt ikke skulle kysse meg, og han har selvfølgelig ikke lest bloggen min heller. Nei, Atle skulle ikke til å kysse meg her, han kjefter. Atle var en surpomp. At han ikke har forståelse for at to fulle russ vil ha klem og bilde er uforståelig. Forståelse hadde han ikke. "Ja, det er derfor jeg er her, bare derfor! Jeg er her for å ta bilder med dere!" Han vile (utrolig nok) se og høre på konserten i stedet. Likevel. Det tar han cirka tredve sekunder, og det syns jeg virkelig han burde spandere på oss. Surpomp. Atle er mye morsommere på tv.
Konserten var forresten bra, men det ble kanskje litt for mye av det samme. Jeg har ikke hørt noe særlig mye på det nye albumet, og når en konsert består av nitti prosent med nye greier kan det lett bli litt...ensformig. Men, for all del. Nick Cave er en energisk, spennende og flink mann.
Det ble selvfølgelig litt shopping også, og jeg fant HM-kjolen jeg har lett så lenge etter! Jippi! Den er kul. Nå orker jeg ikke skrive mer, for ingenting av det jeg skriver blir særlig spennende eller underholdende i dag.
(1.Absolutt ikke noe superbilde av verken meg eller Antonsen. Jeg var beruset, hadde feber og var konsert-svett.)
(2. Nick Cave and the bad seeds.)
(3.Malene utenfor Stortinget.)
(4. Malene og Tina utenfor Zara-)
(5. Tina og Malene one more time. Malene leser i russeavisa vår.)
(3.Malene utenfor Stortinget.)
(4. Malene og Tina utenfor Zara-)
(5. Tina og Malene one more time. Malene leser i russeavisa vår.)
Selvtillit, båt, kåseri og stress.
Siden jeg spurte dere om dere har god selvtillit, føler jeg nå for å svare på spørsmålet selv også. Ja, jeg har god selvtillit. Veldig god, faktisk. Jeg kjenner meg selv utrolig godt, så jeg har på en måte ikke så mye å være usikker på. Jeg vet hvem jeg er, og er fornøyd med det. Jeg orker ikke leve et helt liv og ønske at jeg er en annen. Det blir for...kjipt. Jeg har selvfølgelig feil og mangler som til tider irriterer meg, men sånn helt generelt er jeg rimelig fornøyd. Det kunne vært mye verre. Nå skal jeg ikke komme med eksempler, for det er slemt. Jeg er ikke slem.
Nå sitter jeg på båten på vei til Trondheim. Jeg sitter faktisk å skriver på det tidligere omtalte kåseriet. Kåseriet jeg egentlig skulle bli ferdig med i går, men på grunn av mangel på både konsentrasjon og skrivelyst sitter jeg her nå og tar et skippertak. Nok en gang. Det at jeg faktisk bare har ca. 40 % igjen av batteriet på pcn hjelper heller ikke. Stress, stress, stress. Det er min egen feil, både av den grunn at jeg har utsatt kåseriet veldig lenge, og at jeg snart ikke har batteri. Du skjønner, jeg skulle egentlig finne en plass med stikkontakt, men etter å ha stått opp og ned som en eller annen stirrende idiot i over et minutt ga jeg opp, og gjemte meg bakerst slik at ingen skulle tenke mer over hva i helvete jeg driver med. Så sånn går det. Drea på tur, allerede en suksess.
Skal til Oslo i morgen, så om dere ser meg enten i Trondheim eller i Oslo så får dere vinke til meg! Det hadde vært gøy. Tviler på at noen av dere kommer til å se meg, men hey. Det er lov å håpe. Nick Cave, here I come!
Nok en gang; ønsk meg både god tur og konsert, så får dere ha en fin sekstende mai.
Nå er det bare 36 % igjen av batteriet. Wræl!
Nå sitter jeg på båten på vei til Trondheim. Jeg sitter faktisk å skriver på det tidligere omtalte kåseriet. Kåseriet jeg egentlig skulle bli ferdig med i går, men på grunn av mangel på både konsentrasjon og skrivelyst sitter jeg her nå og tar et skippertak. Nok en gang. Det at jeg faktisk bare har ca. 40 % igjen av batteriet på pcn hjelper heller ikke. Stress, stress, stress. Det er min egen feil, både av den grunn at jeg har utsatt kåseriet veldig lenge, og at jeg snart ikke har batteri. Du skjønner, jeg skulle egentlig finne en plass med stikkontakt, men etter å ha stått opp og ned som en eller annen stirrende idiot i over et minutt ga jeg opp, og gjemte meg bakerst slik at ingen skulle tenke mer over hva i helvete jeg driver med. Så sånn går det. Drea på tur, allerede en suksess.
Skal til Oslo i morgen, så om dere ser meg enten i Trondheim eller i Oslo så får dere vinke til meg! Det hadde vært gøy. Tviler på at noen av dere kommer til å se meg, men hey. Det er lov å håpe. Nick Cave, here I come!
Nok en gang; ønsk meg både god tur og konsert, så får dere ha en fin sekstende mai.
Nå er det bare 36 % igjen av batteriet. Wræl!
Ha det bra, russetid.
I går så jeg hitterværinger krype på alle fire. Ikke nok med det, men de gryntet, møet (fant ikke noe bedre ord for det kua sier, jeg. Husker det ikke for øyeblikket, og det er ikke i nærheten av å være viktig nok til å tenke mer på. Spesielt ikke i dag) og bæet. Altså; grynt, grynt, møøø, møøø og bæææ. Det var resultatet av en russefotballkamp som selvfølgelig endte med seier til Frøya. Det ble en ganske interessant kamp, med tanke på at den som scoret mål fikk gi et valgfritt handikap til en på det motsatte laget. Å se russ løpe rundt med en finger i øra og samtidig spille fotball var fascinerende. Tilbake til seieren. Nå skal ikke jeg skryte på meg at det var min fortjeneste, for det var det så absolutt ikke. Jeg kan ikke foball lenger, og det er trist. Jeg var god en gang. En gang i gamle dager. Bare vent. Jeg kommer tilbake. En gang frem i tid.
Bortsett fra å se hitterværinger krype, som forresten er snille, morsomme og faktisk ganske så kule beboere på naboøya, har jeg også drukket litt for mye. Litt for mye vil si at jeg har en dårlig dag i dag, noe jeg ikke er vant til. Jeg blir ikke fyllesyk. Sjelden, i allefall, men i dag var jeg faktisk såpass at jeg måtte ta et par paracet for å døyve kvalmen. Jeg mistenker at det har noe med den eksotiske blandingen av både øl, sprit og "heimert" å gjøre. Apropos hjemmebrent. Det er ingen myte at trøndere drikker hjemmebrent rett som det er. Det er sant, og jeg skjemmes. Snart er skinnvesten på plass, og snart vokser trønderbarten frrodig fra overleppa mi. Det er jeg sikker på.
Nå er jeg klar for å si ha det bra til hele russetida, jeg, og det allerede før sekstende og syttende mai. Jeg kommer garantert til å ha bedre russeånd i morgen, men for øyeblikket ligger russebuksa langt bort fra meg. Så langt vekk som overhodet mulig. I dag er som sagt ikke en god dag. Skal forresten på Nick Cave konsert i spektrum den sekstende, så om noen i Oslo vil ha med noen ekstra jenter på fest både sekstende og syttende, så blir vi gjerne med. Anyone? Det hadde vel vært kult, vel?
Nå er jeg klar for å si ha det bra til hele russetida, jeg, og det allerede før sekstende og syttende mai. Jeg kommer garantert til å ha bedre russeånd i morgen, men for øyeblikket ligger russebuksa langt bort fra meg. Så langt vekk som overhodet mulig. I dag er som sagt ikke en god dag. Skal forresten på Nick Cave konsert i spektrum den sekstende, så om noen i Oslo vil ha med noen ekstra jenter på fest både sekstende og syttende, så blir vi gjerne med. Anyone? Det hadde vel vært kult, vel?
Jeg er glad.
I dag har jeg, Nora, Kristin og Andrea vært på torget og tatt ulike russeknuter. I dag har jeg lært noe også. Jeg har lært at det er utrolig vanskelig å filme samtidig som man uttøver knutene. Ta da vi sang og danset utenfor Bunnpris som et eksempel. Det er ikke lett å filme, synge og danse samtidig, noe russefilmen min kommer til å bli et pinlig bevis på. Apropos russeknuter: jeg holdt på å le meg i hjel i dag. Vi tok russeknuten som sier at man må legge en pakke kondomer i en annens handlevogn uten at han/hun merker det. Offeret mitt ble ei stakkars dame i tredveåra som tydeligvis syntes det var utrolig flaut og ekkelt å finne en pakke kondomer i handlevogna si. Hun la varene på båndet som vanlig, helt til hun plutselig fant kondomene. Da stod hun helt stille. Hun så virkelig utilpass ut der hun stod. Hun så seg rundt, antagelig for å sjekke om noen hadde lagt merke til den blå kondompakken som nå lå nederst i handlevogna hennes. Hun rørte seg ikke. Jeg er sikker på at hun undret på hvordan hun skulle gjøre dette så ingen kunne se at hun hadde hatt en pakke kondomer i handlevogna si. Hun var nervøs, på grensen til desperat, og bestemte seg tilslutt for å slenge pakken under tyggishyllene. Jeg stod selvfølgelig og så på fra passelig avstand, og lo. Det er vanskelig å beskrive hvor morsomt det faktisk var, men jeg lover: det var gøy.
Vi tok andre knuter også. Vi tjente blant annet inn nesten to hundre kroner på å synge og danse på torget, og det tok oss bare fem minutter. Jeg vurderer sterkt å bli gatemusikant/underholder, for jeg er blitt overbevist om at dette er et yrke for meg. Jeg synger kanskje ikke så pent, og danser vel noe som kan minne om en eller annen kyllingdans, men det er virkelig et yrke for meg. Det var så gøy at jeg fikk vondt av å smile.
Oops, I did it again.
Jeg må være en av verdens dummeste mennesker. Jeg må være en av verdens mest ubetenksomme. Se for deg Kiss-vokalist Paul Stanley ute en regnværsdag. Det må se helt forjævlig ut. Sminke all over the place, antar jeg. Slik så jeg ut i natt. Kanskje til og med verre. Jeg har ikke grått så mye på lenge, og det er flaut å si hvorfor. Det er pinlig. Svært pinlig. Så pinlig at jeg faktisk ikke skjønner hvorfor jeg nevner det overhodet. (Nå skal jeg slutte å nevne ordet pinlig.)
Du lurer sikkert på hvorfor jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag. Det skal jeg faktisk fortelle deg, på tross av at det er noe som irriterer meg minst like mye som Wig Wam-vokalist Åge Sten Nilsen (Ja, jeg sammenliner alt med vokalister i dag. Det er bare sånn det er), og han irriterer seriøst skiten ut av meg. Går det an å finne noe mer irriterende enn vrælinga hans? Det trodde jeg ikke, men tydeligvis.
TIlbake til historien. Noen av dere har spurt meg om hva min dårligste side er. Det skal jeg fortelle dere. Min dårligste side er min ubetenksomhet. Jeg er ubetenksom og distre. En fiffig kombinasjon. Så fiffig at dataskjermen på min elskbare, lille pc nå har fått fire store svarte flekker og endel fine, fargefulle linjer. Den er knust. Den er skikkelig knust. Okei, ikke så knust. Jeg klarer tross alt å skrive på den, men den er ødelagt. Er det rart jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag? Dataskjermen min er knust, og det bare for at jeg er så ubetenksom og legger pcn på gulvet når jeg har vorspiel. Som sagt: jeg må være en av verdens dummeste mennesker.
Jaja, sånt kan skje tenker du kanskje. Sånt skjer den beste. Det kan det forsåvidt også, men problemet er at det ofte skjer med meg. Det er ikke lenge siden jeg måtte kjøpe ny pc for at den andre falt i gulvet og aldri ville slå seg på igjen. Det var i desember. Pc'er er dyrt. Nå må jeg antagelig bruke syv nye tusen på en ny pc, IGJEN. Det er sløsing med penger, det. Arrrg! Nå er jeg så utrolig lei av meg selv. Jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, og det har til en viss grad fungert også. Jeg har ikke mistet et kamera på over et år (det er ikke verst!), og mobilene har ikke sporløst forsvunnet på veldig lenge de heller. Nei, egentlig så har jeg vært ganske så flink, faktisk, om vi ser bort i fra to pc'er det siste halvåret. Herregud. Hvem prøver jeg å lure? Meg selv? Det fungerer dårlig. Stakkars menneskene (les: Kaj) som må leve med meg twentyfourseven. Huff.
Om noen tilfeldigvis har lyst til å spleise på en ny pc til meg, så er det bare å si fra. Det er helt greit.
Du lurer sikkert på hvorfor jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag. Det skal jeg faktisk fortelle deg, på tross av at det er noe som irriterer meg minst like mye som Wig Wam-vokalist Åge Sten Nilsen (Ja, jeg sammenliner alt med vokalister i dag. Det er bare sånn det er), og han irriterer seriøst skiten ut av meg. Går det an å finne noe mer irriterende enn vrælinga hans? Det trodde jeg ikke, men tydeligvis.
TIlbake til historien. Noen av dere har spurt meg om hva min dårligste side er. Det skal jeg fortelle dere. Min dårligste side er min ubetenksomhet. Jeg er ubetenksom og distre. En fiffig kombinasjon. Så fiffig at dataskjermen på min elskbare, lille pc nå har fått fire store svarte flekker og endel fine, fargefulle linjer. Den er knust. Den er skikkelig knust. Okei, ikke så knust. Jeg klarer tross alt å skrive på den, men den er ødelagt. Er det rart jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag? Dataskjermen min er knust, og det bare for at jeg er så ubetenksom og legger pcn på gulvet når jeg har vorspiel. Som sagt: jeg må være en av verdens dummeste mennesker.
Jaja, sånt kan skje tenker du kanskje. Sånt skjer den beste. Det kan det forsåvidt også, men problemet er at det ofte skjer med meg. Det er ikke lenge siden jeg måtte kjøpe ny pc for at den andre falt i gulvet og aldri ville slå seg på igjen. Det var i desember. Pc'er er dyrt. Nå må jeg antagelig bruke syv nye tusen på en ny pc, IGJEN. Det er sløsing med penger, det. Arrrg! Nå er jeg så utrolig lei av meg selv. Jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, og det har til en viss grad fungert også. Jeg har ikke mistet et kamera på over et år (det er ikke verst!), og mobilene har ikke sporløst forsvunnet på veldig lenge de heller. Nei, egentlig så har jeg vært ganske så flink, faktisk, om vi ser bort i fra to pc'er det siste halvåret. Herregud. Hvem prøver jeg å lure? Meg selv? Det fungerer dårlig. Stakkars menneskene (les: Kaj) som må leve med meg twentyfourseven. Huff.
Om noen tilfeldigvis har lyst til å spleise på en ny pc til meg, så er det bare å si fra. Det er helt greit.
Bamser som går er levende bamser.
Jeg liker å tenke på barndommen min. Jeg liker å tenke tilbake på den gangen jeg alltid holdt bamsen min i et fast og godt grep, uansett hvor jeg var eller hva jeg gjorde. (*) Jeg holdt så godt fast at han antagelig hadde blitt kvelt om han hadde levd på ordentlig. Det gjorde han ikke, men det var jeg overbevist om i mange år. Bamsen min levde, og bamsen min kunne å gå. Vet du hva? Bamsen min gikk helt fra gangen til badet og satte seg på do. Helt alene. Jeg så det selvfølgelig ikke, for både jeg og resten av familien var ute da han gjorde det. Typisk. Men han gjorde det. Han gikk. Det var jeg overbevist om, for når jeg kom hjem fant jeg ikke bamsen på krakken i gangen hvor jeg hadde forlatt ham. Nei, da jeg kom hjem satt bamsen min på do.
(* bildene er ikke av bamsen min. Denne bamsen er Kaj sin. Min er antagelig gjemt vekk en eller annen plass hjem til mamma, så i stedet for å ta bilder av min vakre bamse, ble Kajs bamse den heldige modellen.)
Det var ikke før mange år etterpå at mamma, til min store forskrekkelse, innrømte at det var hun som hadde flyttet bamsen min. Jeg forstod plutselig hvorfor så mange av de litt eldre barna hadde himlet med øynene og ledd hver gang jeg oppspilt fortalte om den spesielle bamsen. Tenk å gjøre noe så ondskapsfullt. Lure barn på den måten. Få meg til å overbevise både meg selv og alle andre rundt meg om at bamsen min kunne gå. Det er litt ondskapsfullt, men hvorfor ikke lyve om en gående bamse når det "finnes" både påskehare, tannfe og julenisse?
Har du noen gode bamsehistorier?
UPDATE: Hahahahahahaha. Mammaen til Kaj ringte og fortalte oss at Kaj var svært kreativ som liten. Vet du hva bamsen heter? Den fikk det orginalet navnet "Gulbamsn." HAHAHA. Huff. Orginalt.
Det var ikke før mange år etterpå at mamma, til min store forskrekkelse, innrømte at det var hun som hadde flyttet bamsen min. Jeg forstod plutselig hvorfor så mange av de litt eldre barna hadde himlet med øynene og ledd hver gang jeg oppspilt fortalte om den spesielle bamsen. Tenk å gjøre noe så ondskapsfullt. Lure barn på den måten. Få meg til å overbevise både meg selv og alle andre rundt meg om at bamsen min kunne gå. Det er litt ondskapsfullt, men hvorfor ikke lyve om en gående bamse når det "finnes" både påskehare, tannfe og julenisse?
Har du noen gode bamsehistorier?
UPDATE: Hahahahahahaha. Mammaen til Kaj ringte og fortalte oss at Kaj var svært kreativ som liten. Vet du hva bamsen heter? Den fikk det orginalet navnet "Gulbamsn." HAHAHA. Huff. Orginalt.
Hotmail kjenner meg.
Bare se her. Jeg vet hvorfor Hotmail blokkerer innholdet på denne mailen fra Asos. Det er absolutt ikke tilfeldig. Hotmail har vært min venn i mange år, så nå kjenner vi hverandre. Vi vil det beste for hverandre, og det beste for meg er absolutt at innholdet i denne mailen blir blokkert. Virkelig. Huff, jeg vil shoppe på Asos. Nå. Takk snille hotmail. Jeg setter pris på at du ikke viser meg noen av de fantastiske, vakre, utrolig herlige kjolene det finnes over tre hundre av på Asos. Takk.
Barndomsminner.
Da jeg var lita hadde jeg en bestevenn. Vi var bestevenner lenge. Helt fra vi møttes da vi var fem, til...jeg vet ikke helt. Jeg føler fremdeles at hun er en av mine beste venner, på tross av at vi ikke lenger er sammen hver dag. På tross av at vi ikke lenger ringer hverandre og snakker i flere timer uten at vi rekker å forstå at tiden har gått så fort. På tross av at vi ikke lenger gjør ritualet vi alltid gjorde før vi la på røret. Det alltid like morsomme ritualet. På tross av at vi har forskjellige interesser, forskjellige meninger, forskjellige synspunkt. På tross av at vi ikke lenger har den kontakten vi hadde. På tross av at vi har fått en litt...hva skal man si? En litt reservert kontakt med hverandre. Vi forteller ikke lenger alt det ubetydelige. Vi forteller ikke det av betydning heller. Vi snakker med hverandre, men vi snakker ikke med hverandre.
Likevel er det hun som ofte dukker opp i hodet mitt når både små og store minner kommer tilbake, akkurat sånn som i stad. Jeg begynte å tenke på den tiden vi var svært opptatte av å bli popstjerner. Vi var vel..tja, åtte år? Ni? Jeg vet ikke. Vi skulle altså bli popstjerner, og det ble vi vel på mange måter også. Vi følte oss som popstjerner, selv om vi bare hadde en "hit". Det var en engelsk sang. Popstjerner synger på engelsk. Det er bare sånn det er, så vi kunne da ikke være noe dårligere enn Britney Spears eller Christina Aguilera. Vi hadde overbevisende god engelsk. Trodde vi. It goes like this:
Likevel er det hun som ofte dukker opp i hodet mitt når både små og store minner kommer tilbake, akkurat sånn som i stad. Jeg begynte å tenke på den tiden vi var svært opptatte av å bli popstjerner. Vi var vel..tja, åtte år? Ni? Jeg vet ikke. Vi skulle altså bli popstjerner, og det ble vi vel på mange måter også. Vi følte oss som popstjerner, selv om vi bare hadde en "hit". Det var en engelsk sang. Popstjerner synger på engelsk. Det er bare sånn det er, så vi kunne da ikke være noe dårligere enn Britney Spears eller Christina Aguilera. Vi hadde overbevisende god engelsk. Trodde vi. It goes like this:Everything is freedom for a girl like me
Never have I been in jail, because I ran away
I don't need my parents, I can do it self.
I don't need you either.
Never have I been in jail, because I ran away
I don't need my parents, I can do it self.
I don't need you either.
(Bildet er forresten over to år gammelt.)
Imponerende, eller hva? Det må vel sies å være verdens korteste hit. Kanskje også verdens dårligste. Hvorfor den dystre teksten aner jeg ikke. Kanskje var det vårt ungdomsopprør som var på anmarsj. Hvem vet? Det gikk over, og jeg ble aldri den rebellen man da kunne forestille seg at jeg kunne komme til å bli. Heldigvis har jeg ikke glemt denne sangen. (Det er nesten litt skremmende at en så dårlig sang kan feste seg på hjernen, men når jeg tenker meg om er det akkurat slik det fungerer. Jo dårligere, desto lettere å huske.) Jeg tror rett og slett den er uforglemmelig, akkurat som dette vennskapet. Kanskje henger de sammen. Nora og den korte og utrolig dårlige, men litt søte, hitten vår.
Eh...russekickoff?
Vi hadde litt av ett russekickoff i dag. Tysktentamen. Den kjedeligste tentamen av dem alle, men på tross av det må jeg si at det var ganske underholdende å sitte i klasserommet likevel. Jeg ser meg rundt, og det første jeg ser er at en av gutta spiller fotballspill. Fornuftig. Det blir man flink i tysk av. Jeg forstår ham likevel. Fotball er mye morsommere enn tysk.
Ikke lenge etter jeg har sett rundt omkring og observert alle morsomme uvaner konsentrerte elever har, kan vi plutselig høre noen synge. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at vi kan høre det. Vi ser oss rundt. Der sitter min kjære tvillingbror og synger uten at han merker det. Jeg får med ett assosiasjoner til "Gutter er Gutter", der hvor Markus synger høyt i klasserommet uten at han merker det. Markus synger (u)heldigvis betydelig høyere enn bror, og så vidt jeg husker hadde ikke Markus musikk i ørene heller. Det hadde bror, men likevel. Vi ler litt, og bror ser på oss forundret. Han tar av seg headsettet og sier: hva? Han snakker høyt, og tentamensvakta løfter undrende på hodet. Han avventer saken, og sier ingenting. Du sang, svarer vi. Sang jeg, svarer bror. Ja, det gjorde du. Bror smiler lurt, kanskje litt pinlig berørt av det hele, og sier: jeg er tøff jeg da, vet du. Tentamensvakta ser på det hele uten å si et ord, og jeg tror faktisk jeg kunne høre han le litt også, selv om mannen egentlig bruker å spare på lattermusklene. Jeg må nesten innrømme at denne tentamenen grenser til morsom, på tross av at jeg hater tysk.
UPDATE: blir ikke lagt inn russebilder her i dag. Det blir i morgen. Sorry for at jeg løy, men nå lover jeg. Virkelig, jeg lover. I morgen blir det russebilder, og siden noen av dere ville se tvillingbroren min skal jeg legge inn bilde av han også. Han som synger høyt i timen, vet du.
Ikke lenge etter jeg har sett rundt omkring og observert alle morsomme uvaner konsentrerte elever har, kan vi plutselig høre noen synge. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at vi kan høre det. Vi ser oss rundt. Der sitter min kjære tvillingbror og synger uten at han merker det. Jeg får med ett assosiasjoner til "Gutter er Gutter", der hvor Markus synger høyt i klasserommet uten at han merker det. Markus synger (u)heldigvis betydelig høyere enn bror, og så vidt jeg husker hadde ikke Markus musikk i ørene heller. Det hadde bror, men likevel. Vi ler litt, og bror ser på oss forundret. Han tar av seg headsettet og sier: hva? Han snakker høyt, og tentamensvakta løfter undrende på hodet. Han avventer saken, og sier ingenting. Du sang, svarer vi. Sang jeg, svarer bror. Ja, det gjorde du. Bror smiler lurt, kanskje litt pinlig berørt av det hele, og sier: jeg er tøff jeg da, vet du. Tentamensvakta ser på det hele uten å si et ord, og jeg tror faktisk jeg kunne høre han le litt også, selv om mannen egentlig bruker å spare på lattermusklene. Jeg må nesten innrømme at denne tentamenen grenser til morsom, på tross av at jeg hater tysk.
UPDATE: blir ikke lagt inn russebilder her i dag. Det blir i morgen. Sorry for at jeg løy, men nå lover jeg. Virkelig, jeg lover. I morgen blir det russebilder, og siden noen av dere ville se tvillingbroren min skal jeg legge inn bilde av han også. Han som synger høyt i timen, vet du.
Tanker fra et solarium.
Jeg og Sala har nettopp gått på rollerblades og tatt sol. Sala er hunden min, så det blir kanskje litt feil å si at Sala har gått på rollerblades og tatt sol. Det har hun aldeles ikke. Slik dyreplaging driver jeg heldigvis ikke med, selv om synet av Sala på rollerblades eller liggende i ei solariumsseng hadde vært hysterisk morsomt. Neida, det er nok bare jeg som har gått på rollerblades og tatt sol. Sala var bare med, hun, lystig og dumsnill som hun er. Tror ikke det var så veldig morsomt for henne å ligge tjue minutter utenfor.
Jeg får alltid absurde tanker når jeg ligger i solarium. Virkelig absurde tanker. I dag bekymra jeg meg blant annet for at Sala skulle bli tatt og bortført mens jeg lå og kosa meg der inne. Det er kanskje ikke så veldig absurd i seg selv, i hvertfall ikke om jeg hadde bodd i en storby. Da hadde jeg nok ikke turt å latt Sala stå alene utenfor. Jeg bor ikke i en storby. Det har seg slik at jeg bor på ei øy med fire tusen mennesker. Om noen hadde stjælt hunden min her hvor jeg bor mens jeg lå tjue minutter i sol... Ja, det hadde vært absurd. Tanken i seg selv er vel også ganske absurd. Og jeg er vel forhåpentligvis ikke den eneste som har hørt glasset i solariumet knirke, og tenkt tanken på at det skal briste og sprekke mens jeg ligger der nesten helt naken. (?) Tanken på at jeg faller ned i et hav av glassbråt og rør så varme at de etser seg inn i ryggtavla mi gjør meg litt redd der jeg ligger.
Som sagt; jeg får lettere absurde tanker i solarium. Trodde egentlig det var meningen å slappe av i solarium, jeg. Vel, det er tydeligvis ikke noe for meg.
Forresten; jeg fikk masse fregner. Jeg liker fregner. Synd de er borte i morgen.
Jeg får alltid absurde tanker når jeg ligger i solarium. Virkelig absurde tanker. I dag bekymra jeg meg blant annet for at Sala skulle bli tatt og bortført mens jeg lå og kosa meg der inne. Det er kanskje ikke så veldig absurd i seg selv, i hvertfall ikke om jeg hadde bodd i en storby. Da hadde jeg nok ikke turt å latt Sala stå alene utenfor. Jeg bor ikke i en storby. Det har seg slik at jeg bor på ei øy med fire tusen mennesker. Om noen hadde stjælt hunden min her hvor jeg bor mens jeg lå tjue minutter i sol... Ja, det hadde vært absurd. Tanken i seg selv er vel også ganske absurd. Og jeg er vel forhåpentligvis ikke den eneste som har hørt glasset i solariumet knirke, og tenkt tanken på at det skal briste og sprekke mens jeg ligger der nesten helt naken. (?) Tanken på at jeg faller ned i et hav av glassbråt og rør så varme at de etser seg inn i ryggtavla mi gjør meg litt redd der jeg ligger.
Som sagt; jeg får lettere absurde tanker i solarium. Trodde egentlig det var meningen å slappe av i solarium, jeg. Vel, det er tydeligvis ikke noe for meg.
Forresten; jeg fikk masse fregner. Jeg liker fregner. Synd de er borte i morgen.
Sommersvada.
I dag sovna jeg av. Skulle på skolen til fem over åtte, men klokka ringte ikke. Det var vel kanskje ikke så rart, for jeg hadde ikke slått den på. Jeg våkna tidlig av måseskrik en eller annen gang i dag. Sola hadde sneket seg forbi gardinene og inn på soveromsveggen. Likevel lukka jeg øynene, snudde litt på meg og sovnet på nytt. Jeg burde vel forstå at klokka hadde passert tiden-jeg-skal-opp-på, men nei. Det gjorde jeg ikke. Kanskje forstod jeg det sånn helt egentlig, men lot være å våkne. Kanskje underbevisstheten min mente jeg fortjente å sove litt ekstra i dag. Kanskje var det underbevisstheten som i utganspunktet glemte å slå på alarmen. Jeg har tidligere skrevet om at ordet "hat" blir misbrukt, og det blir vel ordet "elske" også. Likevel kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker sommer. Jeg elsker sol. Jeg elsker Sala som er både utrolig tøff og søt med solbriller. Jeg elsker lyden av små fugler som kvitrer mens de lager reir inni hustaket mitt. Jeg elsker blomster som setter preg på våren. Jeg elsker ferie. Jeg elsker blå himmel. Jeg elsker å le. Jeg elsker vann. Jeg elsker syden. Jeg elsker is. Jeg elsker stranda. Jeg elsker å trene. Jeg elsker å elske. Jeg elsker Kaizers Orchestra, og sist, men absolutt ikke minst; Jeg elsker Kaj.
Hva elsker du?
Fruktsalat og selvmordstanker.
I dag har jeg spist fruktsalat (den var forresten fantastisk god), svart på masse spørsmål og nå tenker jeg på selvmord. Fruktsalat og selvmords-tanker er vel kanskje to ting som ikke hører helt sammen, og før du blir skikkelig redd for at jeg er manisk depressiv må jeg bare si at jeg ikke har selvmordstanker. Ikke i den forstand som det kanskje kan høres ut som. Jeg har aldri hatt selvmordstanker av formen "jeg ønsker å ta mitt eget liv". Det er ikke slike selvmordstanker jeg sikter til. Det nærmeste jeg kommer er uforståeligheten jeg har til det hele. Jeg skjønner ikke hvordan noe kan oppleves så sterkt at man ikke lenger har noe å leve for. Jeg skjønner ikke hvordan og hvorfor noen skulle ville velge å avslutte noe som så vidt har begynt. Noe som i mine øyne er alt. I mine øyne er livet alt. I mine øyne finnes det ikke noe etterpå. Det finnes ingenting bedre å komme til. Det finnes heller ingen knapp og heller ingen alarm fra en vekkerklokke som kan ringe livet tilbake som man er vant til på en vanlig mandagsmorgen. Jeg skjønner ikke hvordan noen våger å ta en slik avgjørelse i løpet av et tidelssekund. Så impulsivt kan det skje. Jeg skjønner det ikke.
Kanskje passer ikke fruktsalat og selvmordstanker så dårlig sammen likevel. I det ene øyeblikket kan man sitte og kose seg med fruktsalat; i det neste kan man være borte fra verden. Borte fra livet. Så impulsivt kan man bestemme seg for å stoppe å leve. Og for hva? For at noe går en i mot? Jeg skjønner det ikke.
Grunnen til at jeg plutselig begynte å tenke på dette med selvmord var et spørsmål jeg ble stilt i spørrerunden min. En eller annen spurte om hva som er min største frykt. Min største frykt er uten tvil å dø, eller at noen rundt meg skal dø. Jeg er livredd for døden. Virkelig livredd. Jeg er faktisk så redd for å dø at jeg ofte er sikker på at bilen jeg sitter i kommer til å krasje. Jeg tenker ikke sånn om fly når jeg tenker meg om. Det er vel kanskje ikke så rart heller. Sjansen for å dø i en bil er nok utrolig mye større enn sjansen for å dø i et fly. Uansett. Her sitter jeg og er så redd for å dø at jeg ofte ser for meg utallige måter jeg uheldigvis kan komme til å dø på, så finnes det mange der ute som ikke er reddere enn at de klarer å ta sitt eget liv? Jeg skjønner det ikke.
Jeg er livredd for å dø. Jeg får fremdeles disse tankene jeg hadde som barn. Tankene hvor jeg levde meg så godt inn i hvordan det må være å dø, og hvordan man ikke lenger er noe, at jeg måtte løpe til mamma og pappas soverom for å gråte litt. For å søke trøst. For å få høre "så, så, det går så bra, så:" Jeg får fremdeles disse ekle, ubeskrivelige følelsene av hvordan det må være å sove evig uten så lite som en eneste drøm, men de trøstende ordene har forlengst blitt ubrukelige.
Vet du hvem jeg er?
Overskrifta høres kanskje ganske så arrogant og selvsentrert ut, kanskje også med et snev av primadonnanykker, men det er for all del ikke sånn det er ment. Jeg prøver ikke å høres viktig ut. Jeg bare lurer på om hvor mye du vet om meg? Egentlig ikke så mye? Nei, tenkte meg det. Du vet selvfølgelig at jeg nettopp har vært med i en musikal gjennom skolen, at jeg liker vannmelon, kakao og druer, og at jeg nettopp har klipt håret mitt og er fornøyd med det som det er nå. Du vet også at jeg er svært nysgjerrig på å teste om ting stemmer, som for eksempel dette med Lanosåpa. Ja, dette vet du om meg. Er det nok? Føler du at du kjenner meg? Føler du at du har fått et inntrykk av hvordan jeg er, og sånn er det, uansett hva jeg sier? Er det ingenting mer du lurer på? Er det absolutt ingenting annet du vil vite om meg enn dette? Jeg har ikke en profiltekst på høyre side av bloggen en gang. Ingen plass hvor jeg beskriver meg selv med tusenvis av ord. Vel, NÅ har du sjansen. Det er ikke ofte du får en sjanse som dette.
Mange spørsmål fra min side nå, og jeg mener selvfølgelig ikke at du skal svare på alle. Jeg forventer ikke at du svarer på noen av dem faktisk, men om du plutselig kommer på mange ting du bare må vite om meg i denne skrivende (i ditt tilfelle: lesende) stund, så vil jeg gjerne at du spør meg i kommentarfeltet nedenfor her. Om du ikke har forstått hvor jeg vil hen med alt dette; dette er et patetisk forsøk på en liten spørrerunde. En spørrerunde hvor du kan spørre om hva du vil, bare det handler om meg. Hva du vil. (Så ble kanskje overskrifta litt arrogant, selvsentrert og med et snev av primadonnanykker likevel. Beklager.)
Jeg svarer selvfølgelig på alle (forhåpentligvis MANGE) spørsmål i eget innlegg.
UPDATE:
Jeg svarer i kommentarfeltet i stedet. Et svarsinnlegg ville tatt all plassen på bloggen min, og ville dessuten ikke sett særlig pent ut. Jeg dropper altså svarsinnlegg, og poster svarene her. Ikke bli sinna.
Mange spørsmål fra min side nå, og jeg mener selvfølgelig ikke at du skal svare på alle. Jeg forventer ikke at du svarer på noen av dem faktisk, men om du plutselig kommer på mange ting du bare må vite om meg i denne skrivende (i ditt tilfelle: lesende) stund, så vil jeg gjerne at du spør meg i kommentarfeltet nedenfor her. Om du ikke har forstått hvor jeg vil hen med alt dette; dette er et patetisk forsøk på en liten spørrerunde. En spørrerunde hvor du kan spørre om hva du vil, bare det handler om meg. Hva du vil. (Så ble kanskje overskrifta litt arrogant, selvsentrert og med et snev av primadonnanykker likevel. Beklager.)
Jeg svarer selvfølgelig på alle (forhåpentligvis MANGE) spørsmål i eget innlegg.
UPDATE:
Jeg svarer i kommentarfeltet i stedet. Et svarsinnlegg ville tatt all plassen på bloggen min, og ville dessuten ikke sett særlig pent ut. Jeg dropper altså svarsinnlegg, og poster svarene her. Ikke bli sinna.
Massasje fører til tortur.
Dette bildet er egentlig ikke så skummelt som det ser ut til. Jeg blir ikke torturert, og det er heller ingen del av musikalen. Neida, det har seg slik at jeg har blitt utrolig stiv i nakken i løpet av denne lange musikaluka, og Malene har magiske fingre. En stiv nakke + magiske fingre = smerte. God smerte, selv om det kanskje ikke ser slik ut. Lasersverdet? Det har seg slik at June (fotografen. Du kan finne hennes blogg om du trykker her) og resten av gjengen som kunne høre mine smerteshyl, ble litt bekymra for hva som egentlig foregikk bak kulissene (vi var faktisk bak kulissene.) Malene fikk raskt tak i et lasersverd og vips! Hele greia så ut som en torturscene fra Star Wars. Rart hva massasje kan føre til.Nå som jeg er så godt i gang med kjedelig musikalprat føler jeg for å fortelle litt om musikalpremieren også. Jeg ble faktisk kvitt min uhelbredelige scenedysleksi, som viste seg og ikke være så uhelbredelig alikevel, og alt gikk faktisk helt greit. Nesten. Jeg endte opp på scenen med en genser både feil vei og på vranga, men det var vel nesten det eneste som gikk galt. Slik kan det lett gå når man skal skifte kostyme på et halvt minutt. Det er ikke alltid like lett, speielt ikke når tightsen ikke vil samarbeide. Jeg må, på tross av den uheldige gensersituasjonen, konkludere med at hele greia gikk fantastisk godt. Vi var flinke.
Kjedelig innlegg? Sorry. FORRESTEN: Musikalen heter We Will Rock You, bygget på Queensanger. Mye bra musikk! Skal se om jeg får til en "Behind the scenes"- film også. Om den blir interessant nok til å blit sett, selvfølgelig.
Er det ikke deilig å ha noen å hate?
I dag har jeg tenkt mye på hat. Jeg har tenkt mye på hva jeg hater. Det er en enkel grunn til at jeg begynte å tenke på dette, og det var ikke en verre grunn enn at jeg hørte noen si en velbrukt setning som "gud, hvor jeg hater det" i dag. Dette høres kanskje ut som et deprimerende innlegg, men jeg lover at det ikke skal bli det. Det har seg faktisk sånn at jeg hater veldig lite. Jeg hater vel kanskje ingenting. Jeg er kanskje for dårlig til å hate? Går det i det hele tatt an å være for dårlig til å hate?
Jeg hater...å fryse. Det er noe jeg misliker sterkt. Jeg hater...danseband. Det gjør jeg virkelig. Jeg hater danseband, og andre teite band for den del, så mye at jeg faktisk sier det rett ut til band som spiller slik dårlig musikk. Et eksempel på det er at Sie Gubba alltid kjenner meg igjen som "jenta som ikke likte oss." (Alltid er vel kanskje å overdrive. Nå har de bare kjent meg igjen en eneste gang etter at jeg klart og tydelig sa hva jeg mente om dem og musikken deres, men så har jeg bare møtt dem en gang etter den hendelsen.) Spørsmålet er da: er jeg den eneste som hater slik musikk, eller er det bare jeg som sier det til dem? Siden jeg er "jenta" i bestemt form. Merkelig, merkelig. Litt skremmende også, faktisk.
Poenget er: jeg hater (tror jeg...) musikk jeg ikke liker.
Jeg hater kreft også, men siden jeg lovte at dette ikke skulle bli et deprimerende innlegg dropper jeg å hate kreft for øyeblikket.
Nå kommer jeg ikke på mer jeg hater. Jeg kunne selvsagt nevnt løgnere og andre ubedragelige vesener, men det ville vel vært å peke på seg selv med ei hagle. Hvem av oss har vel ikke plumpet ut med en eller annen løgn i frykt? Det har jeg. Mange ganger, men nå kan jeg faktisk ikke huske sist jeg løy. Og godt er det. Jeg er verdens verste løgner. Dette er enda en kunst jeg enda ikke har ferdigheter til å bedrive.
Tilbake til hatgreiene. Hvordan klarer folk å hate så mye? Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan folk har kapasitet til å hate så mye som de faktisk gjør. Det er vel kanskje som Raga Rockers sier; Er det ikke deilig å ha noen å hate? Om det er så godt å ha noen å hate skulle jeg gjerne hatt en liten how-to-hate-guide, gjerne i lommeformat. Noen som har en?
Nei, forresten. Jeg vil ikke ha. Jeg har ikke krefter eller tid til å hate. Vel, vi har vel alle våre fritidsproblemer, enten det er sein tirsdagskveldsblogging eller hating. (Nytt ord. Hating er aktiviteten du driver med når du setter deg ned en sein tirsdagskveld for å hate noe.) Jeg foretrekker definitivt sein tirsdagsblogging.
(Huff. Jeg må tilføye pittelitt til. Skriver jeg fler slike gladkristne og optimistiske innlegg bør noen sende meg til en kristen sekt. Da er det der jeg hører hjemme.)
Jeg hater...å fryse. Det er noe jeg misliker sterkt. Jeg hater...danseband. Det gjør jeg virkelig. Jeg hater danseband, og andre teite band for den del, så mye at jeg faktisk sier det rett ut til band som spiller slik dårlig musikk. Et eksempel på det er at Sie Gubba alltid kjenner meg igjen som "jenta som ikke likte oss." (Alltid er vel kanskje å overdrive. Nå har de bare kjent meg igjen en eneste gang etter at jeg klart og tydelig sa hva jeg mente om dem og musikken deres, men så har jeg bare møtt dem en gang etter den hendelsen.) Spørsmålet er da: er jeg den eneste som hater slik musikk, eller er det bare jeg som sier det til dem? Siden jeg er "jenta" i bestemt form. Merkelig, merkelig. Litt skremmende også, faktisk.
Poenget er: jeg hater (tror jeg...) musikk jeg ikke liker.
Jeg hater kreft også, men siden jeg lovte at dette ikke skulle bli et deprimerende innlegg dropper jeg å hate kreft for øyeblikket.
Nå kommer jeg ikke på mer jeg hater. Jeg kunne selvsagt nevnt løgnere og andre ubedragelige vesener, men det ville vel vært å peke på seg selv med ei hagle. Hvem av oss har vel ikke plumpet ut med en eller annen løgn i frykt? Det har jeg. Mange ganger, men nå kan jeg faktisk ikke huske sist jeg løy. Og godt er det. Jeg er verdens verste løgner. Dette er enda en kunst jeg enda ikke har ferdigheter til å bedrive.
Tilbake til hatgreiene. Hvordan klarer folk å hate så mye? Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan folk har kapasitet til å hate så mye som de faktisk gjør. Det er vel kanskje som Raga Rockers sier; Er det ikke deilig å ha noen å hate? Om det er så godt å ha noen å hate skulle jeg gjerne hatt en liten how-to-hate-guide, gjerne i lommeformat. Noen som har en?
Nei, forresten. Jeg vil ikke ha. Jeg har ikke krefter eller tid til å hate. Vel, vi har vel alle våre fritidsproblemer, enten det er sein tirsdagskveldsblogging eller hating. (Nytt ord. Hating er aktiviteten du driver med når du setter deg ned en sein tirsdagskveld for å hate noe.) Jeg foretrekker definitivt sein tirsdagsblogging.
(Huff. Jeg må tilføye pittelitt til. Skriver jeg fler slike gladkristne og optimistiske innlegg bør noen sende meg til en kristen sekt. Da er det der jeg hører hjemme.)
Mitt nye, søte, lille, sjarmerende kamera.
I dag kom mitt nye søte, lille, sjarmerende, sølvgrå kamera i posten. Joda, jeg har kamera fra før, men etter å ha møtt på ei berte på Kaizerskonsert som strevde rundt omkring blant fem hundre svettende Kaizersfans med et digert speilreflekskamera, bestemte jeg meg for å kjøpe et litt mindre kamera også. Jeg trenge rett og slett et kamera jeg lettere kan snike inn på konserter og lignende. Jeg gidder aldri å drasse rundt med mitt gigantiske Canon EOS 350D, for så å få beskjeden: "Haha, nei, her er det så absolutt ikke lov med kameraer." Det hadde vært litt småkjipt. Dette kameraet er såpass lite, så om kamerakontrollen er veldig streng kan jeg lett finne en plass å gjemme kameraet på. Dette er vel noe jeg ikke trenger å gå nærmere inn på.
Kameraet ligger nå på ladding, og det skal det tydeligvis gjøre i tjuefire timer. Sammenhengende. Jeg hater slikt. Jeg hater å måtte vente et døgn på å få brukt noe som er helt nytt, noe jeg har ventet tålmodig på i flere dager. Jeg er utålmodig. Jeg kan ikke noe for det.
Apropos konserter. Snart bare ei uke til Kaizerskonsert i København. Ja, jeg reiser til et annet land bare for å se Kaizers live. Så mye elsker jeg Kaizers. Jeg gjør det til og med for andre gang, men denne gangen har jeg et kamera jeg kan ta superkule bilder med! Gleder meg. Jeg elsker konserter. Alle slags konserter. (Konserter med band som Sie Gubba, UFO, DDE og annen dårlig festmusikk teller jeg ikke med som konserter. Det disse artistene driver med er parodier på konserter. Så ille er det.) Om du er like glad i konserter som meg blir jeg glad om du forteller meg om din beste konsertopplevelse, og hvorfor denne konserten er så minnerik. Du skal selvfølgelig også få lov til å fortelle meg hvorfor du ikke liker konserter, om det er tilfellet.
Nå skal jeg finne meg et bohemantrekk til musikalen. I'm Cliff Richard, you know. Men, før det: jeg må desverre meddele at det ikke kommer noen animasjonsfilm i dag. Men, det kommer!
UPDATE: Memo to myself: aldri stol på Tina når det kommer til å lese bruksanvisninger. Aldri. Tina trodde det stod at man skal lade batteriet til kameraet i tjuefire timer første gangen, men det som virkelig stod var at man ikke burde lade batteriet mer enn 24 timer for å bevare livskvaliteten. D'oh! Nå har jeg venta i hele dag på å få testa kameraet.
Min mangel på musikalsk koordinasjon.
Jeg eier ikke musikalsk koordinasjon. Jeg mangler rett og slett evnen til å kombinere to ulike bevegelser når det kommer til musikalske...eh..ting (?). Et eksempel på det er at jeg ikke har sjans til å klappe samtidig som jeg synger.
Vi hadde musikaløving i dag skjønner du. (Ikke spørr. Jeg kan forklare. Jeg er med på skoleoppsettingen av We Will Rock You. Jeg har derimot ingenting der å gjøre. Snart vet du hvorfor.) På øvinga i dag skulle vi klappe og kore samtidig. Alle klarte det. Alle untatt meg. Med en gang jeg åpna kjeften kunne man klart og tydelig høre soloklapping fra mitt hjørne. Alle så på meg. Jeg så meg rundt for å se etter den skyldige. Jeg så meg rundt etter idioten som ikke klarte å klappe og synge samtidig. Det var da lett!
Etterhvert lurte jeg fælt på hvorfor alles blikk (og hånende smil) var rettet mot meg, og så forundret ned på hendene mine. Der så jeg det. Hendene mine levde i sin egen verden. Jeg klappet på en måte som fikk meg til å se ut som en hjernedød bimbo. En lykkelig, hjernedød bimbo. Jeg lo. Jeg lo, lo, lo og lo. Jeg klarte ikke slutte heller. Jeg var den skyldige. Jeg var idioten som ikke klarte å klappe og synge samtidig. Jeg klarer det ikke enda heller. Det er vanskelig. Spesielt for meg; jeg eier ikke musikalsk koordinasjon. (jeg veit selvfølgelig ikke om det er noe som heter musikalsk koordinasjon engang, men det høres ut som et veldig bra faguttrykk.). Det som gjør hele greia enda verre er at jeg skal danse i tillegg. Ja, jeg skal danse, klappe og synge; alt på samme tid. Hvordan jeg skal klare det aner jeg ikke. Jeg kommer til å slite med klapping/synging i mange dager fremover.
Er jeg flink, eller hva? Hvem trenger kamera?
Jeg driver forresten å utarbeider en oppfølger til "Tok jeg for mye Möllers Tran"- filmen min. Jeg lover det skal bli bra. Om dere er interessert i å se fler slike superteite, geniale og utrolig morsomme filmer da?
Vi hadde musikaløving i dag skjønner du. (Ikke spørr. Jeg kan forklare. Jeg er med på skoleoppsettingen av We Will Rock You. Jeg har derimot ingenting der å gjøre. Snart vet du hvorfor.) På øvinga i dag skulle vi klappe og kore samtidig. Alle klarte det. Alle untatt meg. Med en gang jeg åpna kjeften kunne man klart og tydelig høre soloklapping fra mitt hjørne. Alle så på meg. Jeg så meg rundt for å se etter den skyldige. Jeg så meg rundt etter idioten som ikke klarte å klappe og synge samtidig. Det var da lett!
Etterhvert lurte jeg fælt på hvorfor alles blikk (og hånende smil) var rettet mot meg, og så forundret ned på hendene mine. Der så jeg det. Hendene mine levde i sin egen verden. Jeg klappet på en måte som fikk meg til å se ut som en hjernedød bimbo. En lykkelig, hjernedød bimbo. Jeg lo. Jeg lo, lo, lo og lo. Jeg klarte ikke slutte heller. Jeg var den skyldige. Jeg var idioten som ikke klarte å klappe og synge samtidig. Jeg klarer det ikke enda heller. Det er vanskelig. Spesielt for meg; jeg eier ikke musikalsk koordinasjon. (jeg veit selvfølgelig ikke om det er noe som heter musikalsk koordinasjon engang, men det høres ut som et veldig bra faguttrykk.). Det som gjør hele greia enda verre er at jeg skal danse i tillegg. Ja, jeg skal danse, klappe og synge; alt på samme tid. Hvordan jeg skal klare det aner jeg ikke. Jeg kommer til å slite med klapping/synging i mange dager fremover.
Er jeg flink, eller hva? Hvem trenger kamera?
Jeg driver forresten å utarbeider en oppfølger til "Tok jeg for mye Möllers Tran"- filmen min. Jeg lover det skal bli bra. Om dere er interessert i å se fler slike superteite, geniale og utrolig morsomme filmer da?
Jeg er ei skravlebøtte.
I kveld har jeg vært på femtitallsfest til Malene. Eller, jeg var der kanskje i halvannen time, men jeg var der. Ja, jeg er kjedelig i dag. For det første var jeg...hva skal jeg kalle det? Litt småsutrete i dag, uten å sutre. Jeg var slik jeg bruker å bli når jeg ikke er i mitt vanlige superhumør. Jeg blir stille. Veldig stille. Til vanlig er jeg den du må stappe en skitten sokk i kjeften på for at jeg skal holde kjeft. Hvorfor ikke en rein sokk tenker du sikkert. En rein sokk holder ikke. Den stopper nok ikke meg. En rein sokk har ingenting å stille opp med mot denne skravlebøtta. En skitten derimot. DA hadde jeg blitt målløs, kanskje mest på grunn av tanken på hvilket ekkelt menneske det er som går rundt med skitne sokker for å få folk til å holde kjeft. Det hadde vært en bisarr opplevelse. Virkelig bisarr.
Uansett, dette med sokker hadde ingenting å gjøre med det jeg skulle til å fortelle. Back to the story. Jeg var som sagt småsutrete uten å sutre i dag, og la meg på sofaen og holdt rundt Kaj. Jeg sovna etter cirka to minutter. Da jeg våkna var sikkert de fleste godt i gang med drikkinga, så jeg bestemte meg for å bli hjemme. Jeg hadde ikke funnet frem klær eller noenting, og det så virkelig ut som en orkan på størrelse med Katarina hadde herjet rundt omrking i håret mitt. Jeg var absolutt ikke klar for fest. Humøret hadde derimot steget mange, mange hakk, og jeg var ikke lenger den småsutrete jenta som ikke sutra. Jeg var tilbake til å være skravlebøtta alle kjenner meg som. Heldigvis.
Nå har vi altså kommet til den delen i historia mi hvor jeg bestemte meg for å være hjemme. Jeg ombestemte meg circa fem minutter senere, og sprang ned på badet for å ordne meg. Jeg ordna meg, og dro på femtitallsfest uten femtitallsklær. Det er sært. Jeg så skikkelig teit ut der jeg satt. Alle var skikkelig stilige, og der kommer jeg. Nesten nettopp våkna og uten femtitallsklær. Det var nesten som å være naken foran en hel forsamling. (Legg merke til min fantastiske illustrasjon. Takk til Betty Page som stilte opp helt frivillig!) Jeg tok meg selvfølgelig ikke tid til å rote sammen et supert femtitallsantrekk, og godt var vel egentlig det, i og med at jeg bare ble der i halvannen time. Jeg rakk heldigvis å synge både "Ring of Fire" og "Sexy and 17" i allsang før jeg dro hjem. Med andre ord: jeg hadde en morsom ute/hjemmekveld uten fyll og fanteri.
Dette var altså min spennende lørdag i forlenget versjon. Veldig forlenget versjon. Som sagt; jeg er ei skravlebøtte, men vær så snill. Spar meg for skitne sokker.
Uansett, dette med sokker hadde ingenting å gjøre med det jeg skulle til å fortelle. Back to the story. Jeg var som sagt småsutrete uten å sutre i dag, og la meg på sofaen og holdt rundt Kaj. Jeg sovna etter cirka to minutter. Da jeg våkna var sikkert de fleste godt i gang med drikkinga, så jeg bestemte meg for å bli hjemme. Jeg hadde ikke funnet frem klær eller noenting, og det så virkelig ut som en orkan på størrelse med Katarina hadde herjet rundt omrking i håret mitt. Jeg var absolutt ikke klar for fest. Humøret hadde derimot steget mange, mange hakk, og jeg var ikke lenger den småsutrete jenta som ikke sutra. Jeg var tilbake til å være skravlebøtta alle kjenner meg som. Heldigvis.Nå har vi altså kommet til den delen i historia mi hvor jeg bestemte meg for å være hjemme. Jeg ombestemte meg circa fem minutter senere, og sprang ned på badet for å ordne meg. Jeg ordna meg, og dro på femtitallsfest uten femtitallsklær. Det er sært. Jeg så skikkelig teit ut der jeg satt. Alle var skikkelig stilige, og der kommer jeg. Nesten nettopp våkna og uten femtitallsklær. Det var nesten som å være naken foran en hel forsamling. (Legg merke til min fantastiske illustrasjon. Takk til Betty Page som stilte opp helt frivillig!) Jeg tok meg selvfølgelig ikke tid til å rote sammen et supert femtitallsantrekk, og godt var vel egentlig det, i og med at jeg bare ble der i halvannen time. Jeg rakk heldigvis å synge både "Ring of Fire" og "Sexy and 17" i allsang før jeg dro hjem. Med andre ord: jeg hadde en morsom ute/hjemmekveld uten fyll og fanteri.
Dette var altså min spennende lørdag i forlenget versjon. Veldig forlenget versjon. Som sagt; jeg er ei skravlebøtte, men vær så snill. Spar meg for skitne sokker.
OPPDATERING:(Jeg har bytta ut bilde. Jeg satte det bilde jeg hadde på dette innlegget ned til det forrige innlegget jeg hadde om håret mitt. Det ble mye bedre!)
Bloggkrig i bloggverden.
Jeg syns ikke det er rart at det er krig i verden. Huff, nå høres jeg veldig gladkristen ut, men det driter jeg i nå. Jeg skjønner helt klart hvofor mennesker dreper hverandre på grunn av både religion og politikk. Bare tenk på hvordan bloggsamfunnet er også. Her dreper vi kanskje ikke hverandre fysisk, men jeg tror jeg har sett opptil flere bloggere som faktisk blir psykisk utslitt av alt blogginga innebærer. Bloggverdenen inneholder både sjalusi, krangling, uthenging, spekulering, baksnakking og ondskapsfull mobbing. Av og til skjønner jeg rett og slett ikke hvorfor jeg gidder enda en slik verden. Er det ikke nok med virkeligheten?
Kanskje var jeg naiv og trodde at man kunne slippe noe av dette i bloggverdenen. Jeg er ikke naiv av meg i det hele tatt, men kanskje var jeg naiv nok til å tro at mennesker i denne verden i hvertfall kan heve seg bittelitt over småligheter. Kanskje trodde jeg at sjalusi ikke skulle regjere slik som det faktisk gjør. Og jeg snakker selvfølgelig ikke om sjalusi mot min egen blogg. Så langt har det ikke kommet enda. SÅ populær er ikke bloggen min helt enda.
Siden jeg hater negative og deprimerende innlegg som blant annet dette (alle må vel ha et slikt et, vel? Jeg vil bare påpeke at jeg aldeles ikke er sur og grinete i dag altså. Jeg er i godt humør!), vil jeg avslutte med noe hysterisk morsomt. Jeg ler, ler, ler og ler. Hvordan er det mulig at en sekstiåring i rullestol kan rane en bank uten å bli tatt med en gang? I USA er det tydeligvis fullt mulig. Det første jeg tenkte var at dette måtte være en aprilspøk, men den som lager aprilspøker 5. april er rimelig teit. Denne fantastiske nyheten kan du lese her.
Kanskje var jeg naiv og trodde at man kunne slippe noe av dette i bloggverdenen. Jeg er ikke naiv av meg i det hele tatt, men kanskje var jeg naiv nok til å tro at mennesker i denne verden i hvertfall kan heve seg bittelitt over småligheter. Kanskje trodde jeg at sjalusi ikke skulle regjere slik som det faktisk gjør. Og jeg snakker selvfølgelig ikke om sjalusi mot min egen blogg. Så langt har det ikke kommet enda. SÅ populær er ikke bloggen min helt enda.
Siden jeg hater negative og deprimerende innlegg som blant annet dette (alle må vel ha et slikt et, vel? Jeg vil bare påpeke at jeg aldeles ikke er sur og grinete i dag altså. Jeg er i godt humør!), vil jeg avslutte med noe hysterisk morsomt. Jeg ler, ler, ler og ler. Hvordan er det mulig at en sekstiåring i rullestol kan rane en bank uten å bli tatt med en gang? I USA er det tydeligvis fullt mulig. Det første jeg tenkte var at dette måtte være en aprilspøk, men den som lager aprilspøker 5. april er rimelig teit. Denne fantastiske nyheten kan du lese her.
Mye vind, dårlig tv-signal.
På grunn av at det blåser verre enn det har gjort på minst tre uker (det blåser ofte her, så tre uker er faktisk veldig lenge), får jeg ikke sett alt av Norske Talenter. Det skurrer og hakker så fælt at det høres ut som Mia Gundersen snakker russisk. Da er det ille. (Eller kanskje ikke? Mia Gundersen har en veldig overdreven stavangersdialekt fra før.) Jeg føler nå at å flytte til en bakketopp kanskje ikke var verdens lureste ide. Neida, jeg trives alt for godt til å klage over noe så simpelt som et hakkete tv-program, som forøvrig hadde med en gjeng ekskriminelle machomenn som må være verdens teiteste kristne. Eks-kriminelle som har blitt frelst, som hopper rundt på scenen og viser musklene de fikk av det harde livet i fengsel. Hva er talentfullt med det? Fysj og fysj. Hadde jeg vært kristen hadde jeg blitt flau.
Fant også enda en ting å klage på når det kommer til Norske Talenter. Hvorfor i all verden har de pause før alle har gjort sin greie? Er det ikke veldig uheldig å være en av de to siste da? De må få mye mindre stemmer på grunn av mye dårligere tid til å stemme på dem på. Urettferdig. Heldigvis var disse teite machomennene en av de to siste innslagene. Da kommer de i hvertfall ikke videre.
Dårlig signal på tvn gir meg bedre tid til å endre layout på bloggen. Følte det gamle bilde av meg på headeren ga litt feil inntrykk av meg selv. Jeg oppdaga plutselig at jeg så ut som Barbie på dop, noe jeg føler ikke passer helt til meg som person. Nå passer headeren mye bedre. Layoten er nå meg og min vannmelon. Vannmelon er knall. Trenger ikke si mer om det nå, det har jeg allerede skrevet et langt innlegg om. Min nye layout er også knall. Det kan jeg skrive et langt innlegg om nå, men det gidder jeg ikke. Jeg gidder heller ikke ha "Jeg har ny layout" i tittelfeltet. Dere er vel ikke så dumme at dere ikke ser at jeg har ny layout. Dere trenger vel ikke få det inn med teskje.
Fant også enda en ting å klage på når det kommer til Norske Talenter. Hvorfor i all verden har de pause før alle har gjort sin greie? Er det ikke veldig uheldig å være en av de to siste da? De må få mye mindre stemmer på grunn av mye dårligere tid til å stemme på dem på. Urettferdig. Heldigvis var disse teite machomennene en av de to siste innslagene. Da kommer de i hvertfall ikke videre.
Dårlig signal på tvn gir meg bedre tid til å endre layout på bloggen. Følte det gamle bilde av meg på headeren ga litt feil inntrykk av meg selv. Jeg oppdaga plutselig at jeg så ut som Barbie på dop, noe jeg føler ikke passer helt til meg som person. Nå passer headeren mye bedre. Layoten er nå meg og min vannmelon. Vannmelon er knall. Trenger ikke si mer om det nå, det har jeg allerede skrevet et langt innlegg om. Min nye layout er også knall. Det kan jeg skrive et langt innlegg om nå, men det gidder jeg ikke. Jeg gidder heller ikke ha "Jeg har ny layout" i tittelfeltet. Dere er vel ikke så dumme at dere ikke ser at jeg har ny layout. Dere trenger vel ikke få det inn med teskje.
Bob, bob, ikke sant?
Impulsiv som jeg er har jeg nå bestilt meg frisørtime. Akkurat nå faktisk. Jeg skal klippe håret kort. Chin length bob it is. Jeg tok en test skjønner du, og resultatet ble chin length bob. Det skal jeg visstnok kle veldig godt, og det tror jeg faktisk på også. Du skjønner, jeg hadde håret i en flette her en dag, men etterhvert falt mye av håret ut av strikket. Da ble det bobsveis på meg, og jeg syntes jeg kledde det. I dag må jeg derfor ta masse før-bilder. I morgen blir det etter-bilder. Fantastisk. Gleder meg. Forandring fryder alltid, og forandring er noe jeg trenger ofte. Veldig ofte. Kanskje litt for ofte? Nei, akkurat passe ofte. Omtrent sånn skal det bli (se bildet), men jeg skal selvfølgelig være blond. Gled deg til før-og etter bilder i morgen!
Og forresten: om du ikke har sett filmen jeg har laget, sjekk innlegget under. Den MÅ du se.
Sovesofaen var alt for kort.
Selv om det ikke skal bli en vane å legge ut soveromsbilder av Kaj, føler jeg at jeg bare må fortelle om sovesofaen vi måtte ligge på natt til søndag. Den var nemlig veldig kort. Veldig, veldig kort. Ok, jeg er ikke lav heller. Jeg er ganske høy. Jeg er en meter og syttifem centimeter, og Kaj er circa fire centimeter høyere enn meg. Likevel skulle man vel tro at det finnes sovesofaer som er lange nok for oss også? Jeg er sikker på at jeg har sett mange. Farmors sovesofa var ikke det. Ikke i nærheten. Se for deg en sovesofa like bred som den er lang. Se for deg to par føtter henge utenfor madrasskanten. Dyna var heldigvis i normal størrelse. Putene også. Tenk om dyna og putene hadde vært like dårlig proporsjonert som sovesofaen! Det hadde vært hysterisk. Da hadde jeg følt meg som ei gedigen dukke i ei mye mindre dukkeseng. Vel, jeg syntes hele denne sovesofa-greia var hysterisk morsomt nok i seg selv. Du kan da se det selv. Ser det ikke totalt idiotisk ut så vet ikke jeg.
PS: Jeg sov heldigvis kjempegodt og fikk meg en god latter i tillegg. Det var altså ikke så ille. Takk, Farmor!
Nå vil jeg bare tilføye en liten ting som ikke har noe med saken å gjøre: Om du ikke har hørt "What's on your mind" av Madrugada bør du virkelig høre den. Virkelig utrolig bra. Ja, den fortjener faktisk både ordet "virkelig" og "utrolig" i en og samme setning. Det er ikke verst.
PS: Jeg sov heldigvis kjempegodt og fikk meg en god latter i tillegg. Det var altså ikke så ille. Takk, Farmor!
Nå vil jeg bare tilføye en liten ting som ikke har noe med saken å gjøre: Om du ikke har hørt "What's on your mind" av Madrugada bør du virkelig høre den. Virkelig utrolig bra. Ja, den fortjener faktisk både ordet "virkelig" og "utrolig" i en og samme setning. Det er ikke verst.
Aldersforskjell uten betydning.
Jeg skal fortelle litt om hvordan jeg har råd til å kjøpe hus siden jeg fikk så mange spørsmål om dette i et tidligere innlegg. Jeg har ikke vunnet i lotto, og jeg er ingen richbitch. (Veldig stilig ord!) Hvordan jeg har råd til å kjøpe hus er egentlig ganske enkelt. For det første så er kjæresten min ferdig med videregående for endel år siden, så han jobber og tjener godt. Det gjør plutselig utsikten for å få et huslån i banken betydelig lysere. Der har vi vel egentlig svaret på hvordan jeg har råd til å kjøpe hus også. Jeg er sammen med en som er endel år eldre enn meg (tolv år, for å være nøyaktig), og før du får eventuelle fordommer mot meg eller kjæresten min av den grunn vil jeg bare si at det ikke er noen form for utnytting verken den ene eller den andre veien. Det er verken snålt eller unormalt. Vi trives veldig godt sammen, og om du i det hele tatt skal sette spørsmålstegn til hvorfor vi er sammen syns jeg du heller bør ofre tankene dine til par som er sammen på tross av konstant utroskap og krangling. Det er ikke meningen å virke veldig forsvarsposisjonert her nå, men jeg skjønner om noen tenker noen av disse tankene før de er blitt kjent med oss. Hva syns du om aldersforskjeller i forhold? Jeg er bare veldig nysgjerrig. Jeg forstår at mange andre har andre meninger enn meg, og det er selvfølgelig lov til å ytre disse på bloggen min. Jeg blir faktisk veldig glad for å høre andres meninger om saker og ting. Føl deg som hjemme i kommentarfeltet mitt, om du skjønner hva jeg mener.
Hatten av for Ida Wulff.
Først og fremst vil jeg bare si: jeg har ikke vært overlegen. Jeg har vært i Steinkjer på besteforeldrebesøk i hele går og helt til nå. Så, om du føler at jeg har vært skikkelig overlegen de siste dagene må jeg bare unnskylde. Det fantes desverre ingen teite nordtrøndere som ikke hadde sikra nettet sitt. Teitinger. Har faktisk savna hele bloggsamfunnet veldig. Jeg har mye lesing å ta igjen nå...
Over til Ida Wulff og hennes geniale videoblogg. Jeg må bare si at om jeg hadde hatt på nå skulle jeg selvfølgelig tatt den av. Utrolig genial videoblogg, Ida. Jeg ble utrolig overrasket over å få en telefon fra en "fan" på lørdagskvelden. Jeg var selvfølgelig litt skeptisk på grunn av det skjulte nummeret, og det forklarer også hvorfor jeg bare lo litt før jeg slengte på røret etter det pinlige spørsmålet om vi skulle møtes. Det var virkelig ikke meningen å være ondskapsfull. I frykt for at noen holdt på med en eller annen spøk der ute valgte jeg å legge på. Jeg ville ikke drite meg ut maksimalt. Nå skulle jeg selvfølgelig ønske jeg hadde gjort det. Både for min og Ida sin skyld.
Jeg må også innrømme at jeg faktisk trodde at det var en eller annen tolvåring som faktisk likte bloggen min som ringte. Ja, ida; du hørtes ut som en ivrig tolvåring. Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for at jeg la på ovenfor denne tolvåringen. Skuffelsen ble faktisk veldig stor da jeg fant ut at det bare var Ida Wulff som gjorde gjøn med meg. Neida, jeg lo godt. Det var utrolig morsomt. Jeg syns jeg er heldig som fikk være med i filmen. Takk!
Aner du ikke hva jeg prater om? Ta en titt på www.caffelatte.blogg.no
Over til Ida Wulff og hennes geniale videoblogg. Jeg må bare si at om jeg hadde hatt på nå skulle jeg selvfølgelig tatt den av. Utrolig genial videoblogg, Ida. Jeg ble utrolig overrasket over å få en telefon fra en "fan" på lørdagskvelden. Jeg var selvfølgelig litt skeptisk på grunn av det skjulte nummeret, og det forklarer også hvorfor jeg bare lo litt før jeg slengte på røret etter det pinlige spørsmålet om vi skulle møtes. Det var virkelig ikke meningen å være ondskapsfull. I frykt for at noen holdt på med en eller annen spøk der ute valgte jeg å legge på. Jeg ville ikke drite meg ut maksimalt. Nå skulle jeg selvfølgelig ønske jeg hadde gjort det. Både for min og Ida sin skyld.
Jeg må også innrømme at jeg faktisk trodde at det var en eller annen tolvåring som faktisk likte bloggen min som ringte. Ja, ida; du hørtes ut som en ivrig tolvåring. Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for at jeg la på ovenfor denne tolvåringen. Skuffelsen ble faktisk veldig stor da jeg fant ut at det bare var Ida Wulff som gjorde gjøn med meg. Neida, jeg lo godt. Det var utrolig morsomt. Jeg syns jeg er heldig som fikk være med i filmen. Takk!
Aner du ikke hva jeg prater om? Ta en titt på www.caffelatte.blogg.no
Jeg tror ikke på gud.
I dag satt jeg faktisk og tenkte på gud. Jeg tenker veldig sjelden på gud; jeg er jo ateist. Hvorfor skulle jeg bruke tid på å tenke på en mann/skaping jeg aldeles ikke tror på? Vel, det skal jeg fortelle deg. Jeg satt å tenkte på hvor stor innflytelse gud faktisk har, til og med på sånne som meg. Ikke kristen. Ikke døpt. Borgerlig konfirmert. Hvordan har det seg at jeg faktisk har foldet hendene sammen og hvisket en bønn "opp" til ham? Jeg har til og med hvisket amen etter mine ønsker. Hvorfor det? Jeg tror ikke på gud i det hele tatt. Jeg er så sikker i min ateistiske sak. Det er ikke gud som har skapt mennesket. Det er mennesket som har skapt gud. Det veit jeg. Så ateistisk er jeg i min tro.
Da skjønner du sikkert ikke, og det gjør ikke jeg heller, hvorfor jeg har bedt til gud. Uansett hvor mye jeg ønsker noe, hjelper det ikke å folde hendene, lukke øynene og holde hodet opp mot himmelen sånn at gud kan lese tankene mine. Det funker ikke sånn. Hvordan kan noe som ikke finnes ha så stor innvirkning på folk? Hvordan kan jeg "snakke" til noe jeg ikke tror på i det hele tatt? Ikke for å være utrolig frekk og blasfemisk her nå, men kan faktisk denne måten mennesket skaper troen sin til noe på sammenlignes med måten Hitler fikk så mange med på sin side? Ikke misforstå meg. Jeg sier ikke at gud er like ille å tro på som Hitler. Jeg sier bare at vi mennesker er lettpåvirkelige, uansett om det er til en god og sunn (til en viss grad) tro som kristendommen, eller til en ond og grufull tro som troen til Hitler.
Jeg forstår selvfølgelig at mange er kristne. Jeg skjønner at mange tror på det, men samtidig er det helt uforståelig.. "Alle" andre tror, så hvorfor skulle de ta feil? "Alle" andre sa at jorda var flat også. Husk det.
For meg er gud blitt et uttrykk. Det er på en måte bare noe man billedlig tyr til for å få sine egoistiske ønsker oppfyllt. Kanskje føler jeg at det bringer lykke. Kanskje føler jeg at det er større sjanse for å få det som jeg vil om jeg spør denne "gud" om hjelp. Likevel skjemmes jeg over å prøve. Jeg skjemmes over å prøve gud. Jeg skjemmes over å prøve noe jeg ikke tror på. Det blir helt, helt, helt feil.
Så, fra nå av skal jeg love meg selv å aldri be til gud igjen. Jeg skal prøve å aldri gå i mot noe jeg tror på. Gud er faktisk i mot alt jeg tror på. Nei, jeg tror kanskje enda mindre på Bush, faktisk.
Hvilket forhold har du til religion? Tror du på gud? (Jeg vil bare presisere at jeg bevisst har skrevet gud med liten g. gud er ikke Gud for meg.)
Da skjønner du sikkert ikke, og det gjør ikke jeg heller, hvorfor jeg har bedt til gud. Uansett hvor mye jeg ønsker noe, hjelper det ikke å folde hendene, lukke øynene og holde hodet opp mot himmelen sånn at gud kan lese tankene mine. Det funker ikke sånn. Hvordan kan noe som ikke finnes ha så stor innvirkning på folk? Hvordan kan jeg "snakke" til noe jeg ikke tror på i det hele tatt? Ikke for å være utrolig frekk og blasfemisk her nå, men kan faktisk denne måten mennesket skaper troen sin til noe på sammenlignes med måten Hitler fikk så mange med på sin side? Ikke misforstå meg. Jeg sier ikke at gud er like ille å tro på som Hitler. Jeg sier bare at vi mennesker er lettpåvirkelige, uansett om det er til en god og sunn (til en viss grad) tro som kristendommen, eller til en ond og grufull tro som troen til Hitler.
Jeg forstår selvfølgelig at mange er kristne. Jeg skjønner at mange tror på det, men samtidig er det helt uforståelig.. "Alle" andre tror, så hvorfor skulle de ta feil? "Alle" andre sa at jorda var flat også. Husk det.
For meg er gud blitt et uttrykk. Det er på en måte bare noe man billedlig tyr til for å få sine egoistiske ønsker oppfyllt. Kanskje føler jeg at det bringer lykke. Kanskje føler jeg at det er større sjanse for å få det som jeg vil om jeg spør denne "gud" om hjelp. Likevel skjemmes jeg over å prøve. Jeg skjemmes over å prøve gud. Jeg skjemmes over å prøve noe jeg ikke tror på. Det blir helt, helt, helt feil.
Så, fra nå av skal jeg love meg selv å aldri be til gud igjen. Jeg skal prøve å aldri gå i mot noe jeg tror på. Gud er faktisk i mot alt jeg tror på. Nei, jeg tror kanskje enda mindre på Bush, faktisk.
Hvilket forhold har du til religion? Tror du på gud? (Jeg vil bare presisere at jeg bevisst har skrevet gud med liten g. gud er ikke Gud for meg.)
Dette med bloggnavn...
Det er ikke alltid lett å vite hva bloggen skal hete. Jeg har hørt rykter om at kjært barn har mange navn, derfor velger jeg å skifte navn på bloggen min. Jeg sliter fremdeles med å finne et passende navn som virker interessant. Jeg trenger et bloggnavn som får folk til å ville trykke på akkurat min blogg, for let's be honest; hvem vil vel ikke ha så mange lesere og besøkende som mulig?
Før var bloggnavnet mitt !Fashion Emergency!. For øyeblikket er det Drea. Rett og slett. Det er kort, enkelt å huske, det er akkurat det samme som adressa til bloggen og det er meg. Desverre er det litt kjedelig, så jeg vil "piffe" det opp med noe. Jeg trenger gode forslag. La meg presisere at Drea skal være med i bloggnavnet, og det må heller ikke være for langt. Om du har lyst å hjelpe meg setter jeg stor pris på det. Men ingen tvang, selvfølgelig. Jeg lover å ikke bli sur om du ikke gidder, om du ikke har noen forslag eller om du kommer med dårlige forslag. Forresten, det finnes ingenting som heter dårlige forslag. Bare...mindre gode.
Mange har gode historier bak bloggnavnene sine også, og jeg er veldig nysgjerrig. Ofte når jeg besøker blogger begynner jeg å tenke meg til hvorfor de har valgt akkurat det bloggnavnet. Jeg lager mine egne historier, men aner selvfølgelig ikke om det er i nærheten av virkeligheten. Har du for eksempel fått hørt bloggnavnet ditt i en drøm, har selveste gud fortalt det til deg i en åpenbaring (jeg er ateist, og tror derfor ikke på gud, bare så det er sagt), hvisket hunden din det til deg eller har du rett og slett ikke lagt noen tanke bak hva du kaller bloggen din? Jeg er så nysgjerrig. Det er derfor jeg nå spør: Hva er din historie bak bloggnavnet ditt?
Mange har gode historier bak bloggnavnene sine også, og jeg er veldig nysgjerrig. Ofte når jeg besøker blogger begynner jeg å tenke meg til hvorfor de har valgt akkurat det bloggnavnet. Jeg lager mine egne historier, men aner selvfølgelig ikke om det er i nærheten av virkeligheten. Har du for eksempel fått hørt bloggnavnet ditt i en drøm, har selveste gud fortalt det til deg i en åpenbaring (jeg er ateist, og tror derfor ikke på gud, bare så det er sagt), hvisket hunden din det til deg eller har du rett og slett ikke lagt noen tanke bak hva du kaller bloggen din? Jeg er så nysgjerrig. Det er derfor jeg nå spør: Hva er din historie bak bloggnavnet ditt?
Kakemonster.
Nå sitter jeg på skolen. Nei, dette skal ikke bli et langt, treigt og utrolig kjedelig innlegg om hvordan jeg føler skolen er fortiden; det er det da vel nesten ingen som gidder å lese om. Folk flest er vel lei nok av sin egen skole om jeg ikke skal syte om min i tillegg. Nei, det trengs nok ikke. Jeg kan holde sytinga mi for meg selv. Egentlig ville jeg ikke ha...hvordan bøyer man syting?... klaget (jeg ga opp å finne en måte å bøye syting på) uansett. Det er faktisk ikke så ille. Jeg har klart snart tolv år; to måneder er barnemat. Barneskirenn.
Nei, nå ble det faktisk et helt avsnitt om det jeg absolutt ikke skulle skrive om. Der ser du. Om noen sier: "Tenk for all del ikke på sex", så tenker du naturlig nok bare på sex. Nå var det ikke sex jeg prata om, men jeg prata om skole. Håper likevel du fatta poenget.
Nå skal jeg faktisk bruke den enormt viktige skoletida mi til å fotelle om noen morsomme historier jeg plutselig kom på i går. Hvor ble det av alt det moralske pjattet om hvor lett disse to gjenstående månedene er? Veeeel...
Uansett. Jeg syns dette er hysterisk morsomt, men det kan godt hende jeg har en form for uforståelig humor, men det tror jeg ikke.
Det var da jeg las Ida Wullf sitt innlegg "antikakemonster" at jeg kom på denne historia, og jeg føler den fortjener en plass i bloggen min også, ikke bare i kommentarfeltet til Ida. (Jeg har så lett for å bli misforstått! Jeg mente ikke "bare" kommentarfeltet til Ida i den forstand; kommentarfeltet til Ida er fint, det!)
Uansett. En gang da jeg skulle skrive ei veldig pen overskrift i naturfagpermen min (merk deg: EN gang. Det var ikke ofte jeg gidda å pynte pent og ryddig på overskriftene mine, selv ikke på barneskolen. Bare så det er sagt, liksom.) Jeg begynte fint og så nært perfekt som overhodet mulig, om jeg får si det selv, med en K, og fortsatte akkurat like fint med en A. KA. Da var vi godt på vei mot "Kapittel 12", som det skulle stå. Desverre mista jeg konsentrasjonen på hva jeg skreiv en eller annen plass mellom A'en og P'en. Jeg mista absolutt ikke konsentrasjonen på hvor pent jeg skreiv, så alt var veldig vakkert. Rett før jeg skulle skrive den siste bokstaven oppdaget jeg, til min store forskrekkelse, at jeg hadde brukt den siste timen på å skrive noe helt annet enn "kapittel 12". I permen min stod det, veldig pent og pyntelig vel og merke, "KAKEMONSTE" med store bokstaver. Doh! Tabbe. Jeg hadde tenkt på kakemonster hele den dagen. Grunnen til det er desverre ukjent for meg. Hvem går rundt og tenker på kakemonster en hel dag? Er det normalt? Jeg hadde ikke lyst på kake en gang.
Nei, nå ble det faktisk et helt avsnitt om det jeg absolutt ikke skulle skrive om. Der ser du. Om noen sier: "Tenk for all del ikke på sex", så tenker du naturlig nok bare på sex. Nå var det ikke sex jeg prata om, men jeg prata om skole. Håper likevel du fatta poenget.
Nå skal jeg faktisk bruke den enormt viktige skoletida mi til å fotelle om noen morsomme historier jeg plutselig kom på i går. Hvor ble det av alt det moralske pjattet om hvor lett disse to gjenstående månedene er? Veeeel...
Uansett. Jeg syns dette er hysterisk morsomt, men det kan godt hende jeg har en form for uforståelig humor, men det tror jeg ikke.
Det var da jeg las Ida Wullf sitt innlegg "antikakemonster" at jeg kom på denne historia, og jeg føler den fortjener en plass i bloggen min også, ikke bare i kommentarfeltet til Ida. (Jeg har så lett for å bli misforstått! Jeg mente ikke "bare" kommentarfeltet til Ida i den forstand; kommentarfeltet til Ida er fint, det!)
Uansett. En gang da jeg skulle skrive ei veldig pen overskrift i naturfagpermen min (merk deg: EN gang. Det var ikke ofte jeg gidda å pynte pent og ryddig på overskriftene mine, selv ikke på barneskolen. Bare så det er sagt, liksom.) Jeg begynte fint og så nært perfekt som overhodet mulig, om jeg får si det selv, med en K, og fortsatte akkurat like fint med en A. KA. Da var vi godt på vei mot "Kapittel 12", som det skulle stå. Desverre mista jeg konsentrasjonen på hva jeg skreiv en eller annen plass mellom A'en og P'en. Jeg mista absolutt ikke konsentrasjonen på hvor pent jeg skreiv, så alt var veldig vakkert. Rett før jeg skulle skrive den siste bokstaven oppdaget jeg, til min store forskrekkelse, at jeg hadde brukt den siste timen på å skrive noe helt annet enn "kapittel 12". I permen min stod det, veldig pent og pyntelig vel og merke, "KAKEMONSTE" med store bokstaver. Doh! Tabbe. Jeg hadde tenkt på kakemonster hele den dagen. Grunnen til det er desverre ukjent for meg. Hvem går rundt og tenker på kakemonster en hel dag? Er det normalt? Jeg hadde ikke lyst på kake en gang.
Bildet: Her er kakemonsteret. Eller, alternativt kakemonster. Meg.
En del av virkeligheten.
Nå sitter jeg og ser et program om slanking og spiseforstyrrelser på tvn. Jeg syns alltid det er svært fascinerende å se slike programmer. Ikke for at jeg får inspirasjon til å ville slanke meg, som uheldigvis veldig mange får, men for at jeg ser galskapen i det. Jeg syns det er fascinerende å se dagens virkelighet, selv om jeg hater store deler av den.
Jeg har forstått hvor lett det er å bli syk. Jeg har forstått hvor tilfeldig det er hvem som blir syk. Jeg har forstått at det ikke er svakhet som er rota til anoreksi, bullimi, overspising eller annen form for spiseforstyrrelser.
Det er skremmende. Det er deprimerende. Det er fælt hvordan det utvikler seg, og jeg kan rett og slett ikke la være å tenke på hvor dette skal ende. Hvor skal det bli av oss, jenter?
Det virker som vi forskynder hele prossessen vi mennesker går gjennom når vi er døde. Det er da kjøttet på kroppen vår skal forsvinne. Det er da vi bare skal ligge igjen som skjeletter uten både fett, muskler og kjøtt. Det er absolutt ikke i ungdomstiden dette skal skje. Det er slik vi skal bli som døde mennesker, og absolutt ikke slik vi skal bli som ungdommer med hele livet foran oss. Det er helt feil. Skremmende feil.
Heldigvis ser jeg på dette programmet og spiser samtidig. Heldigvis er jeg ikke syk, men jeg veit at jeg lett kunne ha blitt det. Jeg veit at vi alle lett kan bli det. Til og med du. Kanskje har vi faktisk vært nærmere sykdommen enn vi tror.
Hva kan vi gjøre med det? Hva kan vi gjøre med spiseforstyrrelser?
Er det mulig å få et normalt forhold til mat etter en spiseforstyrrelse? Jeg tror desverre ikke det. At en slik sykdom varer livet ut er jeg faktisk ikke i tvil om. Man kan aldri bli helt frisk, men man kan holde det i sjakk. Hvor trist er ikke det? Kanskje må man leve et helt liv med sykdom og usunn fokusering på mat på grunn av en ussel kommentar eller et usselt lite blikk i en tenåringstid fyllt av usikkerhet. Hvorfor kan det ikke bare være lett å like kroppen sin som den er? Hvorfor skal så mange slite med det hver dag? Hvorfor vil vi alltid være en annen enn oss selv? Når gikk det så langt at sykdom ble vakkert? Når ble sykdom nødvendig? Hvem sin feil er det?
Jeg har forstått hvor lett det er å bli syk. Jeg har forstått hvor tilfeldig det er hvem som blir syk. Jeg har forstått at det ikke er svakhet som er rota til anoreksi, bullimi, overspising eller annen form for spiseforstyrrelser.
Det er skremmende. Det er deprimerende. Det er fælt hvordan det utvikler seg, og jeg kan rett og slett ikke la være å tenke på hvor dette skal ende. Hvor skal det bli av oss, jenter?
Det virker som vi forskynder hele prossessen vi mennesker går gjennom når vi er døde. Det er da kjøttet på kroppen vår skal forsvinne. Det er da vi bare skal ligge igjen som skjeletter uten både fett, muskler og kjøtt. Det er absolutt ikke i ungdomstiden dette skal skje. Det er slik vi skal bli som døde mennesker, og absolutt ikke slik vi skal bli som ungdommer med hele livet foran oss. Det er helt feil. Skremmende feil.
Heldigvis ser jeg på dette programmet og spiser samtidig. Heldigvis er jeg ikke syk, men jeg veit at jeg lett kunne ha blitt det. Jeg veit at vi alle lett kan bli det. Til og med du. Kanskje har vi faktisk vært nærmere sykdommen enn vi tror.
Hva kan vi gjøre med det? Hva kan vi gjøre med spiseforstyrrelser?
Er det mulig å få et normalt forhold til mat etter en spiseforstyrrelse? Jeg tror desverre ikke det. At en slik sykdom varer livet ut er jeg faktisk ikke i tvil om. Man kan aldri bli helt frisk, men man kan holde det i sjakk. Hvor trist er ikke det? Kanskje må man leve et helt liv med sykdom og usunn fokusering på mat på grunn av en ussel kommentar eller et usselt lite blikk i en tenåringstid fyllt av usikkerhet. Hvorfor kan det ikke bare være lett å like kroppen sin som den er? Hvorfor skal så mange slite med det hver dag? Hvorfor vil vi alltid være en annen enn oss selv? Når gikk det så langt at sykdom ble vakkert? Når ble sykdom nødvendig? Hvem sin feil er det?
Is og jeg-kjeder-meg-fundering.
I dag spiser jeg is. Det er ikke ofte jeg spiser is, og som du kanskje vet er is ekstra godt når man er varm av feber. Nå har jeg feber. Da er det lov med is. Uansett; har egentlig aldri helt tålt smaken av mye is etter at jeg hadde kyssesyka for et par år siden. Da jeg lå halvkvalt på sykehuset var is det eneste som såvidt kom seg forbi de enorme mandlene mine. Fysja, for noen fæle uker. Når ikke en gang ditt eget spytt kommer seg forbi mandlene dine er det på tide å ringe lege, bare så du vet det. Jo fortere du ringer, desto bedre.
Aaah, hvorfor er jeg syk? Det er jentekveld hos Nora ikveld. Jeg kan ikke dra. Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Jentekveld med nybakte boller, fruktsalat, sladder og Frustrerte Fruer. Sound's great! Typisk. Jeg blir alltid syk på helt feil tidspunkt. Det passer aldri å bli syk når jeg først blir syk. (Når passer det i det hele tatt å bli syk?)
Jeg kjeder meg. Der er når jeg kjeder meg at jeg kommer på de utroligste ting å tenke på. Som for eksempel hvorfor gulrot heter gulrot når den ikke er i nærheten av å være gul. Gulrota er oransje. Oransjrot? Vel, det høres kanskje rart ut, men det er faktisk mer korrekt en gulrot. Og, har du noen gang sett en svart person med downs? Tenk deg om. Har du? Nei, du har nok ikke det. Svarte mennesker får ikke downs. Aldri. Rart, hæ? Når jeg tenker meg om er det ikke ofte jeg har sett en asiatisk dverg heller, men det kan vel være for at alle der er så små og kortvokste fra før. Et raskt bildesøk på google sier meg at de heller ikke finnes. (?) Jeg fant ingen i hvertfall. Om du finner en asiatisk dverg (her er det viktig å ha samme definisjon på dverg som meg. Husk forskjellen på kortvokste og dverger. Du ser forskjell.) Kortvokste teller ikke (nå høres jeg utrolig slem ut, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Jeg har fått nok av sinte mennesker på nett som føler de har blitt fornærmet.) Si fra om du finner en. Jeg vil se!
Se! Jeg vant, jeg vant!
Se, jeg vant en konkurranse! Jeg er aldri heldig sånn. Jeg vinner nesten aldri noe, men se! Jeg vant, jeg vant! Sjekk ut denne bloggen.
Morsomt, morsomt! Chrissy lover fler konkurranser, så om du også har lyst å vinne må du trykke på linken.
Takk, Chrissy! You made my day!
Morsomt, morsomt! Chrissy lover fler konkurranser, så om du også har lyst å vinne må du trykke på linken.
Takk, Chrissy! You made my day!
Fordeler med å være syk.
Nå har jeg aktivt begynt å oppmuntre meg selv, og selvfølgelig også alle andre som er syke i dag, ved å finne fordeler med å være syk. Jeg har kommet opp med noen punkter. Her er de:
1. Man kan synge så høyt (les i mitt tilfelle: stygt) man bare vil. Om noen bemerker hvor stygt man synger kan man lett skylde på forkjølelsen. (*)
2. Man trenger ikke unnskylde seg for å se teite programmer på tv. I dag inkluderte dette i mitt tilfelle Postmann Pat og Dr.Phil.
3. Man (jeg) får lov til å ha dataen i sofaen i stedet for å sitte på spisebordet med den.
4. Man kan sende kjæresten til butikken for å kjøpe druer (eller noe annet man skulle ønske).
5. Man kan spise så mye Fisherman's Friend man bare orker. Ingen kommer til å si noe på hvor raskt du knasker i deg en hel pakke.
6.Slippe skolen. (Dette gjelder ikke lenger. Det fungerte sånn på ungdomsskolen, men på sisteåret videregående med mitt høye fravær er dette virkelig noe jeg bekymrer meg for.)
7. Man får trykke så mye man vil på fjernkontrollen, uten at andre krever å se noe du ikke vil se.
Kommer ikke på mer, jeg.
Har du gode punkter som mangler på lista mi? Hvilke fordeler ser du i det å være syk?
(*)
Apropos synging. Jeg bare må fortelle hva jeg og kjæresten min, Kaj, gjør i senga. Wow, nei, for all del. Jeg mener ikke noe perverst her nå altså. Jeg snakker for all del ikke om...du vet hva. Nei, jeg snakker om ting vi gjør som får oss til å le. Ta i går som et eksempel. I går sang vi duett. Vakkert, det må jeg virkelig si. Vi sang "Soooomeeewheere ooover the rainboooow!" Nok en vakker sang som vi ødelegger. Igjen. Både jeg og Kaj synger som.. veeel, pent er det ikke.
Hvorfor må vi ta alle de gode sangene, Kaj?
1. Man kan synge så høyt (les i mitt tilfelle: stygt) man bare vil. Om noen bemerker hvor stygt man synger kan man lett skylde på forkjølelsen. (*)
2. Man trenger ikke unnskylde seg for å se teite programmer på tv. I dag inkluderte dette i mitt tilfelle Postmann Pat og Dr.Phil.
3. Man (jeg) får lov til å ha dataen i sofaen i stedet for å sitte på spisebordet med den.
4. Man kan sende kjæresten til butikken for å kjøpe druer (eller noe annet man skulle ønske).
5. Man kan spise så mye Fisherman's Friend man bare orker. Ingen kommer til å si noe på hvor raskt du knasker i deg en hel pakke.
6.
7. Man får trykke så mye man vil på fjernkontrollen, uten at andre krever å se noe du ikke vil se.
Kommer ikke på mer, jeg.
Har du gode punkter som mangler på lista mi? Hvilke fordeler ser du i det å være syk?
(*)
Apropos synging. Jeg bare må fortelle hva jeg og kjæresten min, Kaj, gjør i senga. Wow, nei, for all del. Jeg mener ikke noe perverst her nå altså. Jeg snakker for all del ikke om...du vet hva. Nei, jeg snakker om ting vi gjør som får oss til å le. Ta i går som et eksempel. I går sang vi duett. Vakkert, det må jeg virkelig si. Vi sang "Soooomeeewheere ooover the rainboooow!" Nok en vakker sang som vi ødelegger. Igjen. Både jeg og Kaj synger som.. veeel, pent er det ikke.
Hvorfor må vi ta alle de gode sangene, Kaj?
Varm kakao og kald vannmelon.
I dag er jeg forkjøla. I dag er jeg litt småsyk. Nesa renner, jeg nyser hele tiden, hodet føles tungt og øynene svir. Jeg er slapp. Jeg er absolutt ikke i superform. (Og, ja, jeg vet at jeg klager litt nå. Av og til er det lov. Bare av og til. Vær så snill...?)
Er det to ting som får meg i bedre form og humør så er det varm kakao og vannmelon. Kald, saftig vannmelon. Det er heller ikke hvilkensomhelst kakao jeg må ha. Det er Options. Nam, nam, nam! Vannmelon og kakao bør prøves sammen. Vannmelonen gjør kakaoen mer smakfull, og kakaoen jør vannmelonen saftigere. Det er logisk om du tenker deg om. Prøv det! Det skal jeg nå. Mmmmmm! Sjalu?
Ellers har jeg lite å tilføye. Skal slenge meg ned i sofaen (ja, og jeg bruker å "finne" senga og "hoppe" i dusjen også. Rare greier. Hvorfor sier vi sånt? Jeg skal ikke slenge meg noen steder. Jeg skal sette meg i sofaen, rettere sagt.) og trykke febrilsk på tv-kontrollen til jeg finner noe som er verdt å se på. Noe som fortjener at jeg bruker tiden min på. Det er nesten aldri noe på tvn. Rettelse: det er nesten aldri noe interessant på tvn.
Er det to ting som får meg i bedre form og humør så er det varm kakao og vannmelon. Kald, saftig vannmelon. Det er heller ikke hvilkensomhelst kakao jeg må ha. Det er Options. Nam, nam, nam! Vannmelon og kakao bør prøves sammen. Vannmelonen gjør kakaoen mer smakfull, og kakaoen jør vannmelonen saftigere. Det er logisk om du tenker deg om. Prøv det! Det skal jeg nå. Mmmmmm! Sjalu?
Ja, jeg er klar over at jeg ikke har rørt i kakaoen. Pulveret må bort! Vræl.
Ellers har jeg lite å tilføye. Skal slenge meg ned i sofaen (ja, og jeg bruker å "finne" senga og "hoppe" i dusjen også. Rare greier. Hvorfor sier vi sånt? Jeg skal ikke slenge meg noen steder. Jeg skal sette meg i sofaen, rettere sagt.) og trykke febrilsk på tv-kontrollen til jeg finner noe som er verdt å se på. Noe som fortjener at jeg bruker tiden min på. Det er nesten aldri noe på tvn. Rettelse: det er nesten aldri noe interessant på tvn.
C'est la vie, Liverpoolfans.
Sorry å måtte gni det inn, men: glory, glory Man United! Jeg er så glad. Veldig, veldig, veldig glad. Jeg bryr meg faktisk så mye om fotball, og i stua her er det ganske ampert når United spiller mot Liverpool. Jeg er Unitedfan til tusen, mens kjæresten min, Kaj, er vel den største Liverpoolsupporteren jeg vet av. Nå har faktisk Kaj forduftet fra stua; det gjorde han vel ti minutter før kampslutt. Sorry, Kaj. Jeg vet du er sinna nå, men du vet hva de sier; må de beste vinne.
Muhahahahaha... (Er det nå jeg skal geipe og lage grimaser mens jeg sier: nænænænæn næ, eller holde kjeft og leve på denne seieren med stille stolthet? Vel... NÆ NÆ NÆ NÆ NÆ NÆÆÆ!)
Muhahahahaha... (Er det nå jeg skal geipe og lage grimaser mens jeg sier: nænænænæn næ, eller holde kjeft og leve på denne seieren med stille stolthet? Vel... NÆ NÆ NÆ NÆ NÆ NÆÆÆ!)
Spørretime.
... og, nei, det er ikke jeg som skal få spørsmålene. Her er det jeg som stiller dem. Hadde vært veldig morsomt om du forteller din historie i kommentarfeltet under.
Dagens spørsmål er som følger:
Hva er ditt beste barndomsminne, og hvorfor?
Det er ingenting som er så morsomt å høre om som barndomsminner. Jeg elsker å få høre gode, morsomme, flaue, teite, rare, utrolige historier fra barndommen. Jeg vet at alle har mange historier som de bør dele med meg her. Jeg har ihvertfall mange flaue historier om hvordan jeg var som lita. Jeg var en skikkelig drittunge. Jeg lover. Hadde jeg møtt en unge som var som meg som barn hadde jeg antagelig blitt kjempeoppgitt. Jeg var masete, sta, kranglete, sint, til tider ganske ond, kontrollerende og hissig. Veldig, veldig, veldig hissig. Og, veldig sta. Hissig og sta er to sider av meg som ikke bør opptre samtidig. De passer ikke sammen, rett og slett. Om jeg er enten hissig eller sta kan jeg faktisk overleves, men sammen? Ikke en nubbsjans.
Mitt beste barndomsminne (eller, jeg vet ikke om det er mitt beste barndomsminne. Det var bare det første minnet som poppa inn i hodet mitt) er et minne som inneholder begge disse sidene av meg, faktisk. Kanskje tenker du at det er rart at i mitt beste barndomsminne var jeg både sta og hissig. Høres vel ikke ut som et godt minne, gjør det vel? Men, det er det. Jeg smiler alltid når jeg tenker tilbake på det.
Jeg var fire år, og bodde på en plass som heter Rabben her på Frøya. Butikken lå ca. fem hundre meter unna huset. Kanskje mer eller mindre, jeg er dårlig på å tippe avstander. Uansett, det var ganske lang vei til butikken for en fireåring. Det var vel kanskje derfor jeg insisterte på å gå dit alene. Fire år. Fem hundre meter. Butikken. Antagelig så jeg på dette som en pilgrimsreise, selv om jeg ikke ante hva det var på dette tidspunktet. Reisen ned til butikken var som et eventyr for meg. Spennende, farlig og noe som måtte gjøres av meg. Selvfølgelig ble jeg nekta å gå dit alene. Jeg var lita. Altfor ltia. Det kjørte biler på veien. Ikke så veldig mange biler, vel og merke, men en bil er i mange tilfeller nok. Sta og hissig som jeg var godtok jeg selvfølgelig ikke dette svaret. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden; den eventyrlige reisen ned til butikken var en reise jeg skulle ta. Enkelt og greit. Det var lett å forstå for en fireåring, men for to voksne mennesker var det uforståelig vanskelig, beskyttende som de var. Etter mye... la oss si "diskutering" (høres mye penere ut enn kjefting, hyling, grining, tårer og slemme ord fra munnen til en fireåring), fikk jeg faktisk lov. Jeg skulle ta reisen. Jeg skulle ta den alene.
Det jeg husker best (bortsett fra den teite butikkdama på Rimi som bøyde seg ned å sa "og hva skal så du ha, lille venn?" med grøtete babystemme til meg som om jeg var en liten drittunge, selvfølgelig. Jeg hata den dama i mange år etterpå. Jeg var da ikke en liten unge! Jeg var stor.), og det som gjør hele denne historien til et godt barndomsminne, er ansiktsuttrykkene til både mamma, pappa og tvillingbroren min som var halvt synlige gjennom det store vinduet hjemme. De stod i vinduet alle sammen, og venta på meg. Venta på meg; den store, flinke og stolte jenta som hadde gått til butikken alene for første gang.
Jeg tror nok grunnen til at jeg husker denne historia så godt er ganske enkel. Det er følelsen jeg husker så godt. Følelsen man får når man har beseiret noe. En følelse som jeg har følt mange ganger etter dette, men på en måte så var dette den første gangen (som jeg kan huske, vel og merke) jeg virkelig følte at jeg hadde klart noe. Jeg hadde tatt et stort steg, selv om føttene mine var ganske så små på den tiden.
Nå er jeg veldig spent på din historie! Ikke skuff meg. Vær så snill?
Dagens spørsmål er som følger:
Hva er ditt beste barndomsminne, og hvorfor?
Det er ingenting som er så morsomt å høre om som barndomsminner. Jeg elsker å få høre gode, morsomme, flaue, teite, rare, utrolige historier fra barndommen. Jeg vet at alle har mange historier som de bør dele med meg her. Jeg har ihvertfall mange flaue historier om hvordan jeg var som lita. Jeg var en skikkelig drittunge. Jeg lover. Hadde jeg møtt en unge som var som meg som barn hadde jeg antagelig blitt kjempeoppgitt. Jeg var masete, sta, kranglete, sint, til tider ganske ond, kontrollerende og hissig. Veldig, veldig, veldig hissig. Og, veldig sta. Hissig og sta er to sider av meg som ikke bør opptre samtidig. De passer ikke sammen, rett og slett. Om jeg er enten hissig eller sta kan jeg faktisk overleves, men sammen? Ikke en nubbsjans.
Mitt beste barndomsminne (eller, jeg vet ikke om det er mitt beste barndomsminne. Det var bare det første minnet som poppa inn i hodet mitt) er et minne som inneholder begge disse sidene av meg, faktisk. Kanskje tenker du at det er rart at i mitt beste barndomsminne var jeg både sta og hissig. Høres vel ikke ut som et godt minne, gjør det vel? Men, det er det. Jeg smiler alltid når jeg tenker tilbake på det.
Jeg var fire år, og bodde på en plass som heter Rabben her på Frøya. Butikken lå ca. fem hundre meter unna huset. Kanskje mer eller mindre, jeg er dårlig på å tippe avstander. Uansett, det var ganske lang vei til butikken for en fireåring. Det var vel kanskje derfor jeg insisterte på å gå dit alene. Fire år. Fem hundre meter. Butikken. Antagelig så jeg på dette som en pilgrimsreise, selv om jeg ikke ante hva det var på dette tidspunktet. Reisen ned til butikken var som et eventyr for meg. Spennende, farlig og noe som måtte gjøres av meg. Selvfølgelig ble jeg nekta å gå dit alene. Jeg var lita. Altfor ltia. Det kjørte biler på veien. Ikke så veldig mange biler, vel og merke, men en bil er i mange tilfeller nok. Sta og hissig som jeg var godtok jeg selvfølgelig ikke dette svaret. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden; den eventyrlige reisen ned til butikken var en reise jeg skulle ta. Enkelt og greit. Det var lett å forstå for en fireåring, men for to voksne mennesker var det uforståelig vanskelig, beskyttende som de var. Etter mye... la oss si "diskutering" (høres mye penere ut enn kjefting, hyling, grining, tårer og slemme ord fra munnen til en fireåring), fikk jeg faktisk lov. Jeg skulle ta reisen. Jeg skulle ta den alene.
Det jeg husker best (bortsett fra den teite butikkdama på Rimi som bøyde seg ned å sa "og hva skal så du ha, lille venn?" med grøtete babystemme til meg som om jeg var en liten drittunge, selvfølgelig. Jeg hata den dama i mange år etterpå. Jeg var da ikke en liten unge! Jeg var stor.), og det som gjør hele denne historien til et godt barndomsminne, er ansiktsuttrykkene til både mamma, pappa og tvillingbroren min som var halvt synlige gjennom det store vinduet hjemme. De stod i vinduet alle sammen, og venta på meg. Venta på meg; den store, flinke og stolte jenta som hadde gått til butikken alene for første gang.
Jeg tror nok grunnen til at jeg husker denne historia så godt er ganske enkel. Det er følelsen jeg husker så godt. Følelsen man får når man har beseiret noe. En følelse som jeg har følt mange ganger etter dette, men på en måte så var dette den første gangen (som jeg kan huske, vel og merke) jeg virkelig følte at jeg hadde klart noe. Jeg hadde tatt et stort steg, selv om føttene mine var ganske så små på den tiden.
Nå er jeg veldig spent på din historie! Ikke skuff meg. Vær så snill?
Dagen i dag - med ord. Bare ord.
I dag har jeg faktisk latt kameraet ligge. I hele dag. Det er ikke ofte. Føler meg litt rastløs. Føler at jeg har glemt noe. Jeg har for all del ikke glemt noe, jeg har latt være med vilje. Jeg har ikke hatt noe spesielt å ta bilder av. Selvfølgelig, jeg kunne ha tatt bilder av den fantastiske middagen jeg og Kaj fikk hos Brynjulf, mamma og brosjan, men kameraet lå hjemme og hvilte. Kameraet har hvilt altfor lenge nå. Syns nesten litt synd i det, og da har det gått pittebittelitt for langt, spør du meg.
Vel, middagen var, som jeg allerede har sagt, utrolig deilig. Lammelår med sånn god greie. Lammelår som de lager på matprat-reklamene. Herlig, herlig. Koselig middag. Ellers har jeg ikke gjort altfor mye i dag. Jeg har selvfølgelig tatt steget med å lage videoblogg - som skuffende nok ikke har fått altfor stor respons. Vel, jeg overlever nok, skal du se.
I morgen skal vi ha innflyttingsvors her. Gleder meg. Regner med det blir endel folk. Regner med kameraet blir mer hyppig brukt i morgen. Kanskje jeg skal la omverdenen få et lite innblikk i hvordan fester er på Frøya? Her festes det med stor F. Virkelig.
Dette er vel en av få innlegg uten bilder. Trist? Uinteressant? Jeg vet hvordan det er. Om det ikke er noe bilde aner man ikke hva som står. Skulle tro dette gjorde det mer spennende. Skulle tro man ble mer nysgjerrig på hva som står, men nei. Innlegg uten bilder får liten oppmerksomhet, selv fra meg. Jeg blafrer lett forbi innlegg uten bilder. Synd, men sant. Tror jeg går glipp av mange gode innlegg ved å være så overfladisk. Men, det er da ingen vits å slenge med et bilde bare for å ha et bilde her. Jeg får heller bygge opp bloggen over tid, helt til noen orker å også lese disse bildeløse innleggene. Av og til sier ikke et bilde mer enn tusen ord. Eller, av og til har man bare ikke det bildet som sier nok. Rett og slett.
Vel, middagen var, som jeg allerede har sagt, utrolig deilig. Lammelår med sånn god greie. Lammelår som de lager på matprat-reklamene. Herlig, herlig. Koselig middag. Ellers har jeg ikke gjort altfor mye i dag. Jeg har selvfølgelig tatt steget med å lage videoblogg - som skuffende nok ikke har fått altfor stor respons. Vel, jeg overlever nok, skal du se.
I morgen skal vi ha innflyttingsvors her. Gleder meg. Regner med det blir endel folk. Regner med kameraet blir mer hyppig brukt i morgen. Kanskje jeg skal la omverdenen få et lite innblikk i hvordan fester er på Frøya? Her festes det med stor F. Virkelig.
Dette er vel en av få innlegg uten bilder. Trist? Uinteressant? Jeg vet hvordan det er. Om det ikke er noe bilde aner man ikke hva som står. Skulle tro dette gjorde det mer spennende. Skulle tro man ble mer nysgjerrig på hva som står, men nei. Innlegg uten bilder får liten oppmerksomhet, selv fra meg. Jeg blafrer lett forbi innlegg uten bilder. Synd, men sant. Tror jeg går glipp av mange gode innlegg ved å være så overfladisk. Men, det er da ingen vits å slenge med et bilde bare for å ha et bilde her. Jeg får heller bygge opp bloggen over tid, helt til noen orker å også lese disse bildeløse innleggene. Av og til sier ikke et bilde mer enn tusen ord. Eller, av og til har man bare ikke det bildet som sier nok. Rett og slett.
Jakten etter en påsketradisjon.
Påsken er ikke lenger en høytid full av tradisjoner for meg. Det er lenge siden den var det, men jeg husker godt den lange og tålmodige jakten på påskeegget. Jakten var halve moroa. Da jeg fant egget ble jeg på en måte litt tom. Da var det ikke lenger noe gøy, for det å spise godteri har aldri vært noe som er gøy i mine øyne. Nei, etter jakta forsvant faktisk mer enn halve moroa. Det er vel kanskje derfor jeg og tvillingbroren min gjemte hverandres egg gang på gang på gang på gang, bare for å prøve å gjennskape den moroa som så uventet hadde forsvunnet.
Jeg savner påsken litt. Jeg savner jakten på påskeegget. Likevel føler jeg det ikke er noen vits å gjenoppta dette. Det blir aldri det samme. Det blir ikke som før, så hvorfor gidde? Jeg vil ikke ødelegge minner med å skape nye minner som ikke kommer til å bli like gode. Derfor må jeg finne en ny påsketradisjon jeg kan holde gående i mange år fremover. Jeg vil at det skal være en interessant tradisjon. En tradisjon jeg ikke glemmer til neste år, for det er faktisk et helt år til neste påske. Det må være noe spesielt. Det må være noe som passer meg, for dette er tross alt noe jeg gjør for meg selv.
Jeg vil at påsken skal bli noe annet for meg enn "bare" fri. (Misforstå meg ikke; jeg elsker å ha fri, og det faktum at påska gir fri fra både jobb og skole kommer aldri til å få mindre betydning.) Jeg vil at påska skal få meg til å smile. Jeg trenger virkelig en påsketradisjon som kan få meg til å glede meg til påska - og ikke bare til å ha fri. Jeg trenger en påsketradisjon som kan få meg til å si "god påske" igjen, i stedet for det jeg nå har begynt å si til folk: "god fri". Og det er akkurat her dere lesere (aner ikke hvor mange lesere jeg har, eller hvor mange av mine unike besøkende som "bare" er besøkende. Nok en gang; ikke misforstå. Jeg er svært takknemlig for at jeg både har lesere og besøkende.)
Har du et godt tips til en ny og spennede påsketradisjon for meg? En tradisjon som kan gjøre påska mi til litt mer påske. For å hjelpe deg vil jeg bare si at jeg er ateist. Kristendommen har ingen betydning for meg, så en kristen tradisjon kommer ikke på tale. (Ja, jeg er litt streng nå, men nå har jeg lov til å være litt egoistisk; det er mi påske jeg snakker om).
Jeg kan selvfølgelig gjemme et påskeegg selv, for så å måtte leite etter det. Jeg er absolutt distrè nok, men dette kommer nok til å stride mot tankene mine om å ikke bytte ut gamle minner med nye. Jeg trenger bedre forslag.
Takker på forhånd. Hadde vært fint med mange gode forslag.
Jeg savner påsken litt. Jeg savner jakten på påskeegget. Likevel føler jeg det ikke er noen vits å gjenoppta dette. Det blir aldri det samme. Det blir ikke som før, så hvorfor gidde? Jeg vil ikke ødelegge minner med å skape nye minner som ikke kommer til å bli like gode. Derfor må jeg finne en ny påsketradisjon jeg kan holde gående i mange år fremover. Jeg vil at det skal være en interessant tradisjon. En tradisjon jeg ikke glemmer til neste år, for det er faktisk et helt år til neste påske. Det må være noe spesielt. Det må være noe som passer meg, for dette er tross alt noe jeg gjør for meg selv.
Jeg vil at påsken skal bli noe annet for meg enn "bare" fri. (Misforstå meg ikke; jeg elsker å ha fri, og det faktum at påska gir fri fra både jobb og skole kommer aldri til å få mindre betydning.) Jeg vil at påska skal få meg til å smile. Jeg trenger virkelig en påsketradisjon som kan få meg til å glede meg til påska - og ikke bare til å ha fri. Jeg trenger en påsketradisjon som kan få meg til å si "god påske" igjen, i stedet for det jeg nå har begynt å si til folk: "god fri". Og det er akkurat her dere lesere (aner ikke hvor mange lesere jeg har, eller hvor mange av mine unike besøkende som "bare" er besøkende. Nok en gang; ikke misforstå. Jeg er svært takknemlig for at jeg både har lesere og besøkende.)
Har du et godt tips til en ny og spennede påsketradisjon for meg? En tradisjon som kan gjøre påska mi til litt mer påske. For å hjelpe deg vil jeg bare si at jeg er ateist. Kristendommen har ingen betydning for meg, så en kristen tradisjon kommer ikke på tale. (Ja, jeg er litt streng nå, men nå har jeg lov til å være litt egoistisk; det er mi påske jeg snakker om).
Jeg kan selvfølgelig gjemme et påskeegg selv, for så å måtte leite etter det. Jeg er absolutt distrè nok, men dette kommer nok til å stride mot tankene mine om å ikke bytte ut gamle minner med nye. Jeg trenger bedre forslag.
Takker på forhånd. Hadde vært fint med mange gode forslag.
Ikeabilen har vært her.
Eller, det var faktisk ikke en Ikeabil. Det var bare jeg som hadde forventet en Ikeabil. Egentlig så var det bare en stor postbil som kom kjørende hit med alle Ikeavarene våre klokka åtte i morrest. Stakkars postmann. Skuffende. Jeg som så for meg en stor, blå og gul trailer med en svensk Ikeamann i. Alt som kom var en stor, rød postbil med en trondhjemmer. Skuffende.
Uansett; Ikeabil (les: postbil) betyr garderobeskap! Som jeg gleder meg. Apropos gleder meg; gleder meg til jeg har så mange lesere at jeg får minst tjue kommentarer på et slikt innlegg. Kommentarer hvor folk skriver: "Å, så gøy! Skjønner at du gleder deg" og "Å, så fin tegning! Så flink du er med Paint, Drea!"
Det blir gøy, det!
(Illustrasjon: Drea. "Ikeabilen og Glad Ikeamann.")
Det blir gøy, det!
Søndagsluksus.
Her er dagens luksus (bilde 1). Føler jeg fortjener dette; det er søndag og snøen har på nytt lagt seg på bakken som ondskapen selv (bilde 2). Jeg trodde (nok en gang) at snøen hadde forsvunnet for godt... i alle fall for denne vinteren. Men, nok en gang må jeg føle skuffelsen av å se snøflakene fly forbi vinduet som tusenvis av ildfluer.
Må også fortelle om den planlagte København-turen jeg og Kaj har bestilt. 19. april fyker vi til Køben en tur; det betyr shopping og selvfølgelig Kaizerskonsert. Kaizers spiller nemlig på Vega, omtrent verdens stiligste konserthus etter min mening, 19.april. Sjalu? You should be!
Ellers har det vært en ganske rolig søndag. Mammaen til Kaj var innom en tur i dag. Vi fikk et fat som pappaen til Kaj har laget. Utrolig fint. Skal ta bilder av det og legge ut veldig straks nå. Det er veldig, veldig fint.
Etter det kom tante Ellen og sønnen hennes, Ingvar på tre år, på besøk også. Det var altså da jeg unnet meg denne gode kaka. Og selvfølgelig; druer. Hva er vel en søndag uten druer? Dette er virkelig søndagsluksus. Må også fortelle om den planlagte København-turen jeg og Kaj har bestilt. 19. april fyker vi til Køben en tur; det betyr shopping og selvfølgelig Kaizerskonsert. Kaizers spiller nemlig på Vega, omtrent verdens stiligste konserthus etter min mening, 19.april. Sjalu? You should be!
Pledd, Stratos og Top Model.
Huff. Det er alt jeg har å si. Huff. Det er til og med vanskelig å skrive på tastaturet. Knappene virker unormalt seige og treige. Ekkelt. Skummelt. Fyllesyk. Det er jeg nå. Da er det ekstra godt med stratso (som kanskje egentlig heter Stratos...), pledd og Top Model på TV'n. Og, selvfølgelig en kjæreste som virkelig bryr seg, som mobber litt, som sier at han elsker meg på tross av at jeg kom ravende hjem full og deilig i halvfem-tida i natt, og som ler av meg når jeg er forapt i Top Model med sjokolade smurt fint og jevnt rundt munnen. Det er virkelig godt. Det er faktisk alt jeg trenger.
Jeg tror dette blir en relativt rolig lørdag. Kaffe og kaker til mamma og kjæresten hennes, Brynjulf, klokka halv fem. Etter det blir det film, god middag og druer med Kaj. Rolig, avslappende og deilig lørdag.
Jeg tror dette blir en relativt rolig lørdag. Kaffe og kaker til mamma og kjæresten hennes, Brynjulf, klokka halv fem. Etter det blir det film, god middag og druer med Kaj. Rolig, avslappende og deilig lørdag.
Gårsdagens bowling.
Ja, i går spilte vi bowling. Vi var en gjeng på ni stykk, og gjett hvem som faktisk vant? Jo, riktig. Meg! Jeg vant. Tror nesten aldri jeg har vunnet mot så mange i bowling før, og det verste (eller det beste) med det hele er at jeg faktisk spilte ganske bra. Jeg endte opp med en sum på 184 (som du kan se på bildet under.), og er rimelig fornøyd med det. Ny personlig rekord, det! Var veldig morsomt å bowle. Lenge siden sist. Får satse på at det ikke blir like lenge til neste gang.
På det bildet nedenfor det ekte bilde ser du et bilde Kaj har redigert. Han prøver å skryte på seg seieren min. Sjaluper. (Bare et lite problem der, Kaj. Tell striker på rekka di, deretter teller du striker på rekka mi. Hm, I wonder who won!)
ETTER
På det bildet nedenfor det ekte bilde ser du et bilde Kaj har redigert. Han prøver å skryte på seg seieren min. Sjaluper. (Bare et lite problem der, Kaj. Tell striker på rekka di, deretter teller du striker på rekka mi. Hm, I wonder who won!)
FØR
ETTER
Helga.
Helga har vært fantastisk. Nei, helga er ikke ei tysk kjerring, men helga. Weekend. Det har virkelig vært ei relaxed helg.
Kom til byen på fredag. Sjekka inn på Rica Nidelven. (fint hotell forresten.) Dro deretter og spiste kinamat. Jeg elsker kinamat. Så ble det kino. Haha, morsom film som bør sees. Ikke en typisk amerikansk film; om det ikke hadde vært for at jeg lett skiller mellom det amerikanske, britiske og australske språket hadde jeg aldeles ikke trodd at denne filmen var amerikansk. Denne filmen hadde mer et britisk preg over seg, både med plottet og skuespillerne. Filmen heter "Lars and the real girl" og handler om Lars. Lars er en ensom og sjenert mann som finner, til alles store glede, kvinnen i sitt liv. Lars finner Bianca på nettet; men det er vel normalt i disse dager. Mange finner hverandre på nettet. Bianca snakker ikke særlig god engelsk, heller. Faktisk så snakker hun ikke i det hele tatt. Bianca er det man kaller ei "real doll"; ei svær dukke som er akkurat som et vanlig menneske. Selvfølgelig bortsett fra at hun ikke er levende.
Morsom film som bør sees! Morsom og koselig, og fikk faktisk terningkast 6 av VG. Godfilm!
På lørdag ble det shopping. Shopping betyr en hel del gåing. (Gåing? Rart ord, men kommer ikke på noen annen måte å skrive det på...). Gåing betyr krise for kneet mitt. Derfor er jeg stolt av å skryte over min utrolig stilige shoppingstil; nike treningssko, dongeribukse, singlett og svart genser. Pluss en veske, selvfølgelig. Og usminka fjes, og håret fikk legge seg dit det ville. Gud, jeg var nydelig. Så rimelig teit ut spør du meg, men who cares? Jeg bryr meg lite når jeg shopper. Synd jeg ikke fant så veldig mye å kjøpe, men bilder av det jeg faktisk fant kommer selvfølgelig senere. Fant selvfølgelig ikke det jeg lette etter heller. Typisk.
Etter noen timers gåing (hm... ser fremdeles utrolig rart ut det ordet der.) ga jeg opp. Jeg orka rett og slett ikke mer.
Jeg begynte å bevege meg fra torget til Nordre. Plana var å dra til King's Cross for å møte Kaj, men midt på torget var det selvfølgelig konserter. Glenn fra Idol stod på scenen da jeg spaserte forbi. Noe mer flaut har jeg aldri vært med på. Der står Glenn og roper: "Er det noe liiiiv i Trondheim?" og folket (eller personEN i entall?) svarer: "jaaaaa..". Det var så vidt man kunne høre et svar fra folket. Snakk om å drite seg ut på scenen. Flaut. For å ikke snakke om smilekonkurransen hans. Tviler på at vi trøndere smila så veldig mye til en teit Idol-deltaker kledd med lue og solbriller. Snakk om å være wannabe.
Jeg kom meg omsider til King's Cross for å møte Kaj. Der satt Kaj å så fotball. Liverpool. Blæh, skjønner ikke hvordan noen kan heie på det laget, men jeg må innrømme at det aldri har vært så godt å sette seg ned for å se på dem. Ikke på grunn av at de vant kampen, men på grunn av at jeg var så utrolig sliten i foten.
Vel, det var en liten oppsummering av helga. Har ihvertfall hatt ei knallhelg.
Nå skal jeg og Kaj straks gå en tur med Sala, og deretter blir det bowling på Hitra med en gjeng. Gøy, gøy!
Så, da må jeg bare minne på at bilder av mine kjøp kommer senere!
Kom til byen på fredag. Sjekka inn på Rica Nidelven. (fint hotell forresten.) Dro deretter og spiste kinamat. Jeg elsker kinamat. Så ble det kino. Haha, morsom film som bør sees. Ikke en typisk amerikansk film; om det ikke hadde vært for at jeg lett skiller mellom det amerikanske, britiske og australske språket hadde jeg aldeles ikke trodd at denne filmen var amerikansk. Denne filmen hadde mer et britisk preg over seg, både med plottet og skuespillerne. Filmen heter "Lars and the real girl" og handler om Lars. Lars er en ensom og sjenert mann som finner, til alles store glede, kvinnen i sitt liv. Lars finner Bianca på nettet; men det er vel normalt i disse dager. Mange finner hverandre på nettet. Bianca snakker ikke særlig god engelsk, heller. Faktisk så snakker hun ikke i det hele tatt. Bianca er det man kaller ei "real doll"; ei svær dukke som er akkurat som et vanlig menneske. Selvfølgelig bortsett fra at hun ikke er levende.
Morsom film som bør sees! Morsom og koselig, og fikk faktisk terningkast 6 av VG. Godfilm!
På lørdag ble det shopping. Shopping betyr en hel del gåing. (Gåing? Rart ord, men kommer ikke på noen annen måte å skrive det på...). Gåing betyr krise for kneet mitt. Derfor er jeg stolt av å skryte over min utrolig stilige shoppingstil; nike treningssko, dongeribukse, singlett og svart genser. Pluss en veske, selvfølgelig. Og usminka fjes, og håret fikk legge seg dit det ville. Gud, jeg var nydelig. Så rimelig teit ut spør du meg, men who cares? Jeg bryr meg lite når jeg shopper. Synd jeg ikke fant så veldig mye å kjøpe, men bilder av det jeg faktisk fant kommer selvfølgelig senere. Fant selvfølgelig ikke det jeg lette etter heller. Typisk.
Etter noen timers gåing (hm... ser fremdeles utrolig rart ut det ordet der.) ga jeg opp. Jeg orka rett og slett ikke mer.
Jeg begynte å bevege meg fra torget til Nordre. Plana var å dra til King's Cross for å møte Kaj, men midt på torget var det selvfølgelig konserter. Glenn fra Idol stod på scenen da jeg spaserte forbi. Noe mer flaut har jeg aldri vært med på. Der står Glenn og roper: "Er det noe liiiiv i Trondheim?" og folket (eller personEN i entall?) svarer: "jaaaaa..". Det var så vidt man kunne høre et svar fra folket. Snakk om å drite seg ut på scenen. Flaut. For å ikke snakke om smilekonkurransen hans. Tviler på at vi trøndere smila så veldig mye til en teit Idol-deltaker kledd med lue og solbriller. Snakk om å være wannabe.
Jeg kom meg omsider til King's Cross for å møte Kaj. Der satt Kaj å så fotball. Liverpool. Blæh, skjønner ikke hvordan noen kan heie på det laget, men jeg må innrømme at det aldri har vært så godt å sette seg ned for å se på dem. Ikke på grunn av at de vant kampen, men på grunn av at jeg var så utrolig sliten i foten.
Vel, det var en liten oppsummering av helga. Har ihvertfall hatt ei knallhelg.
Nå skal jeg og Kaj straks gå en tur med Sala, og deretter blir det bowling på Hitra med en gjeng. Gøy, gøy!
Så, da må jeg bare minne på at bilder av mine kjøp kommer senere!
Hotellweekend i Trondheim.
Ja, nå skal jeg og Kaj snart kjøre til Trondheim. Skal shoppe, slappe av på hotell, dra på kino osv. En virkelig slappe-av-helg, med andre ord. Det blir utrolig godt. Vært mye stress med flytting og opersjoner i den siste tiden, så en rolig, avslappende helg med kjæresten trengs virkelig. En datafri sådan, så det blir lite (les: null) blogging i helga. Desverre. Tror det kommer til å bli hardt. Får abstinenser allerede. Men, skal komme med sammendrag av helga på søndag. Det lover jeg! Da blir det antagelig endel bilder.
Vel, nå kommer Tina (min bestevenninne som du kan finne her) for å få nøkkelen til huset. Hun skal passe Sala for oss. At jeg tørr å la disse to "partyanimalsn" være alene skjønner jeg ikke... Alle som skal på Sistranda i helga; beware! I warned you...
Vel, nå kommer Tina (min bestevenninne som du kan finne her) for å få nøkkelen til huset. Hun skal passe Sala for oss. At jeg tørr å la disse to "partyanimalsn" være alene skjønner jeg ikke... Alle som skal på Sistranda i helga; beware! I warned you...
Sala og meg.
Dette er et bilde av meg og hunden min, Sala. Sala er en skikkelig kosehund. En golden retriever. Dette bildet er ganske gammelt, men jeg liker det så godt. Sala ser så majestetisk ut. Jeg... jeg ser bare ut som meg, jeg.
Vel, vel. Nå skal jeg spise litt kvelds, og etter det skal jeg se Green Wing. Nynedlastet serie som visstnok skal være ganske bra. Jeg kommer antagelig tilbake med min mening en annen gang. Jeg har nesten alltid en mening om det meste.
Vel, vel. Nå skal jeg spise litt kvelds, og etter det skal jeg se Green Wing. Nynedlastet serie som visstnok skal være ganske bra. Jeg kommer antagelig tilbake med min mening en annen gang. Jeg har nesten alltid en mening om det meste.
Fulle, sinte mennesker.
Først og fremst må jeg fortelle om hva som vekte meg fra min dype søvn i tretida i natt. Naboen (vi* bor i tomannsbolig, så naboen er vegg i vegg med oss.) hadde fest i gårkveld. En fest som skulle vise seg å vare til klokka halv elleve denne morgenen. Det gjør faktisk ingenting for meg; jeg sover like godt uansett hvor jeg er og hva som skjer. Nesten, i hvertfall. Våkna som sagt i tretida. Da var det et kjærestepar som krangla rett utenfor soveromsvinduet vårt. De ropte og hylte på den måten bare trøndere kan. Bannordene fløy frem og tilbake. Dette skulle vise seg å gi meg latterkrampe. Jeg vet hvem paret er; jeg har hørt de krangle før for å si det sånn. Det hender tydeligvis ikke sjelden.
Uansett; dette paret var virkelig sinte. Fulle og sinte. Fulle og sinte mennesker sier utrolig mye rart som lett kan misoppfattes til noe helt annet enn det er. Som f.eks. dette. Mr.X (de må da vel få være anonyme, på tross av at omtrent hele nabolaget garantert hørte hvert ord av det som ble ropt) ropte plutselig, unnskyld språket, "langt oppi rævhullet!" (rompehullet, om du ikke forstod det). Dette ropte han et par ganger mens kjæresten skreik, gråt og ropte at det gjorde vondt. Hvordan skal man tolke dette...? Jeg fikk virkelig mine egne tanker om hva som foregikk ute på gårdsplassen da Mr.Xs kjæreste skreik og gråt for at det var kaldt. Veldig, veldig kaldt var det. Hun frøys. Underlig, underlig.
Ikke lenge etter alt dette ropte Mr.X til den skrikende dama si: "Du tror jeg er rasist du, men jeg har faktisk fadderbarn!" Hysterisk morsomt for meg som var aldeles overtrøtt, og aldeles edru. Spesielt siden jeg vet at dette mennesket har banket opp innvandrere på grunn av hudfargen deres.
*Vi er meg, kjæresten min, Kaj,. og hunden vår Sala. En superduperfin golden retriever.
Over til noe helt annet.
Jeg vet at jeg lovte outfitbilder, men desverre så rakk jeg ikke ta bilder på fredagen, og jeg gidder ikke ta på meg alle klærne jeg hadde på bare for å ta bilder. Det orker jeg rett og slett ikke, spesielt ikke i dag. Har vært på dansing i dag også, og har gjort like lite som dagen før, bortsett fra at i dag styrte jeg musikken i stedet for å filme dansinga. That's it. Det var alt jeg gjorde. Skremmende lite, og ikke minst deprimerende lite. Jeg har så veldig, veldig lyst til å danse!
Nå har jeg atlså kommet meg hjem. Har nettopp spist en hjemmelaget kyllingsalat. Hjemmelaget = ikke kjøpt i salatbar på butikken. Godis, godis.
Nå skal jeg snart se film med brosjan, så hejdå.
Klem
Uansett; dette paret var virkelig sinte. Fulle og sinte. Fulle og sinte mennesker sier utrolig mye rart som lett kan misoppfattes til noe helt annet enn det er. Som f.eks. dette. Mr.X (de må da vel få være anonyme, på tross av at omtrent hele nabolaget garantert hørte hvert ord av det som ble ropt) ropte plutselig, unnskyld språket, "langt oppi rævhullet!" (rompehullet, om du ikke forstod det). Dette ropte han et par ganger mens kjæresten skreik, gråt og ropte at det gjorde vondt. Hvordan skal man tolke dette...? Jeg fikk virkelig mine egne tanker om hva som foregikk ute på gårdsplassen da Mr.Xs kjæreste skreik og gråt for at det var kaldt. Veldig, veldig kaldt var det. Hun frøys. Underlig, underlig.
Ikke lenge etter alt dette ropte Mr.X til den skrikende dama si: "Du tror jeg er rasist du, men jeg har faktisk fadderbarn!" Hysterisk morsomt for meg som var aldeles overtrøtt, og aldeles edru. Spesielt siden jeg vet at dette mennesket har banket opp innvandrere på grunn av hudfargen deres.
*Vi er meg, kjæresten min, Kaj,. og hunden vår Sala. En superduperfin golden retriever.
Over til noe helt annet.
Jeg vet at jeg lovte outfitbilder, men desverre så rakk jeg ikke ta bilder på fredagen, og jeg gidder ikke ta på meg alle klærne jeg hadde på bare for å ta bilder. Det orker jeg rett og slett ikke, spesielt ikke i dag. Har vært på dansing i dag også, og har gjort like lite som dagen før, bortsett fra at i dag styrte jeg musikken i stedet for å filme dansinga. That's it. Det var alt jeg gjorde. Skremmende lite, og ikke minst deprimerende lite. Jeg har så veldig, veldig lyst til å danse!
Nå har jeg atlså kommet meg hjem. Har nettopp spist en hjemmelaget kyllingsalat. Hjemmelaget = ikke kjøpt i salatbar på butikken. Godis, godis.
Klem
Kontakt Drea.
For å kontakte Drea om generelle ting:
dreakarlsen@hotmail.com
For å kontakte Drea om webshoppen:
dreasshop@hotmail.com
dreakarlsen@hotmail.com
For å kontakte Drea om webshoppen:
dreasshop@hotmail.com
I disse nattetimer.
Ja, jeg veit at det begynner å bli seint. Men, jeg får ikke sove. Jeg vil ikke sove. Det er først når man sitter oppe om natten man finner ut at natten faktisk har like mange timer som dagen. Det er først når man sitter våken i flere nattetimer at man tenker over at sekundene går like treigt også i disse timene. Når man er våken om natten forstår man plutselig at natten ikke bare forsvinner. Man forstår plutselig at man sover lenger enn man tror, lenger enn det som regel føles som. Jeg forstår plutselig at jeg ikke har noen grunn til å føle meg trøtt om morgenen; jeg har tross alt sovet bort mange, mange timer og mange, mange minutter.
Nå sitter jeg i disse klærne (se bildet under...) og "daffer". "Daffer" er mitt ord på å slappe av, høre musikk og se på klær på nettet. Jeg gjør vel kanskje ikke så mye fornuftig, men hva i all verden kan man gjøre klokka halv tre om natta som er fornuftig? Sove? Tja, kanskje. Godt forslag.
Vel, nå skal jeg faktisk lalle. (Lalle er mitt ord for å sove. Ja, jeg veit at det ikke bare er mitt ord, men jeg regner med de fleste attenåringer har slutta å si det forlengst. Jeg hadde også det for mange, mange år siden. Men mange, mange år før det brukte jeg lalle. Da skulle jeg "lalle". Det var alltid "lalletid".
Nå heter det ikke "finne senga" eller " jeg skal legge meg" for min del lenger. Det heter "lalle". Lalle is back. Kanskje er det etter barndommens frihet og uvitenhet om livets utfordringer jeg lengter etter. Hvem vet. Det har uansett ingen betydning. "Lalle" it is.)
God natt og sov godt.
Nå sitter jeg i disse klærne (se bildet under...) og "daffer". "Daffer" er mitt ord på å slappe av, høre musikk og se på klær på nettet. Jeg gjør vel kanskje ikke så mye fornuftig, men hva i all verden kan man gjøre klokka halv tre om natta som er fornuftig? Sove? Tja, kanskje. Godt forslag.
Vel, nå skal jeg faktisk lalle. (Lalle er mitt ord for å sove. Ja, jeg veit at det ikke bare er mitt ord, men jeg regner med de fleste attenåringer har slutta å si det forlengst. Jeg hadde også det for mange, mange år siden. Men mange, mange år før det brukte jeg lalle. Da skulle jeg "lalle". Det var alltid "lalletid".
Nå heter det ikke "finne senga" eller " jeg skal legge meg" for min del lenger. Det heter "lalle". Lalle is back. Kanskje er det etter barndommens frihet og uvitenhet om livets utfordringer jeg lengter etter. Hvem vet. Det har uansett ingen betydning. "Lalle" it is.)
God natt og sov godt.
